Modellen innebærer at lageret kan dempe kortvarige virkninger av blant annet kosthold, helsetilstand og andre fysiologiske endringer. Dermed kan urinens signal om «hvem som var her» forbli mer gjenkjennelig, selv om den totale lukten gradvis endrer seg. Dette er imidlertid en foreslått funksjon støttet av kjemiske og atferdsmessige funn, ikke et resultat fra et direkte kostholdsforsøk.

13 fettsyrer som skiller én katt fra en annen

Hver katt hadde en tydelig egen kombinasjon av de 13 BFA-ene, med individuelle forskjeller i både hvilke fettsyrer som var til stede og hvor mye det var av hver av dem. Profilen hos det samme individet holdt seg samtidig forholdsvis stabil på tvers av prøvetakingsdatoer.

Katter som var i slekt, hadde mer like profiler enn ubeslektede katter, men også de hadde individuelle forskjeller. Det tyder på at blandingen kan fungere som en personlig kjemisk signatur.

Fettsyrene er halvflyktige og fordamper saktere enn mange andre luktstoffer i urin. I urintrukne prøver som ble oppbevart ved 25 °C, var BFA-profilen derfor forholdsvis stabil i minst 24 timer etter at urinen var lagt igjen.

Flehmenreaksjonen ga forskerne et viktig spor

Forskerne brukte den karakteristiske flehmenreaksjonen som et atferdsmessig mål. Da katten løfter hodet, åpner munnen og trekker inn luktstoffer, kan det se ut som en grimase. Atferden hjelper katten med å analysere kjemiske signaler fra omgivelsene.

Kattene viste flehmenreaksjonen oftere når de luktet på urin fra en ukjent katt enn når de luktet på sin egen urin. Reaksjonen avtok ved gjentatt eksponering for den samme prøven, men økte igjen da forskerne byttet til urin fra et annet individ.

I et mer kontrollert forsøk ble kattene først vant til en prøve. Deretter endret forskerne bare BFA-fraksjonen – blandingen av fettsyrer fra en annen donor – mens andre lipider i urinen ble holdt under kontroll. Kattene begynte da å snuse mer. Det tyder på at de oppfattet forskjellen i den donor-spesifikke BFA-blandingen, og ikke bare en generell endring i urinens fettstoffer.

Også hos flere ville kattedyr

Forskerne rapporterte beslektede forbindelser i urin og lipiddråper i nyrene hos flere andre kattedyr: løve, tiger, leopard, jaguar, gaupe, iriomotekatt og Tsushima-leopardkatt. Mengden og fordelingen av lipiddråpene, samt fettsyreprofilene, varierte mellom artene.

Forskjellene mellom iriomotekatten og Tsushima-leopardkatten peker mot at systemet kan ha blitt videreutviklet og spesialisert gjennom evolusjonen. Det er likevel ikke undersøkt om ville kattedyr faktisk bruker disse forbindelsene til å kjenne igjen enkeltindivider.

Mulig nytte for naturvern – og kanskje mindre kattelukt

Dersom BFA-profilen viser seg å være pålitelig og gjentakbar i prøver fra ville dyr, kan urin bli et ikke-invasivt verktøy for å følge sjeldne kattedyr i naturen. Forskere kan i så fall undersøke hvilke individer som finnes i et område uten å fange eller merke dem direkte.

En bedre forståelse av systemet kan også på sikt bidra til nye måter å håndtere lukt fra katteurin på. Studien gir likevel ikke noe ferdig produkt eller en umiddelbar behandling mot lukt.

Det store ubesvarte spørsmålet

Forskerne vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan BFA-er som er lagret i lipiddråpene i nyrene, frigjøres eller på annen måte kommer over i urinen. Å finne dette transport- og utskillelsesforløpet blir et viktig neste steg for å teste reservoarmodellen fullt ut.

Modellen innebærer at lageret kan dempe kortvarige virkninger av blant annet kosthold, helsetilstand og andre fysiologiske endringer. Dermed kan urinens signal om «hvem som var her» forbli mer gjenkjennelig, selv om den totale lukten gradvis endrer seg. Dette er imidlertid en foreslått funksjon støttet av kjemiske og atferdsmessige funn, ikke et resultat fra et direkte kostholdsforsøk.

13 fettsyrer som skiller én katt fra en annen

Hver katt hadde en tydelig egen kombinasjon av de 13 BFA-ene, med individuelle forskjeller i både hvilke fettsyrer som var til stede og hvor mye det var av hver av dem. Profilen hos det samme individet holdt seg samtidig forholdsvis stabil på tvers av prøvetakingsdatoer.

Katter som var i slekt, hadde mer like profiler enn ubeslektede katter, men også de hadde individuelle forskjeller. Det tyder på at blandingen kan fungere som en personlig kjemisk signatur.

Fettsyrene er halvflyktige og fordamper saktere enn mange andre luktstoffer i urin. I urintrukne prøver som ble oppbevart ved 25 °C, var BFA-profilen derfor forholdsvis stabil i minst 24 timer etter at urinen var lagt igjen.

Flehmenreaksjonen ga forskerne et viktig spor

Forskerne brukte den karakteristiske flehmenreaksjonen som et atferdsmessig mål. Da katten løfter hodet, åpner munnen og trekker inn luktstoffer, kan det se ut som en grimase. Atferden hjelper katten med å analysere kjemiske signaler fra omgivelsene.

Kattene viste flehmenreaksjonen oftere når de luktet på urin fra en ukjent katt enn når de luktet på sin egen urin. Reaksjonen avtok ved gjentatt eksponering for den samme prøven, men økte igjen da forskerne byttet til urin fra et annet individ.

I et mer kontrollert forsøk ble kattene først vant til en prøve. Deretter endret forskerne bare BFA-fraksjonen – blandingen av fettsyrer fra en annen donor – mens andre lipider i urinen ble holdt under kontroll. Kattene begynte da å snuse mer. Det tyder på at de oppfattet forskjellen i den donor-spesifikke BFA-blandingen, og ikke bare en generell endring i urinens fettstoffer.

Også hos flere ville kattedyr

Forskerne rapporterte beslektede forbindelser i urin og lipiddråper i nyrene hos flere andre kattedyr: løve, tiger, leopard, jaguar, gaupe, iriomotekatt og Tsushima-leopardkatt. Mengden og fordelingen av lipiddråpene, samt fettsyreprofilene, varierte mellom artene.

Forskjellene mellom iriomotekatten og Tsushima-leopardkatten peker mot at systemet kan ha blitt videreutviklet og spesialisert gjennom evolusjonen. Det er likevel ikke undersøkt om ville kattedyr faktisk bruker disse forbindelsene til å kjenne igjen enkeltindivider.

Mulig nytte for naturvern – og kanskje mindre kattelukt

Dersom BFA-profilen viser seg å være pålitelig og gjentakbar i prøver fra ville dyr, kan urin bli et ikke-invasivt verktøy for å følge sjeldne kattedyr i naturen. Forskere kan i så fall undersøke hvilke individer som finnes i et område uten å fange eller merke dem direkte.

En bedre forståelse av systemet kan også på sikt bidra til nye måter å håndtere lukt fra katteurin på. Studien gir likevel ikke noe ferdig produkt eller en umiddelbar behandling mot lukt.

Det store ubesvarte spørsmålet

Forskerne vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan BFA-er som er lagret i lipiddråpene i nyrene, frigjøres eller på annen måte kommer over i urinen. Å finne dette transport- og utskillelsesforløpet blir et viktig neste steg for å teste reservoarmodellen fullt ut.