Olje og obligasjonsrenter setter globale aksjer under press

Markedsreaksjonen har gjenspeilet denne sårbarheten. I en nylig handelsdag falt Nasdaq 1,33 prosent, mot nedganger på 0,69 prosent for S&P 500 og 0,22 prosent for Dow Jones.

Tilbakekjøp av statsobligasjoner ga likviditet – ikke en full løsning

USAs finansdepartement besluttet å minst doble tilbakekjøpene av langsiktige obligasjoner til 4 milliarder dollar per operasjon. Tiltaket sendte først rentene ned og svekket dollaren. Tilbakekjøp kan bedre likviditeten ved å fjerne eldre og mindre omsatte obligasjoner fra markedet, men de fjerner ikke den underliggende bekymringen for inflasjon eller omfanget av statens lånebehov.

Begrensningen ble tydelig da lettelsen i obligasjonsmarkedet forsvant. 30-årsrenten steg senere til 5,247 prosent etter først å ha falt til 5,1765 prosent etter kunngjøringen. Investorene stilte spørsmål ved om programmet kunne gi varig støtte.

I praksis kan tilbakekjøpene gjøre markedet mer velfungerende uten å endre de bredere tilbuds- og etterspørselskreftene som bestemmer de langsiktige lånekostnadene. Derfor forble aksjer sårbare også etter finansdepartementets tiltak.

Derfor sprer børsfallet seg globalt

Svakheten er ikke begrenset til amerikanske teknologiaksjer. Europeiske aksjer falt i den bredere risikoaversjonen, mens flere asiatiske markeder lå an til ukentlige nedganger da oljeprisen steg og uroen i de globale obligasjonsmarkedene fortsatte.

Bredden i nedgangen er viktig. Den tyder på en makroøkonomisk reprising, ikke bare en rotasjon bort fra én enkelt sektor. Høyere renter øker finansieringskostnadene internasjonalt, mens oljeimporterende økonomier møter press på handelsbalanser, forbruk og bedriftenes lønnsomhet.

Valutabevegelsene gjør også det vanlige bildet av en «trygg havn» mer komplisert. Etter kunngjøringen fra finansdepartementet falt dollarindeksen 0,84 prosent til 98,80, mens euroen steg 0,88 prosent til 1,1676 dollar. Bitcoin steg også kraftig da risikable aktiva hentet seg inn etter den første lettelsen i obligasjonsmarkedet. Bevegelsene tyder på at investorene ikke reagerte med et entydig kappløp inn i tradisjonelle amerikanske sikkerhetsaktiva. Bekymring for amerikansk finanspolitikk og inflasjon var også en del av reprisingen.

Hva betyr dette for Federal Reserve?

Oljesjokket gjør det vanskeligere for Federal Reserve å legge om til en raskere rentenedsettelse dersom det begynner å løfte de bredere inflasjonsforventningene. Reuters rapporterte at flere Fed-medlemmer hadde vært klare til å heve renten på møtet i juli, mens både samlet og kjernebasert PCE-inflasjon var ventet å holde seg over 3 prosent i juli.

Dermed står sentralbanken overfor en vanskelig avveining. Reagerer den for raskt på oljesjokket, kan inflasjonsforventningene bli mindre stabile. Holder den pengepolitikken stram mens veksten svekkes, kan presset på husholdninger, bedrifter og aksjeverdsettelser bli sterkere.

Så lenge forstyrrelsene rundt Hormuzstredet fortsetter, er den mest sannsynlige markedsvirkningen større volatilitet og en tendens til at de lange rentene holder seg «høyere lenger». Det betyr ikke nødvendigvis en umiddelbar renteheving, men mindre tro på at rentekutt er nært forestående.

De neste prøvene for markedet

Tre utviklingstrekk kan avgjøre om børsfallet tiltar eller stabiliserer seg:

1. Diplomati og skipsfart: En troverdig nedtrapping som gjenoppretter trafikken gjennom stredet, vil fjerne deler av risikopåslaget i oljeprisen. Fortsatt fastlåsthet vil holde energipriser og inflasjonsforventninger utsatt for nye sjokk.
2. Kjerneinflasjonen målt ved PCE: Tallene vil bidra til å vise om høyere oljepris forblir et midlertidig prissjokk, eller om den utvikler seg til et bredere inflasjonsproblem.
3. Nvidias resultater og Jackson Hole: Nvidias kvartalsrapport vil teste om AI-drevet inntjeningsvekst kan veie opp for høyere diskonteringsrenter. Sentralbankkonferansen i Jackson Hole ventes samtidig å gi signaler om hvordan Fed vurderer vekst-, inflasjons- og renterisiko.

Utsiktene er sårbare – men ikke avgjort

Markedet reagerer ikke bare på dyrere olje. Det priser om samspillet mellom energiforstyrrelser, inflasjon, statsgjeld og høyt verdsatte vekstselskaper. Derfor er det ikke sikkert at en sterk resultatsesong alene kan gjenopplive det tidligere børsrallyet dersom de lange rentene fortsetter opp.

En varig bedring vil trolig kreve minst én av tre endringer: troverdig fremgang mot gjenåpning av skipsrutene, svakere underliggende inflasjon som oppveier energisjokket, eller resultater som klart overgår forventningene – særlig fra de store AI-vinnerne. Inntil det skjer, gjør kombinasjonen av høy oljepris og høye obligasjonsrenter globale aksjer sårbare for nye, overskriftsdrevne svingninger.