Wall Street-nedturen satte derfor en defensiv tone for handelen i Asia. Høyere lånekostnader skapte samtidig bekymring for at forbruket og bedriftenes investeringer kan svekkes. Svakere salgsvekst hos Walmart bidro til nye spørsmål om hvor robust den amerikanske forbrukeren er.
Det amerikanske finansdepartementet hadde kunngjort at det minst ville doble den maksimale størrelsen på tilbakekjøpene av langsiktige statsobligasjoner, fra 2 til minst 4 milliarder dollar per operasjon. Tiltaket gjelder obligasjoner med løpetid på 10–20 år og 20–30 år, og skulle etter planen starte 9. september.
Nyheten bidro først til lavere lange renter og en oppgang i asiatiske aksjer dagen før. Lettelsen ble imidlertid kortvarig. Investorer stilte spørsmål ved om tilbakekjøpene var omfattende nok til å håndtere de underliggende problemene i obligasjonsmarkedet – blant annet inflasjonsfrykt og mengden amerikansk statsgjeld som private investorer må absorbere.
Rentene steg deretter igjen. Renten på den amerikanske tiåringen gikk over 4,70 prosent i torsdagens handel, mens også 30-årsrenten økte. Det viste hvorfor markedet oppfattet tiltaket som likviditetsstøtte, ikke som en løsning på de finanspolitiske og inflasjonsrelaterte utfordringene.
Oljeprisene ga markedet et ekstra bekymringselement. Spenningen knyttet til Iran var fortsatt uløst, og diplomatiske forsøk hadde ikke gitt et raskt gjennombrudd. Brent-oljen hadde tidligere i uken steget over 91 dollar fatet etter at våpenhvilen utløp og håpet om en rask diplomatisk løsning ble svekket.
Dyrere energi kan løfte den samlede inflasjonen og svekke husholdningenes kjøpekraft. Samtidig kan høyere energikostnader presse bedriftenes marginer og gjøre sentralbankene mer forsiktige med rentekutt. For aksjemarkedet skaper det en krevende kombinasjon: svakere vekstforventninger samtidig som avkastningskravet øker.
Japanske inflasjonstall forsterket bekymringen i obligasjonsmarkedet. Samlet konsumprisvekst steg fra 1,6 prosent i juni til 1,9 prosent i juli, mens kjerneinflasjonen – som utelukker fersk mat, men inkluderer energi – økte til 1,8 prosent.
Separate tall for produsentprisene viste en årlig engrosinflasjon på 7,2 prosent i juli. Det holdt forventningene om at Bank of Japan kan heve renten i september levende. En mindre ekspansiv japansk sentralbank vil kunne gi høyere innenlandske renter og legge ytterligere press på japanske aksjer, samtidig som investorene allerede reagerte på den globale renteoppgangen.
Inflasjonstallene betyr ikke at en renteheving er garantert. Kjerneinflasjonen lå fortsatt under Bank of Japans mål på 2 prosent, og tidspunktet og størrelsen på en eventuell endring vil avhenge av nye nøkkeltall og sentralbankens egen vurdering.
Den kortsiktige utviklingen avhenger av om oppgangen i renter og oljepriser roer seg. Tre begivenheter blir særlig viktige:
Hovedbildet var dermed at asiatiske børser reagerte på et problem på tvers av aktivaklasser: Obligasjoner signaliserte høyere langsiktige finansieringskostnader, oljeprisene holdt inflasjonsfrykten varm, og aksjene måtte samtidig forsvare høye verdsettelser.
Stabiliserte amerikanske statsrenter, mindre uro rundt Iran eller betryggende inflasjonstall kan gi markedene støtte. Uten slike signaler vil særlig japanske, sørkoreanske og andre teknologitunge aksjemarkeder fortsatt være følsomme for nye renteoppganger.