Systemet skulle angivelig baseres på store mengder nesten identiske lavkostdroner. Programvaren om bord skulle bruke kameraer til å gjenkjenne terreng, landemerker og andre visuelle kjennetegn – en metode som omtales som «map matching» – slik at dronene kunne navigere uten at en pilot styrte hver enkelt kontinuerlig. Den militære fordelen ville ligge i volumet: En stor mengde relativt billige systemer kunne gjøre luftforsvaret vanskeligere, selv om mange av dronene ble skutt ned.

Den bredere ideen passer inn i et mønster der droner brukes ikke bare mot faste militære mål, men også for å påføre økonomiske og politiske kostnader langt fra fronten. Ukraina har fortsatt å sende langtrekkende droner mot mål i og rundt Moskva, mens russiske flyplasser tidligere har blitt midlertidig stengt under droneaktivitet.

Presset mot Russlands elite

Den angivelige strategien bak «M&Ms» var mer tvangsmessig enn rent destruktiv. Dersom Moskvas flyplasser forble stengt, ville velstående russere som er avhengige av utenlandske knutepunkter for å reise ut av landet, miste en viktig reisemulighet. Kildene beskrev dette som en måte å utfordre forestillingen om at Russlands elite kunne skjerme seg fra krigen – og som et mulig pressmiddel for å få i gang forhandlinger.

En slik kampanje ville samtidig vært politisk og humanitært risikabel. Den ville rammet passasjerer, flybesetninger, flyplassansatte og reisende fra land som ikke selv er direkte involvert i krigen. Planens påståtte virkning var derfor avhengig av at den kunne skape omfattende forstyrrelser uten å føre til en hendelse med mange drepte.

Hvorfor autonome dronesvermer ved flyplasser skaper folkerettslige spørsmål

At et våpensystem er autonomt, gjør det ikke automatisk ulovlig. De sentrale spørsmålene er blant annet hvordan våpnene ble dirigert, hva de var ment å treffe, hvor pålitelig de kunne skille militære mål fra sivile objekter, og hvilke forholdsregler som ble tatt for å begrense forutsigbar skade på sivile.

En autonom dronesverm rundt travle sivile flyplasser ville ha operert i et uvanlig komplekst miljø. Fly, terminaler, rullebaner, kjøretøy og mennesker kunne befinne seg i et luftrom som endret seg raskt. En drone som navigerte ved hjelp av visuell gjenkjenning, kunne miste oversikten, feiltolke et objekt eller bli umulig å omdirigere dersom operatørene ikke lenger hadde løpende kontroll.

Dette berører grunnleggende prinsipper i krigens folkerett: skille mellom sivile og militære mål, forholdsmessighet og plikten til å ta gjennomførbare forholdsregler ved angrep. Selv dersom den påståtte målsettingen var en militær eller sikkerhetsmessig funksjon ved en flyplass, måtte en operasjon som forventet å gjøre sivil flytrafikk utrygg, ta høyde for den forutsigbare faren for sivile og sivil infrastruktur. Det store antallet droner ville gjort vurderingen vanskeligere, ikke enklere.

Zelenskyjs bekymring for et passasjerfly

Kildene til The Atlantic sa at Volodymyr Zelenskyj var bekymret for at en av dronene kunne treffe et sivilt passasjerfly og drepe passasjerer, besetningsmedlemmer eller flyplassansatte. Ifølge artikkelen fryktet han at en slik hendelse kunne bli fremstilt som «piratvirksomhet». Planleggingen skal likevel ha fortsatt i flere måneder på grunn av det forventede diplomatiske presset.

Opplysningene er omstridt. En talsperson for presidenten ville ikke kommentere saken, mens en annen tjenestemann avviste rapporten og sa at Ukraina ikke hadde langtrekkende våpen som var presise og pålitelige nok til å angripe Moskvas flyplasser uten å skape en uakseptabel risiko for sivile.

Det er et viktig forbehold: Historien beskriver ikke en bekreftet operasjon som fant sted, men en påstått plan basert hovedsakelig på anonyme kilder – samtidig som en tjenestemann ved Zelenskyjs kontor uttrykkelig har avvist den.

Hvorfor planen angivelig stanset

The Atlantic knyttet stansen til at Zelenskyj avsatte forsvarsminister Mykhailo Fedorov i juli. Fedorov hadde blitt nært forbundet med Ukrainas satsing på økt droneproduksjon og teknologisk utvikling på slagmarken. Separat rapportering beskrev konflikter mellom Fedorov og daværende øverstkommanderende Oleksandr Syrskyj om krigens retning og hvilken rolle teknologi skulle spille.

Begge ble senere fjernet i en bredere endring av Ukrainas militære ledelse. Yevhenii Khmara ble fungerende forsvarsminister og ble senere formelt nominert og godkjent for stillingen, ifølge rapporteringen som ligger til grunn for dekningen.

Fedorovs avgang førte også til politisk strid og protester. Medier rapporterte på den tiden at han tok til orde for valg under krigen, noe som ga en innenrikspolitisk dimensjon til den allerede betydelige endringen i Ukrainas forsvarsledelse. Den tilgjengelige rapporteringen fastslår ikke at personellendringene spesifikt ble gjort for å stanse «M&Ms». Den kobler bare den angivelige stansen til Fedorovs avgang.

«Skrinlagt» betyr ikke nødvendigvis kansellert

The Atlantic beskrev «M&Ms» som stanset eller skrinlagt, ikke som permanent oppgitt. Det åpner i teorien for at en endret versjon kan bli vurdert på nytt under andre ledere eller omstendigheter. Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon i den foreliggende rapporteringen på at operasjonen er gjenopptatt eller gjennomført.

Den påståtte planen må også skilles fra Ukrainas faktiske, pågående kampanje med langtrekkende droner. 16. august hevdet russiske myndigheter at 822 ukrainske droner var blitt skutt ned over Russland, og at flere hundre skal ha vært på vei mot Moskva-området. Reuters og NPR rapporterte de russiske påstandene og meldte om dødsfall og skader i området rundt Moskva. Det totale antallet droner som ble sendt, og hvor mange som faktisk ble avskåret, er fortsatt vanskelig å kontrollere uavhengig.

Kort oppsummert

Historien om «M&Ms» beskriver en rapportert, men ikke gjennomført strategi basert på metning: Store mengder billige, visuelt guidede autonome droner skulle gjøre Moskvas sivile flyplasser for farlige til å fungere normalt. Det politiske pressmiddelet skulle være å ramme reisemulighetene til Russlands velstående befolkning.

Men nettopp det som gjorde planen strategisk potent, var også dens største svakhet: Bruk av autonome våpen i et luftrom fylt med sivile fly og mennesker. Ukrainas bredere dronekampanje er dokumentert gjennom flere rapporter. Den konkrete «M&Ms»-operasjonen er derimot fortsatt en påstand basert på anonyme kilder, bestridt av en tjenestemann ved Zelenskyjs presidentkontor og ikke et bevis på at dronesvermer på 1 000 enheter faktisk ble sendt mot Moskvas flyplasser.

Systemet skulle angivelig baseres på store mengder nesten identiske lavkostdroner. Programvaren om bord skulle bruke kameraer til å gjenkjenne terreng, landemerker og andre visuelle kjennetegn – en metode som omtales som «map matching» – slik at dronene kunne navigere uten at en pilot styrte hver enkelt kontinuerlig. Den militære fordelen ville ligge i volumet: En stor mengde relativt billige systemer kunne gjøre luftforsvaret vanskeligere, selv om mange av dronene ble skutt ned.

Den bredere ideen passer inn i et mønster der droner brukes ikke bare mot faste militære mål, men også for å påføre økonomiske og politiske kostnader langt fra fronten. Ukraina har fortsatt å sende langtrekkende droner mot mål i og rundt Moskva, mens russiske flyplasser tidligere har blitt midlertidig stengt under droneaktivitet.

Presset mot Russlands elite

Den angivelige strategien bak «M&Ms» var mer tvangsmessig enn rent destruktiv. Dersom Moskvas flyplasser forble stengt, ville velstående russere som er avhengige av utenlandske knutepunkter for å reise ut av landet, miste en viktig reisemulighet. Kildene beskrev dette som en måte å utfordre forestillingen om at Russlands elite kunne skjerme seg fra krigen – og som et mulig pressmiddel for å få i gang forhandlinger.

En slik kampanje ville samtidig vært politisk og humanitært risikabel. Den ville rammet passasjerer, flybesetninger, flyplassansatte og reisende fra land som ikke selv er direkte involvert i krigen. Planens påståtte virkning var derfor avhengig av at den kunne skape omfattende forstyrrelser uten å føre til en hendelse med mange drepte.

Hvorfor autonome dronesvermer ved flyplasser skaper folkerettslige spørsmål

At et våpensystem er autonomt, gjør det ikke automatisk ulovlig. De sentrale spørsmålene er blant annet hvordan våpnene ble dirigert, hva de var ment å treffe, hvor pålitelig de kunne skille militære mål fra sivile objekter, og hvilke forholdsregler som ble tatt for å begrense forutsigbar skade på sivile.

En autonom dronesverm rundt travle sivile flyplasser ville ha operert i et uvanlig komplekst miljø. Fly, terminaler, rullebaner, kjøretøy og mennesker kunne befinne seg i et luftrom som endret seg raskt. En drone som navigerte ved hjelp av visuell gjenkjenning, kunne miste oversikten, feiltolke et objekt eller bli umulig å omdirigere dersom operatørene ikke lenger hadde løpende kontroll.

Dette berører grunnleggende prinsipper i krigens folkerett: skille mellom sivile og militære mål, forholdsmessighet og plikten til å ta gjennomførbare forholdsregler ved angrep. Selv dersom den påståtte målsettingen var en militær eller sikkerhetsmessig funksjon ved en flyplass, måtte en operasjon som forventet å gjøre sivil flytrafikk utrygg, ta høyde for den forutsigbare faren for sivile og sivil infrastruktur. Det store antallet droner ville gjort vurderingen vanskeligere, ikke enklere.

Zelenskyjs bekymring for et passasjerfly

Kildene til The Atlantic sa at Volodymyr Zelenskyj var bekymret for at en av dronene kunne treffe et sivilt passasjerfly og drepe passasjerer, besetningsmedlemmer eller flyplassansatte. Ifølge artikkelen fryktet han at en slik hendelse kunne bli fremstilt som «piratvirksomhet». Planleggingen skal likevel ha fortsatt i flere måneder på grunn av det forventede diplomatiske presset.

Opplysningene er omstridt. En talsperson for presidenten ville ikke kommentere saken, mens en annen tjenestemann avviste rapporten og sa at Ukraina ikke hadde langtrekkende våpen som var presise og pålitelige nok til å angripe Moskvas flyplasser uten å skape en uakseptabel risiko for sivile.

Det er et viktig forbehold: Historien beskriver ikke en bekreftet operasjon som fant sted, men en påstått plan basert hovedsakelig på anonyme kilder – samtidig som en tjenestemann ved Zelenskyjs kontor uttrykkelig har avvist den.

Hvorfor planen angivelig stanset

The Atlantic knyttet stansen til at Zelenskyj avsatte forsvarsminister Mykhailo Fedorov i juli. Fedorov hadde blitt nært forbundet med Ukrainas satsing på økt droneproduksjon og teknologisk utvikling på slagmarken. Separat rapportering beskrev konflikter mellom Fedorov og daværende øverstkommanderende Oleksandr Syrskyj om krigens retning og hvilken rolle teknologi skulle spille.

Begge ble senere fjernet i en bredere endring av Ukrainas militære ledelse. Yevhenii Khmara ble fungerende forsvarsminister og ble senere formelt nominert og godkjent for stillingen, ifølge rapporteringen som ligger til grunn for dekningen.

Fedorovs avgang førte også til politisk strid og protester. Medier rapporterte på den tiden at han tok til orde for valg under krigen, noe som ga en innenrikspolitisk dimensjon til den allerede betydelige endringen i Ukrainas forsvarsledelse. Den tilgjengelige rapporteringen fastslår ikke at personellendringene spesifikt ble gjort for å stanse «M&Ms». Den kobler bare den angivelige stansen til Fedorovs avgang.

«Skrinlagt» betyr ikke nødvendigvis kansellert

The Atlantic beskrev «M&Ms» som stanset eller skrinlagt, ikke som permanent oppgitt. Det åpner i teorien for at en endret versjon kan bli vurdert på nytt under andre ledere eller omstendigheter. Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon i den foreliggende rapporteringen på at operasjonen er gjenopptatt eller gjennomført.

Den påståtte planen må også skilles fra Ukrainas faktiske, pågående kampanje med langtrekkende droner. 16. august hevdet russiske myndigheter at 822 ukrainske droner var blitt skutt ned over Russland, og at flere hundre skal ha vært på vei mot Moskva-området. Reuters og NPR rapporterte de russiske påstandene og meldte om dødsfall og skader i området rundt Moskva. Det totale antallet droner som ble sendt, og hvor mange som faktisk ble avskåret, er fortsatt vanskelig å kontrollere uavhengig.

Kort oppsummert

Historien om «M&Ms» beskriver en rapportert, men ikke gjennomført strategi basert på metning: Store mengder billige, visuelt guidede autonome droner skulle gjøre Moskvas sivile flyplasser for farlige til å fungere normalt. Det politiske pressmiddelet skulle være å ramme reisemulighetene til Russlands velstående befolkning.

Men nettopp det som gjorde planen strategisk potent, var også dens største svakhet: Bruk av autonome våpen i et luftrom fylt med sivile fly og mennesker. Ukrainas bredere dronekampanje er dokumentert gjennom flere rapporter. Den konkrete «M&Ms»-operasjonen er derimot fortsatt en påstand basert på anonyme kilder, bestridt av en tjenestemann ved Zelenskyjs presidentkontor og ikke et bevis på at dronesvermer på 1 000 enheter faktisk ble sendt mot Moskvas flyplasser.