Derfor kan USA nekte Mahmoud Abbas adgang til FNs generalforsamling i 2026

Det som skjedde etter visumvedtaket i 2025

Restriksjonene rammet Abbas og rundt 80 andre palestinske tjenestepersoner som hadde planlagt å delta på generalforsamlingen i New York. Utenriksdepartementet sa samtidig at diplomater ved den palestinske FN-misjonen kunne få unntak, slik at misjonen fortsatt kunne arbeide selv om de øverste politiske lederne ble utestengt.

Palestinske myndigheter fordømte beslutningen og mente den brøt både folkeretten og avtalen om FNs hovedkvarter fra 1947. Saken skapte dermed også en praktisk utfordring for generalforsamlingen: Abbas kunne ikke reise inn i USA, mens Palestina fortsatt ønsket å delta i høynivådebatten.

19. september 2025 vedtok generalforsamlingen en resolusjon som tillot Palestina å sende inn en forhåndsinnspilt uttalelse fra presidenten og delta via videokonferanse. Avstemningen endte 145–5, med seks avholdende land. USA og Israel stemte mot.

Ordningen gjorde det mulig for Abbas å tale til forsamlingen digitalt fra Ramallah, i stedet for å møte i salen i New York.

Hvorfor Abbas ba Erdoğan om hjelp

Abbas skal ha bedt Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan om å ta opp saken med USAs president Donald Trump. Tyrkia er en tydelig diplomatisk støttespiller for palestinsk representasjon, og Erdoğan har en direkte kanal til Trump. Ifølge rapportene tok Erdoğan opp spørsmålet med Trump, men Washington ga ingen tegn til at det ville omgjøre den planlagte begrensningen.

De tilgjengelige kildene gir ingen separat, offentlig amerikansk forklaring på hvorfor appellen ikke førte frem. Det som fremgår, er at administrasjonen så ut til å holde fast ved den samme grunnleggende linjen som lå bak visumrestriksjonene i 2025.

Den juridiske striden om adgang til FN

Kjernen i konflikten er om USA, som vertsland for FN, kan nekte palestinske tjenestepersoner innreise til FNs hovedkvarter og samtidig oppfylle forpliktelsene i avtalen fra 1947.

Palestinske representanter og FN-eksperter har ment at avtalen pålegger USA å unngå hindringer for representantenes reise til hovedkvarteret. FN-eksperter ba spesielt Washington utstede visum til palestinske ledere og viste til bestemmelsene om adgang.

USA har lagt til grunn det motsatte synet. Washington sier at landet kan håndheve visum-, sikkerhets-, ekstremisme- og utenrikspolitiske begrensninger også når reisen gjelder FN. Resultatet er en alvorlig juridisk og diplomatisk konflikt. Selve visumvedtaket avgjør ikke endelig om USAs tolkning eller den palestinske og FN-relaterte tolkningen er riktig.

Hva kan skje under møtet i 2026?

Hvis Abbas fortsatt ikke får reise, kan generalforsamlingen på nytt måtte vedta en prosedyre som lar Palestina delta digitalt – for eksempel gjennom en forhåndsinnspilt tale eller en direktesendt videoforbindelse. Resolusjonen fra 2025 gjaldt deltakelse under den 80. sesjonen, og bør derfor ikke automatisk tolkes som en permanent fullmakt for senere møter.

Presedensen fra 2025 er likevel tydelig: Et amerikansk innreiseforbud kan hindre en fysisk tale i New York, men generalforsamlingen kan etablere en egen ordning for å sikre Palestinas deltakelse. Om det skjer igjen, vil avhenge av generalforsamlingens beslutning og av om Washington endrer kurs før møtet i september.

En del av en bredere amerikansk reisepolitikk

Abbas-saken inngår også i en større amerikansk politikk. Presidentproklamasjon 10998, som trådte i kraft 1. januar 2026, innførte fullstendig eller delvis stans i innreise og visumutstedelse for borgere fra 39 land og for personer som søker med reisedokumenter utstedt eller godkjent av Palestinas selvstyremyndigheter.

Ifølge omtale knyttet til utenriksdepartementet finnes det begrensede unntak for palestinske tjenestepersoner med tilknytning til den palestinske FN-misjonen. Det gjør at den permanente misjonen kan fortsette arbeidet, samtidig som ledende tjenestepersoner og midlertidige delegasjoner fortsatt kan bli utestengt fra høynivåmøter.

Derfor handler konflikten om mer enn én leders reiseplaner. Den berører balansen mellom USAs myndighet over innreise og nasjonal sikkerhet, de palestinske myndighetenes diplomatiske linje og vertslandets plikt til å legge til rette for adgang til FNs hovedkvarter.