Budsjettet for Neom i perioden 2026–2030 skal inneholde rundt 60 milliarder saudiske riyal – omtrent 16 milliarder dollar – til kostnader knyttet til å avslutte entreprenøravtaler og komme seg ut av eksisterende kontrakter. Tallet bygger på rapportering som viser til personer med kjennskap til prosjektbudsjettet.
Det betyr ikke nødvendigvis at hele Neom formelt er kansellert. Det viser likevel at det vil bli svært kostbart å stanse, reforhandle eller avvikle deler av prosjektet. Langsiktige byggekontrakter kan inneholde erstatningsklausuler og andre forpliktelser. Når arbeidet stopper, stopper derfor ikke utgiftene automatisk.
Saudi-Arabia befinner seg dermed i en uvanlig økonomisk situasjon: Landet betaler store summer for å redusere prosjektets fremtidige forpliktelser, samtidig som det må håndtere kostnadene ved arbeid som allerede er utført – eller etterlatt uferdig.
Utfordringene handlet ikke bare om ledelse og gjennomføring. Selve utformingen av The Line samlet de tekniske problemene til en hel byregion i én ekstremt lang og sammenhengende konstruksjon.
Et prosjekt av denne typen må koordinere utgraving, fundamentering, bevegelser i konstruksjonen, strøm og annen infrastruktur, transport, vannforsyning, kjøling, bygge-logistikk og fremtidig vedlikehold over store avstander og i krevende ørkenterreng. Den speilkledde fasaden og den enorme lengden økte også kravene til både design og bygging.
Problemene henger dessuten sammen. Dypere eller mer omfattende fundamenter betyr mer utgraving. En lengre bygning gjør strøm, vann, transport og andre tekniske systemer mer kompliserte. Et lukket eller svært kontrollert miljø som skal være behagelig i et varmt klima, krever samtidig mer energi og vedlikehold.
Den fysiske ambisjonen førte dermed til stadig større kompleksitet og høyere kostnader. Wall Street Journal beskrev utviklingen som et møte mellom ekstraordinære kostnader og økonomisk virkelighet.
Neom konkurrerte om kapital med andre saudiske satsinger samtidig som kostnader og gjennomføringsrisiko ble vanskeligere å kontrollere. Det opprinnelige overskriftsbudsjettet kunne ikke garantere at de mest ambisiøse delene ville være økonomisk forsvarlige når design, kontrakter og tidsplaner utviklet seg.
Rapporteringen peker derfor mot et bredere strategisk skifte. I stedet for å gjennomføre alle delene i den annonserte størrelsen og hastigheten, vurderer Saudi-Arabia hvilke enkeltprosjekter som kan forsvare videre investeringer. Tyngdepunktet flyttes fra én samlet megaby til en mindre eller mer selektiv portefølje av utbygginger.
Forskjellen mellom en forsinkelse og en reell nedskalering er viktig. En forsinkelse betyr normalt at det samme prosjektet fortsatt står fast, men ligger etter planen. Kombinasjonen av stanset bygging, kansellerte eller omarbeidede kontrakter, utsatte milepæler og et eget budsjett for å komme seg ut av avtaler peker mot en langt større omlegging.
Foreløpig er det uklart hva som vil skje med de uferdige strukturene. Tilgjengelig rapportering beskriver kontrakter som kansellert, satt på vent eller omarbeidet, mens offisielle uttalelser ikke alltid har omtalt endringene som fullstendige kanselleringer. Ifølge granskningen ga heller ikke Neom, den saudiske regjeringen eller PIF utfyllende svar på spørsmål om prosjektets samlede status.
De delvis ferdige arbeidene kan derfor ende på flere måter:
Det finnes ingen samlet, offentlig tidsplan som viser hvilken løsning som gjelder for de ulike hovedstrukturene. Det er derfor for tidlig å si at alle deler av Neom er permanent forlatt. Samtidig ville det være misvisende å fremstille den opprinnelige megabyplanen som om den går videre som normalt.
Navnet Neom kan fortsatt bestå som en overordnet ramme for regionale investeringer og utbygginger, selv om den opprinnelige visjonen ikke lenger gjennomføres som én integrert megaby. På kort sikt blir spørsmålet om de enkelte delene kan fungere som økonomisk forsvarlige prosjekter uten at The Line må ferdigstilles i sin opprinnelige form.
Det kildene gir grunnlag for å si nå, er at Neom ikke bare har blitt forsinket. Prosjektets opprinnelige størrelse, rekkefølge og tidsplan er i praksis satt kraftig tilbake, mens Saudi-Arabia tar store kostnader for å redusere forpliktelser og omdirigere ressurser.
Tilbaketrekningen illustrerer en kjent utfordring ved gigantprosjekter: Visjoner kan tiltrekke seg investeringer og internasjonal oppmerksomhet, men til slutt er det fysiske begrensninger, kontraktsforpliktelser, driftskostnader og konkurrerende behov for kapital som avgjør hva som faktisk kan bygges.