AI-gjelden setter press på obligasjonsmarkedet

En ny konkurrent om langsiktig kapital

AI-låneboomen har blitt en merkbar marginal konkurrent om global kapital med lang løpetid – ikke en bokstavelig konkurrent til statsobligasjoner i samlet utestående størrelse. Mekanismen er først og fremst at tilbudet øker kraftig samtidig: teknologiselskaper bygger ut AI-infrastruktur, mens myndighetene også låner store beløp. Når pensjonskasser, forsikringsselskaper og globale kapitalforvaltere skal finansiere flere langsiktige prosjekter på én gang, krever investorene gjerne høyere avkastning for å ta imot volumet. Det kan løfte selskapsrentene direkte og legge press på løpetidspremien i statsobligasjoner, men det er ikke dokumentasjon på at AI-gjelden alene har forårsaket utsalget i amerikanske statsobligasjoner.

Hvor stort er omfanget?

AI-relaterte utstedere ble anslått å stå for nær 15 prosent av emisjonene i markedet for selskaper med høy kredittkvalitet midtveis i året. Morgan Stanley ventet samtidig at global AI-relatert gjeld ville komme opp i nesten 570 milliarder dollar i 2026.

Et rapportert samlet beløp på nær 223 milliarder dollar i obligasjoner utstedt av Alphabet, Amazon, Meta og Oracle bør behandles som et estimat som avhenger av måletidspunkt og definisjon. Tallene kan variere etter om man inkluderer privat kreditt, prosjektfinansiering og leverandører. Reuters’ analyse viste at de fire selskapene hadde utstedt rundt 194 milliarder dollar i obligasjoner frem til 7. juli, mot omtrent 108 milliarder dollar i hele 2025.

Hvorfor kan dette påvirke statsrentene?

Mer selskapsgjeld gir investorer et alternativ til amerikanske statsobligasjoner og annen statsgjeld, særlig i den lange enden av rentekurven. Samtidig låner myndighetene tungt, usikkerheten rundt inflasjonen består, og realrentene – altså avkastningen etter justering for inflasjon – har nådd sitt høyeste nivå på over ti år i flere store økonomier mens både offentlig og AI-relatert opplåning øker.

Renten på amerikanske 30-årige statsobligasjoner har nylig vært over 5,3 prosent, nær det høyeste nivået på 19 år. Oppgangen har kommet samtidig med et globalt obligasjonsfall og bekymring for at USAs statsgjeld nærmer seg 40.000 milliarder dollar.

Men årsakssammenhengen må vurderes med varsomhet. Statsrentene påvirkes av flere krefter samtidig: forventet inflasjon, budsjettunderskudd og mengden statsgjeld, økonomisk vekst, geopolitisk risiko, forventninger til sentralbankene og løpetidspremien. Hyperselskapenes obligasjonsutstedelser kan forsterke ubalansen mellom tilbud og etterspørsel, men tilgjengelige data viser ikke at de er hovedårsaken til høyere statsrenter.

Teknologigigantene låner internasjonalt

Opplåningen skjer ikke bare i det amerikanske dollarmarkedet. Alphabet hentet 5,5 milliarder australske dollar i sitt første såkalte «Kangaroo»-lån – obligasjoner utstedt i Australia av en utenlandsk låntaker. Emisjonen var fordelt på løpetider på tre, fem, ti og 20 år, og ordreinngangen oversteg 18 milliarder australske dollar. Det var den første emisjonen i det australske markedet fra et AI-hyperselskap.

Den lengste obligasjonen fikk en rente på rundt 6,9 prosent. Det viser at selv en svært solid utsteder kan måtte betale merkbart mer for å spre finansieringen på flere valutaer og geografiske markeder. Alphabet er allerede en stor låntaker i markedene for selskapsobligasjoner i euro, britiske pund, sveitsiske franc og yen. Amazon hentet i mars 14,5 milliarder euro i en emisjon med åtte deler – den største noensinne i euro-markedet for selskapsobligasjoner.

Tallene for Alphabet-emisjonen i Australia – 5,5 milliarder australske dollar, en 20-årig rente nær 6,9 prosent og etterspørsel på over 18 milliarder australske dollar – er støttet av tilgjengelig rapportering. Påstanden om rundt 60 milliarder australske dollar i utenlandsk emisjonsrekord i Australia, samt det nøyaktige anslaget på 1.750 milliarder av 3.200 milliarder dollar i finansieringsbehov frem til 2028, kunne ikke verifiseres uavhengig i de tilgjengelige kildene. Disse tallene bør derfor behandles som estimater fra de opprinnelige analysekildene.

Hva betyr dette for inntektsinvestorer?

Muligheter

Hyperselskap-obligasjoner med rente på rundt 4,75–8 prosent, avhengig av utsteder og løpetid, kan gi høy nominell inntekt fra selskaper som i hovedsak har høy kredittkvalitet. De kan være attraktive sammenlignet med statsobligasjoner for investorer som tåler både renterisiko og risikoen for endrede kredittpåslag. Sterke ordreinnganger, som i Alphabets australske emisjon, viser at institusjonelle investorer fortsatt har stor appetitt på kjente utstedere.

Kredittkvaliteten varierer

Gjeld fra Alphabet, Amazon og Meta er fundamentalt forskjellig fra gjeld utstedt av datasenterutviklere, utstyrsleverandører, mindre AI-selskaper og spesialforetak for prosjektfinansiering. Investorer bør blant annet skille mellom usikret seniorgjeld i morselskapet, sikret gjeld, strukturelt etterstilt gjeld i holdingselskaper, leasingforpliktelser og finansiering utenfor balansen. En høy rente på en «AI-obligasjon» sier ikke alene om investoren får tilstrekkelig betalt for risikoen.

Løpetids- og reinvesteringsrisiko

En stor del av den attraktive renten kommer fra obligasjoner med lang løpetid. Dersom rentene stiger ytterligere, kan obligasjonskursene falle betydelig. Dersom rentene synker, blir en låst kupong mer verdifull, men fremtidige plasseringer kan gi lavere reinvesteringsinntekt.

Inntektene fra AI er ikke bevist ennå

Gjelden tas opp før de endelige inntektene og avkastningen fra AI-infrastrukturen er dokumentert. Dersom kommersialiseringen går saktere enn ventet, investeringene forblir høye eller konkurransen presser marginene i sky- og AI-tjenester, kan gjeldsbelastning og kredittpåslag forverres – også hos dagens sterke utstedere.

Markedet kan få problemer med å absorbere alt

Etterspørselen fra investorer er fortsatt sterk, men den blir mer selektiv i takt med at emisjonsvolumene øker og rentene stiger. Analytikere har advart om at markedet for selskaper med høy kredittkvalitet kanskje ikke kan absorbere hele det ventede finansieringsbehovet hos hyperselskapene. Det kan føre til bredere kredittpåslag, høyere kuponger, mer bruk av privat kreditt, aksjeemisjoner eller mer kreative finansieringsstrukturer.

For en inntektsportefølje er den mest robuste tilnærmingen å behandle slike obligasjoner som en diversifisert kredittinvestering – ikke som en erstatning for statsobligasjoner. Det innebærer å legge vekt på utstederens balanse og gjeldens prioritet, spre investeringene over flere løpetider og ikke jage den øvre delen av renteintervallet på 8 prosent uten å forstå den ekstra prosjekt-, belånings-, likviditets-, valuta- og strukturrisikoen.