Volkswagen har allerede inngått avtaler om å redusere bemanningen med rundt 50 000 stillinger i konsernet, blant annet i datterselskapene Audi og Porsche. Ytterligere 50 000 stillinger vurderes som én mulig måte å kompensere for selskapets kostnadsulempe på. Det kan i så fall bety en samlet reduksjon på rundt 100 000 stillinger.

Blume understreker imidlertid at de ekstra 50 000 ikke er et fast mål. Beregningen bygger på hva det i teorien ville kreve å redusere Volkswagens indirekte kostnader til et nivå på linje med konkurrentenes, samtidig som man legger til grunn at arbeidskostnadene ellers ikke endres. I praksis kan sparepakken derfor bestå av en kombinasjon av bemanningskutt, endringer i produktutvalget, lavere kapasitet og en ny organisasjonsstruktur.

Et stort kostnadsgap og en svak driftsmargin

Blume sier at Volkswagens indirekte kostnader fortsatt ligger mer enn 30 prosent over nivået hos sammenlignbare selskaper. Konsernet må derfor redusere den strukturelle kostnadsulempen for å kunne konkurrere mer effektivt.

Lønnsomheten er en annen del av problemet. Blume har omtalt en driftsavkastning under 4 prosent – rapportert til rundt 3,8 prosent – som respektabel i et krevende marked, men utilstrekkelig på lang sikt til å finansiere ny teknologi, nye produkter og produksjonsanlegg.

Det forklarer hvorfor ledelsen kobler omorganiseringen til Volkswagens fremtidige investeringsevne, og ikke bare til et behov for å håndtere svakere resultater på kort sikt. Reuters rapporterte at konsernets driftsresultat falt til 8,9 milliarder euro i 2025. For 2026 ventet Volkswagen en driftsmargin på rundt 4–5 prosent, etter en margin på 2,8 prosent året før.

Konkurransepresset bak omleggingen

Volkswagen møter flere utfordringer samtidig:

• Kinesiske bilprodusenter vokser i Europa. Kinesiske merker satser stadig sterkere i Volkswagens hjemmemarked og øker presset på pris, teknologi og elbiler.
• Kina blir mindre lønnsomt. Volkswagens viktige virksomhet i Kina er under press fordi lokale konkurrenter tar større markedsandeler og markedsforholdene svekkes.
• Amerikansk toll øker kostnadene. Importavgifter i USA tynger lønnsomheten i tillegg til de øvrige konkurranseutfordringene.
• For høy kapasitet i Europa. Lavere overskudd og overkapasitet gjør det vanskeligere å opprettholde hele fabrikknettverket med en produksjon som er høy nok til å være konkurransedyktig.

Blumes hovedbudskap er at Volkswagen må kutte kostnadene ytterligere for å beholde evnen til å konkurrere og investere i takt med at bilmarkedet endrer seg.

Fire tyske fabrikker har en usikker fremtid

Blume har sagt at Volkswagen ikke forventer at fabrikkene i Emden, Hannover, Zwickau og Neckarsulm vil oppnå en konkurransedyktig høy kapasitetsutnyttelse gjennom 2030-årene.

Det betyr ikke at nedleggelser er endelig besluttet. Rapporteringen sier at det ikke var tatt noen avgjørelse om konkrete fabrikkstenginger, selv om tidligere forslag til omorganisering har inkludert muligheten for å legge ned fire tyske anlegg.

Dermed handler saken ikke bare om antall arbeidsplasser. Fabrikker som over tid blir stående med lav utnyttelse, kan tvinge Volkswagen til å vurdere hvor ulike modeller skal bygges, hvor mye produksjonskapasitet konsernet skal beholde, og om de enkelte anleggene kan få nye oppgaver.

Kutt i modeller, kapasitet og organisasjon

Den foreslåtte omleggingen handler om mer enn bemanning. Tiltak som er diskutert eller tidligere omtalt, omfatter blant annet:

• å redusere antallet bilmodeller;
• å kutte produksjonskapasiteten;
• å fjerne eller omorganisere parallelle og administrative strukturer; og
• å skille ut eller omdanne enkelte virksomhetsområder.

Familiene som kontrollerer Volkswagen, har også bedt selskapets ulike interessenter om å støtte en mer omfattende omorganisering. En endelig plan må derfor balansere hensynene til ledelsen, de ansatte, fagforeningene, representantskapet og delstaten Niedersachsen.

Dette skjer videre

Neste fase ventes å bestå av direkte møter med de ansatte og nye beslutninger i selskapets styrende organer. Blume skulle besøke fabrikker som anses som utsatt i omstillingsplanen. Bedriftsrådet har også satt opp ekstraordinære allmøter i august, der de ansatte får anledning til å stille konsernsjefen spørsmål direkte.

Det var planlagt møter ved hovedkontoret i Wolfsburg 25. august og ved fabrikkene i Emden og Zwickau 26. august.

Volkswagens representantskap skulle etter planen fortsette behandlingen av omstillingsplanen 4. september.

Det viktigste å ta med seg

Volkswagen har ikke kunngjort et ferdig program for nøyaktig 50 000 nye oppsigelser. Blume bruker tallet for å illustrere størrelsen på innsparingen som kan være nødvendig for å lukke et betydelig kostnadsgap. Konsekvensene kan likevel bli omfattende: Sammen med de allerede avtalte kuttene kan den omtalte omorganiseringen i teorien omfatte rundt 100 000 stillinger. Samtidig risikerer fire tyske fabrikker å forbli underutnyttet gjennom 2030-årene.

Det endelige antallet stillingskutt, fremtiden til de enkelte fabrikkene og utformingen av den bredere omorganiseringen vil avhenge av forhandlinger og beslutninger i representantskapet.

Volkswagen har allerede inngått avtaler om å redusere bemanningen med rundt 50 000 stillinger i konsernet, blant annet i datterselskapene Audi og Porsche. Ytterligere 50 000 stillinger vurderes som én mulig måte å kompensere for selskapets kostnadsulempe på. Det kan i så fall bety en samlet reduksjon på rundt 100 000 stillinger.

Blume understreker imidlertid at de ekstra 50 000 ikke er et fast mål. Beregningen bygger på hva det i teorien ville kreve å redusere Volkswagens indirekte kostnader til et nivå på linje med konkurrentenes, samtidig som man legger til grunn at arbeidskostnadene ellers ikke endres. I praksis kan sparepakken derfor bestå av en kombinasjon av bemanningskutt, endringer i produktutvalget, lavere kapasitet og en ny organisasjonsstruktur.

Et stort kostnadsgap og en svak driftsmargin

Blume sier at Volkswagens indirekte kostnader fortsatt ligger mer enn 30 prosent over nivået hos sammenlignbare selskaper. Konsernet må derfor redusere den strukturelle kostnadsulempen for å kunne konkurrere mer effektivt.

Lønnsomheten er en annen del av problemet. Blume har omtalt en driftsavkastning under 4 prosent – rapportert til rundt 3,8 prosent – som respektabel i et krevende marked, men utilstrekkelig på lang sikt til å finansiere ny teknologi, nye produkter og produksjonsanlegg.

Det forklarer hvorfor ledelsen kobler omorganiseringen til Volkswagens fremtidige investeringsevne, og ikke bare til et behov for å håndtere svakere resultater på kort sikt. Reuters rapporterte at konsernets driftsresultat falt til 8,9 milliarder euro i 2025. For 2026 ventet Volkswagen en driftsmargin på rundt 4–5 prosent, etter en margin på 2,8 prosent året før.

Konkurransepresset bak omleggingen

Volkswagen møter flere utfordringer samtidig:

• Kinesiske bilprodusenter vokser i Europa. Kinesiske merker satser stadig sterkere i Volkswagens hjemmemarked og øker presset på pris, teknologi og elbiler.
• Kina blir mindre lønnsomt. Volkswagens viktige virksomhet i Kina er under press fordi lokale konkurrenter tar større markedsandeler og markedsforholdene svekkes.
• Amerikansk toll øker kostnadene. Importavgifter i USA tynger lønnsomheten i tillegg til de øvrige konkurranseutfordringene.
• For høy kapasitet i Europa. Lavere overskudd og overkapasitet gjør det vanskeligere å opprettholde hele fabrikknettverket med en produksjon som er høy nok til å være konkurransedyktig.

Blumes hovedbudskap er at Volkswagen må kutte kostnadene ytterligere for å beholde evnen til å konkurrere og investere i takt med at bilmarkedet endrer seg.

Fire tyske fabrikker har en usikker fremtid

Blume har sagt at Volkswagen ikke forventer at fabrikkene i Emden, Hannover, Zwickau og Neckarsulm vil oppnå en konkurransedyktig høy kapasitetsutnyttelse gjennom 2030-årene.

Det betyr ikke at nedleggelser er endelig besluttet. Rapporteringen sier at det ikke var tatt noen avgjørelse om konkrete fabrikkstenginger, selv om tidligere forslag til omorganisering har inkludert muligheten for å legge ned fire tyske anlegg.

Dermed handler saken ikke bare om antall arbeidsplasser. Fabrikker som over tid blir stående med lav utnyttelse, kan tvinge Volkswagen til å vurdere hvor ulike modeller skal bygges, hvor mye produksjonskapasitet konsernet skal beholde, og om de enkelte anleggene kan få nye oppgaver.

Kutt i modeller, kapasitet og organisasjon

Den foreslåtte omleggingen handler om mer enn bemanning. Tiltak som er diskutert eller tidligere omtalt, omfatter blant annet:

• å redusere antallet bilmodeller;
• å kutte produksjonskapasiteten;
• å fjerne eller omorganisere parallelle og administrative strukturer; og
• å skille ut eller omdanne enkelte virksomhetsområder.

Familiene som kontrollerer Volkswagen, har også bedt selskapets ulike interessenter om å støtte en mer omfattende omorganisering. En endelig plan må derfor balansere hensynene til ledelsen, de ansatte, fagforeningene, representantskapet og delstaten Niedersachsen.

Dette skjer videre

Neste fase ventes å bestå av direkte møter med de ansatte og nye beslutninger i selskapets styrende organer. Blume skulle besøke fabrikker som anses som utsatt i omstillingsplanen. Bedriftsrådet har også satt opp ekstraordinære allmøter i august, der de ansatte får anledning til å stille konsernsjefen spørsmål direkte.

Det var planlagt møter ved hovedkontoret i Wolfsburg 25. august og ved fabrikkene i Emden og Zwickau 26. august.

Volkswagens representantskap skulle etter planen fortsette behandlingen av omstillingsplanen 4. september.

Det viktigste å ta med seg

Volkswagen har ikke kunngjort et ferdig program for nøyaktig 50 000 nye oppsigelser. Blume bruker tallet for å illustrere størrelsen på innsparingen som kan være nødvendig for å lukke et betydelig kostnadsgap. Konsekvensene kan likevel bli omfattende: Sammen med de allerede avtalte kuttene kan den omtalte omorganiseringen i teorien omfatte rundt 100 000 stillinger. Samtidig risikerer fire tyske fabrikker å forbli underutnyttet gjennom 2030-årene.

Det endelige antallet stillingskutt, fremtiden til de enkelte fabrikkene og utformingen av den bredere omorganiseringen vil avhenge av forhandlinger og beslutninger i representantskapet.