Met Office advarer om historisk kraftig El Niño

Samtidig er sammenligningen med 1800-tallet en historisk vurdering av prognosen – ikke en ferdig måling av hvor sterkt fenomenet faktisk blir. Den mest intense fasen ligger fortsatt frem i tid, og prognosene kan endre seg når nye observasjoner kommer til.

Når ventes El Niño å nå toppen?

De sterkeste forholdene ventes i løpet av den nordlige halvkules høst og vinter i 2026–27. Effekten på den globale middeltemperaturen kan likevel merkes tydelig også gjennom 2027. Havoppvarmingen og påvirkningen på den globale temperaturen når ikke nødvendigvis toppen samtidig.

Met Office har allerede pekt på økt sannsynlighet for El Niño-forhold i det sentrale tropiske Stillehavet, særlig i 2027 og 2028. Et El Niño som utvikler seg mot slutten av 2026, øker ifølge instituttet sjansen for at 2027 blir det neste rekordvarme året.

Dette er sannsynlighetsbaserte prognoser, ikke garantier. Den endelige styrken avhenger av samspillet mellom havet og atmosfæren – og av kortsiktige værvariasjoner.

Hvorfor kan 2027 bli det varmeste året noensinne?

Under El Niño frigjøres varme fra det tropiske Stillehavet til atmosfæren. Samtidig endres fordelingen av varme og nedbør rundt kloden. Når denne naturlige varmepulsen opptrer i et klima som allerede er blitt varmere på grunn av menneskelig aktivitet, kan den globale gjennomsnittstemperaturen løftes ytterligere.

Met Office peker derfor på to faktorer:

• Naturlige variasjoner: Et uvanlig kraftig El Niño kan gi et midlertidig ekstra løft i temperaturene.
• Menneskeskapt oppvarming: Verden starter fra et langt varmere nivå enn ved tidligere El Niño-hendelser.

Kombinasjonen kan føre til en ny global temperaturrekord i 2027. Når Met Office bruker formuleringen «svært sannsynlig», beskriver det en prognose med høy sannsynlighet – ikke noe som er sikkert.

Hva kan det bety for været i Storbritannia?

Met Office mener El Niño kan trekke i retning av en våtere og mer stormfull høst og vinter i Storbritannia. Det er en sesongmessig tendens, ikke en detaljert prognose for hver storm eller et bestemt nedbørstall på hvert sted.

El Niño styrer heller ikke været alene. Andre atmosfæriske mønstre og lokale forhold kan forsterke, svekke eller endre virkningen. Den mest presise tolkningen er derfor at sannsynligheten for ustabile forhold kan øke – ikke at hele vinteren nødvendigvis blir våt.

Millioner kan bli rammet av akutt matusikkerhet

Verdens matvareprogram (WFP) anslår at det tiltagende El Niño-fenomenet kan føre til at minst 49 millioner flere mennesker havner i akutt matusikkerhet innen utgangen av 2027. Analysen omfatter 45 land, og det totale antallet mennesker i denne situasjonen kan øke til 274 millioner.

Risikoen er størst i områder som allerede er preget av fattigdom, konflikt, sårbare matsystemer eller gjentatte klimarelaterte kriser. WFP trekker blant annet frem deler av Mellom-Amerika og det sørlige Afrika som særlig utsatte regioner.

El Niño kan gi helt ulike utslag fra sted til sted: tørke noen steder, ødeleggende regn og flom andre steder. Slike sjokk kan redusere avlinger, svekke husdyrhold og vannforsyning, skade infrastruktur og øke presset på matmarkedene.

Den humanitære konsekvensen vil ikke bare avhenge av hvor kraftig El Niño blir. Også lokal sårbarhet og hvor tidlig myndigheter og hjelpeorganisasjoner klarer å handle, vil ha stor betydning.

Tidlig innsats kan begrense skadene

WFP og samarbeidspartnerne bruker klimamodeller og systemer for tidlig varsling til å sette inn tiltak før tørke, flom eller stormer får størst skadevirkning. Tiltakene kan blant annet innebære å beskytte folks levebrød, forhåndsplassere nødhjelp og hjelpe utsatte lokalsamfunn med å forberede seg på forventede sjokk.

Tidlig innsats kan ikke stanse El Niño, men den kan redusere kostnadene ved å reagere etter at avlinger, hjem, inntekter eller infrastruktur allerede er ødelagt. Varslene viser hvorfor klimaprognoser er mest nyttige når de kobles til konkrete beslutninger lokalt.

Den viktigste begrensningen: Dette er fortsatt en prognose

Mye tyder på at El Niño utvikler seg raskt og kan bli uvanlig kraftig, men de mest dramatiske tallene må ikke behandles som endelige observasjoner. Prognosen på over 3 °C gjelder en mulig topp i fenomenet, og utslagene vil variere betydelig mellom regioner.

Den mest holdbare konklusjonen er at El Niño-hendelsen i 2026–27 kan få et uvanlig stort spenn av konsekvenser: økt risiko for global varmerekord, våtere og mer stormfullt vær i Storbritannia, svært ulike nedbørrisikoer rundt Stillehavet og et alvorlig press på matsikkerheten i sårbare land. Styrken i advarselen skyldes både det eksepsjonelle signalet i modellene og det varmere klimaet El Niño nå oppstår i – ikke visshet om hvert enkelt fremtidig utfall.