Tallene er modellberegninger, ikke en konkret prognose for ett bestemt år. De viser hvordan den samlede brannfaren kan utvikle seg dersom forskjellene i framtidige utslipp fører til ulik grad av oppvarming.

Fra Middelhavet til Sentral-Europa

Middelhavsregionen vil fortsatt være Europas fremste brannområde. Et varmere og tørrere klima forsterker forhold som allerede gjør deler av Sør-Europa utsatt for omfattende skogbranner.

Samtidig peker studien på at risikoen sprer seg til Vest- og Sentral-Europa – områder som historisk har hatt mindre erfaring med store og raske branner. Når høy varme kombineres med underskudd på fuktighet i jordsmonnet og sterk vind, tørker vegetasjonen ut. Da kan små branner utvikle seg raskt og bli vanskeligere å kontrollere.

2025 og 2026 viser at krisen allerede er her

Utviklingen som beskrives i studien, kommer ikke i et tomrom. Den europeiske brannsesongen i 2025 var den verste som er registrert i EU, med 1 079 538 hektar brent – et område omtrent på størrelse med Kypros.

Per 19. august 2026 var 616 202 hektar brent i Europa. Det var mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet for samme tidspunkt i perioden 2006–2025, selv om tallet fortsatt lå under det ekstraordinære nivået fra 2025.

Brannene har også en betydelig økonomisk pris. Tidlige anslag for sommerens branner i 2026 satte de samlede kostnadene til over 15 milliarder euro, men beregningene varierer etter hvilke skader og utgifter som tas med. Tallene bør derfor ses som foreløpige. EU-kommisjonen anslår at skader på eiendom og infrastruktur alene koster EU rundt 2,5 milliarder euro i året. Det inkluderer ikke de bredere konsekvensene for helse, natur, jordbruk, skog og turisme.

Forebygging kan spare både liv og penger

Forskerne understreker at bedre brannhåndtering kan redusere skadeomfanget. Aktuelle tiltak er blant annet:

• rydding og kontrollert forvaltning av vegetasjon og annet brensel
• landskap som er bedre tilpasset brannfare
• branngater og sikkerhetssoner rundt boliger og tettsteder
• informasjon til innbyggerne om brannrisiko
• tidligere oppdagelse og raskere varsling
• godt trente lokale brannmannskaper
• tilstrekkelig kapasitet på bakken og i luften

Slike investeringer kan gjøre det mulig å stanse flere branner før de sprer seg over store områder. Det begrenser det nedbrente arealet og kan samtidig redusere kostnadene til evakuering, opprydding, gjenoppbygging og langsiktig restaurering. EU-kommisjonen anbefaler derfor en integrert tilnærming til skogbrannrisiko, med blant annet bærekraftig håndtering av vegetasjon og brennbart materiale.

Men beredskap har en grense

Bedre beredskap er likevel ikke en fullstendig løsning. Når ekstrem varme, langvarig tørke og sterk vind opptrer samtidig, kan branner utvikle seg raskere, bli mer intense og dekke større områder enn slokkingssystemer som er bygget på historiske forhold, er dimensjonert for.

Studiens hovedbudskap er derfor todelt: Europa må styrke den lokale forebyggingen, varslingen og brannberedskapen nå, samtidig som klimagassutslippene kuttes raskt. Utslippsreduksjoner kan begrense den framtidige forverringen av brannværet – en utvikling som tilpasning alene ikke kan håndtere på en pålitelig måte.

Tallene er modellberegninger, ikke en konkret prognose for ett bestemt år. De viser hvordan den samlede brannfaren kan utvikle seg dersom forskjellene i framtidige utslipp fører til ulik grad av oppvarming.

Fra Middelhavet til Sentral-Europa

Middelhavsregionen vil fortsatt være Europas fremste brannområde. Et varmere og tørrere klima forsterker forhold som allerede gjør deler av Sør-Europa utsatt for omfattende skogbranner.

Samtidig peker studien på at risikoen sprer seg til Vest- og Sentral-Europa – områder som historisk har hatt mindre erfaring med store og raske branner. Når høy varme kombineres med underskudd på fuktighet i jordsmonnet og sterk vind, tørker vegetasjonen ut. Da kan små branner utvikle seg raskt og bli vanskeligere å kontrollere.

2025 og 2026 viser at krisen allerede er her

Utviklingen som beskrives i studien, kommer ikke i et tomrom. Den europeiske brannsesongen i 2025 var den verste som er registrert i EU, med 1 079 538 hektar brent – et område omtrent på størrelse med Kypros.

Per 19. august 2026 var 616 202 hektar brent i Europa. Det var mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet for samme tidspunkt i perioden 2006–2025, selv om tallet fortsatt lå under det ekstraordinære nivået fra 2025.

Brannene har også en betydelig økonomisk pris. Tidlige anslag for sommerens branner i 2026 satte de samlede kostnadene til over 15 milliarder euro, men beregningene varierer etter hvilke skader og utgifter som tas med. Tallene bør derfor ses som foreløpige. EU-kommisjonen anslår at skader på eiendom og infrastruktur alene koster EU rundt 2,5 milliarder euro i året. Det inkluderer ikke de bredere konsekvensene for helse, natur, jordbruk, skog og turisme.

Forebygging kan spare både liv og penger

Forskerne understreker at bedre brannhåndtering kan redusere skadeomfanget. Aktuelle tiltak er blant annet:

• rydding og kontrollert forvaltning av vegetasjon og annet brensel
• landskap som er bedre tilpasset brannfare
• branngater og sikkerhetssoner rundt boliger og tettsteder
• informasjon til innbyggerne om brannrisiko
• tidligere oppdagelse og raskere varsling
• godt trente lokale brannmannskaper
• tilstrekkelig kapasitet på bakken og i luften

Slike investeringer kan gjøre det mulig å stanse flere branner før de sprer seg over store områder. Det begrenser det nedbrente arealet og kan samtidig redusere kostnadene til evakuering, opprydding, gjenoppbygging og langsiktig restaurering. EU-kommisjonen anbefaler derfor en integrert tilnærming til skogbrannrisiko, med blant annet bærekraftig håndtering av vegetasjon og brennbart materiale.

Men beredskap har en grense

Bedre beredskap er likevel ikke en fullstendig løsning. Når ekstrem varme, langvarig tørke og sterk vind opptrer samtidig, kan branner utvikle seg raskere, bli mer intense og dekke større områder enn slokkingssystemer som er bygget på historiske forhold, er dimensjonert for.

Studiens hovedbudskap er derfor todelt: Europa må styrke den lokale forebyggingen, varslingen og brannberedskapen nå, samtidig som klimagassutslippene kuttes raskt. Utslippsreduksjoner kan begrense den framtidige forverringen av brannværet – en utvikling som tilpasning alene ikke kan håndtere på en pålitelig måte.