Michelle Bachelet fra Chile, María Fernanda Espinosa fra Ecuador, Macky Sall fra Senegal og Olara Otunnu fra Uganda lå bak de tre fremste kandidatene. Avstemningen var likevel bare en temperaturmåling – ikke et valg eller en formell beslutning.
Ivonne Baki ble nominert av Tonga denne uken. Den tidligere ecuadorianske ministeren og ambassadøren var derfor ikke med i julirunden. Hun er den åttende kandidaten og den andre ecuadorianeren i feltet, sammen med Espinosa.
Baki er 75 år og har løftet fram konfliktforebygging og fornyelse av FN som hovedbudskap. Hun har blant annet vist til egne erfaringer fra Libanons borgerkrig.
Det har også kommet påstander om at Baki har støtte fra USA, blant annet på grunn av forholdet hennes til Donald Trump og Bill Clinton. Det finnes imidlertid ikke offentlig bekreftelse på en amerikansk anbefaling eller stemmeforpliktelse. Påstandene bør derfor behandles som ubekreftede politiske spekulasjoner, ikke som et kjent standpunkt fra Washington.
Kandidatfeltet består av:
Grynspan, Rodrigues-Birkett og Grossi er de eneste som foreløpig har dokumentert støtte fra den første prøveavstemningen. Hvor mye støtte Baki har i Sikkerhetsrådet, er fortsatt ukjent fordi hun kom inn så sent i prosessen.
Presidenten for FNs generalforsamling, Annalena Baerbock, har presset på for at kandidatene skal nomineres i god tid, møte medlemslandene i åpne dialoger og bli vurdert gjennom en mer inkluderende prosess. Hun har også støttet en mer offentlig rettet spørreundersøkelse blant medlemslandene.
USA og Russland mener på sin side at hun går inn på et område som etter FN-pakten tilhører Sikkerhetsrådet: å anbefale en generalsekretær til generalforsamlingen. Washington har kritisert Baerbocks rolle, mens Moskva har uttrykt bekymring for innflytelsen hun har tatt.
Prøveavstemningene har politisk betydning, men ingen selvstendig rettslig kraft.
Moskva har signalisert at flere kandidater fortsatt kan bli aktuelle, samtidig som Russland har kritisert Guterres’ resultater – særlig i den bredere debatten om FNs effektivitet og håndtering av konflikter.
Å holde døren åpen for nye navn kan gi Russland innflytelse og hindre at det raskt oppstår enighet om en av dagens favoritter. Det finnes foreløpig ikke grunnlag for å si at Russland har bundet seg til, eller allerede vil blokkere, noen bestemt kandidat.
Etter FN-paktens artikkel 97 er det Sikkerhetsrådet som skal anbefale én kandidat til generalforsamlingen. Kandidaten må få minst ni av rådets 15 stemmer og samtidig unngå veto fra de fem faste medlemmene: Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA.
I senere prøveavstemninger brukes det vanligvis stemmesedler som gjør det tydeligere hvordan de faste medlemmene stiller seg. Dermed blir risikoen for veto mer synlig.
Guterres’ andre periode utløper 31. desember. Det finnes en politisk forventning om at generalsekretærvervet denne gangen skal gå til Latin-Amerika og Karibia, selv om dette ikke er en bindende regel. Det bidrar til å forklare den sterke latinamerikanske tilstedeværelsen i kandidatfeltet.
Flere avstemninger kan bli nødvendige gjennom oktober eller enda lenger dersom de faste medlemmene ikke blir enige. Kandidater kan dessuten fortsatt melde seg på.
Når dagens prøveavstemning er over, blir det ikke bare interessant å se hvem som får flest «oppmuntre»-stemmer. Det avgjørende spørsmålet er om noen av kandidatene kan samle ni stemmer og samtidig være akseptable for alle de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet.
Michelle Bachelet fra Chile, María Fernanda Espinosa fra Ecuador, Macky Sall fra Senegal og Olara Otunnu fra Uganda lå bak de tre fremste kandidatene. Avstemningen var likevel bare en temperaturmåling – ikke et valg eller en formell beslutning.
Ivonne Baki ble nominert av Tonga denne uken. Den tidligere ecuadorianske ministeren og ambassadøren var derfor ikke med i julirunden. Hun er den åttende kandidaten og den andre ecuadorianeren i feltet, sammen med Espinosa.
Baki er 75 år og har løftet fram konfliktforebygging og fornyelse av FN som hovedbudskap. Hun har blant annet vist til egne erfaringer fra Libanons borgerkrig.
Det har også kommet påstander om at Baki har støtte fra USA, blant annet på grunn av forholdet hennes til Donald Trump og Bill Clinton. Det finnes imidlertid ikke offentlig bekreftelse på en amerikansk anbefaling eller stemmeforpliktelse. Påstandene bør derfor behandles som ubekreftede politiske spekulasjoner, ikke som et kjent standpunkt fra Washington.
Kandidatfeltet består av:
Grynspan, Rodrigues-Birkett og Grossi er de eneste som foreløpig har dokumentert støtte fra den første prøveavstemningen. Hvor mye støtte Baki har i Sikkerhetsrådet, er fortsatt ukjent fordi hun kom inn så sent i prosessen.
Presidenten for FNs generalforsamling, Annalena Baerbock, har presset på for at kandidatene skal nomineres i god tid, møte medlemslandene i åpne dialoger og bli vurdert gjennom en mer inkluderende prosess. Hun har også støttet en mer offentlig rettet spørreundersøkelse blant medlemslandene.
USA og Russland mener på sin side at hun går inn på et område som etter FN-pakten tilhører Sikkerhetsrådet: å anbefale en generalsekretær til generalforsamlingen. Washington har kritisert Baerbocks rolle, mens Moskva har uttrykt bekymring for innflytelsen hun har tatt.
Prøveavstemningene har politisk betydning, men ingen selvstendig rettslig kraft.
Moskva har signalisert at flere kandidater fortsatt kan bli aktuelle, samtidig som Russland har kritisert Guterres’ resultater – særlig i den bredere debatten om FNs effektivitet og håndtering av konflikter.
Å holde døren åpen for nye navn kan gi Russland innflytelse og hindre at det raskt oppstår enighet om en av dagens favoritter. Det finnes foreløpig ikke grunnlag for å si at Russland har bundet seg til, eller allerede vil blokkere, noen bestemt kandidat.
Etter FN-paktens artikkel 97 er det Sikkerhetsrådet som skal anbefale én kandidat til generalforsamlingen. Kandidaten må få minst ni av rådets 15 stemmer og samtidig unngå veto fra de fem faste medlemmene: Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA.
I senere prøveavstemninger brukes det vanligvis stemmesedler som gjør det tydeligere hvordan de faste medlemmene stiller seg. Dermed blir risikoen for veto mer synlig.
Guterres’ andre periode utløper 31. desember. Det finnes en politisk forventning om at generalsekretærvervet denne gangen skal gå til Latin-Amerika og Karibia, selv om dette ikke er en bindende regel. Det bidrar til å forklare den sterke latinamerikanske tilstedeværelsen i kandidatfeltet.
Flere avstemninger kan bli nødvendige gjennom oktober eller enda lenger dersom de faste medlemmene ikke blir enige. Kandidater kan dessuten fortsatt melde seg på.
Når dagens prøveavstemning er over, blir det ikke bare interessant å se hvem som får flest «oppmuntre»-stemmer. Det avgjørende spørsmålet er om noen av kandidatene kan samle ni stemmer og samtidig være akseptable for alle de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet.