Chang’e 7 skal lete etter vannis på Månens mørkeste steder

Chang’e 7 er Kinas kommende ubemannede ferd til Månens sørpol. Hovedmålet er å finne ut om det finnes tilgjengelig vannis i områder som ligger i permanent skygge, særlig i nærheten av Shackleton-krateret. Oppskytningen er planlagt til 24. august 2026 fra Wenchang-oppskytingssenteret på Hainan, med en Long March 5-rakett. Dersom planen holder, vil dette bli Kinas teknisk mest komplekse måneferd så langt. Påstanden om at oppdraget er «det mest ambisiøse robotoppdraget til Månen noensinne», er derimot en vurdering – ikke et etablert faktum.

Fire hovedkomponenter – og en krevende destinasjon

Chang’e 7 skal bestå av en kretsløpssonde, en landingssonde, en rover og en liten hoppende mini-sonde. Enkelte omtaler oppdraget som bestående av fem elementer, fordi de internasjonale forskningsinstrumentene telles separat. De sentrale romfartøytypene er likevel disse fire.

Etter ankomsten til månebane skal kretsløpssonden kartlegge området, før landingssonden etter planen setter kurs mot den solbelyste kanten av Shackleton-krateret. En slik plassering kan gi tilgang til terreng nær de permanent skyggelagte delene av krateret, samtidig som landeren får bedre lysforhold enn nede i krateret.

Derfor er den hoppende sonden viktig

Månens sørpol er et av de mest krevende områdene å utforske. Mange kratere har bratte sider, svært lave temperaturer og lite eller intet sollys. En vanlig hjulgående rover vil derfor kunne få problemer med både fremkommelighet, strømforsyning og kommunikasjon.

Mini-sonden skal i stedet kunne bevege seg ved hjelp av kontrollerte, støtdempede hopp. Det kan gjøre det mulig å nå eller ta prøver fra terreng som ellers er vanskelig tilgjengelig. Sammen skal kretsløpssonden, landeren, roveren og hopperen samle fjernmålte data og målinger direkte på overflaten for å lete etter is og andre flyktige stoffer.

Internasjonale instrumenter om bord

Kinas romfartsmyndighet opplyser at forskningsinstrumenter til oppdraget er utviklet med bidrag fra Egypt, Bahrain, Italia, Russland, Sveits, Thailand og International Lunar Observatory Association.

Blant instrumentene er italienske laserreflektorer, som skal bidra til svært presise målinger og navigasjon, og russiske instrumenter for å undersøke støv og plasma nær overflaten. Oppdraget skal også ha med et astronomisk teleskop som skal gjøre fargebaserte astronomiske observasjoner fra Månen.

Et forarbeid til Kinas måneplaner

Chang’e 7 handler ikke bare om å finne vannis. Oppdraget er også et rekognoseringssteg for Kinas planlagte International Lunar Research Station, en forskningsstasjon på Månen som Kina ønsker å utvikle sammen med internasjonale partnere.

Den neste ferden, Chang’e 8, er planlagt rundt 2028 og skal blant annet teste teknologi for å bruke lokale ressurser og bygge infrastruktur på Månen. Til sammen støtter oppdragene Kinas uttalte mål om å sende mennesker til Månen innen 2030.

Måneferden som folk følger fra bakken

Oppskytningen kommer samtidig som romfart har fått en stadig tydeligere plass i kinesisk reiseliv og populærkultur. Reuters har rapportert om tusenvis av mennesker som samles på strendene på Hainan for å se oppskytninger fra Wenchang. Romtemaet dukker også opp i turistattraksjoner, blant annet gjennom astronautdrakter som kan leies i Wulanhada vulkanpark i Indre Mongolia og astronautmotiver ved kulturarenaer i Beijing.

Den største utfordringen for Chang’e 7 blir likevel ikke bare å nå Månens sørpol. Oppdraget må koordinere flere bevegelige og kretsende systemer i et landskap med begrenset belysning, ekstrem kulde, krevende kommunikasjon og usikker fordeling av is.

En vellykket ferd vil derfor være både et vitenskapelig oppdrag og en praktisk prøve på hvordan Kina kan gjennomføre fremtidige robot- og bemannede ekspedisjoner ved Månens sørpol.