EIA: Oljeprisen kan falle i 2027 – men Hormuz-krisen er ikke over

Alternative ruter kan bare ta unna deler av den tapte trafikken. Transport via Rødehavet, Suezkanalen eller SUMED-rørledningen innebærer lengre og dyrere reiser, og kapasiteten er begrenset. Markedet er derfor avhengig av mer enn selve produksjonsvolumet: Oljen må også kunne fraktes trygt frem til kjøperne.

Oljelagrene tar støtet – men sikkerhetsmarginene blir mindre

De reduserte leveransene gjennom Hormuz ventes å gi nye trekk fra globale oljelagre de kommende månedene. EIA anslår at kommersielle råoljelagre i USA vil ligge under den laveste femårsverdien for perioden 2021–2025 helt til slutten av 2026. Høy innenlandsk raffinerietterspørsel, økt amerikansk oljeeksport og lavere import bidrar til presset på lagrene.

IEAs augustvurdering viser hvor raskt den globale bufferen er blitt svekket. Målbare globale oljelagre falt med 69 millioner fat i juli og lå rundt 410 millioner fat under nivået ved konfliktens start.

Det betyr ikke nødvendigvis at verden er i ferd med å gå tom for olje. Strategiske reserver, alternative leverandører, lavere forbruk og omdirigerte laster kan dempe virkningen. Men når lagrene er lavere, blir markedet mer sårbart for en ny stans i skipsfarten, et produksjonsbortfall eller en opptrapping rundt en viktig eksportåre.

Mesteparten av produksjonen kan komme tilbake tidlig i 2027

EIA venter at det meste av råoljeproduksjonen i regionen vil være tilbake nær nivåene før konflikten tidlig i 2027. Samtidig anslår byrået at rundt 600 000 fat olje per dag fra Midtøsten vil være berørt helt frem til utgangen av 2027.

Forskjellen er viktig. En gjenåpning av sentrale skipsruter kan bringe tilbake mye av volumet som er gått tapt, men det er ikke sikkert at alle oljefelt eller eksportsystemer kan startes opp igjen med én gang. Sikkerhetsrisiko, skadet infrastruktur, logistikkproblemer og krevende koordinering kan etterlate et varig underskudd selv etter at handelsmønstrene er blitt bedre.

EIA legger til grunn at trafikken gjennom Hormuz gradvis øker, fremfor at stredet umiddelbart går tilbake til normal drift. Det forklarer hvordan oljeprisen kan falle i 2027 samtidig som en betydelig regional forstyrrelse består.

IEA tegner et mer alvorlig bilde av 2026

Det internasjonale energibyrået IEA gir i sin augustutgave et mer pessimistisk bilde av balansen mellom tilbud og etterspørsel i 2026. Byrået anslår at den globale oljeforsyningen vil falle med 4,3 millioner fat per dag i 2026, til 102 millioner fat per dag. Økt produksjon i Amerika på 1,4 millioner fat per dag vil bare delvis veie opp for tapene i Midtøsten og Russland.

IEA venter samtidig at den globale oljeetterspørselen faller med rundt 1,56 millioner fat per dag, til 103,29 millioner fat per dag, fordi høye priser og begrenset tilgjengelighet svekker forbruket.

Selv med denne etterspørselsnedgangen ser byrået et betydelig underskudd – rundt 1,8 millioner fat per dag i inneværende kvartal. IEA har også rapportert at de samlede tapene i oljeforsyningen fra Midtøsten har passert 1,3 milliarder fat, mens den gjennomsnittlige oljeflyten gjennom Hormuz i mars, april og mai var bare 2,7 millioner fat per dag, mot rundt 20 millioner fat per dag før konflikten.

EIA og IEA sier ikke nødvendigvis det samme med ulike ord. EIA legger størst vekt på den forventede prisbanen, produksjonsoppgangen og utviklingen i lagrene gitt byråets forutsetninger. IEA fremhever i større grad hvor dypt det kortsiktige tilbudsunderskuddet er, og hvor kraftig den årlige forsyningen faller. Forskjellene skyldes blant annet ulike modeller, publiseringstidspunkt og antakelser om hvor raskt skipsfart og produksjon kan normaliseres.

IEA rapporterte også at regionale oljeeksporter – inkludert laster som går utenom Hormuz – falt med 2,1 millioner fat per dag i juli, til et gjennomsnitt på 15 millioner fat per dag.

Det tilgjengelige materialet gir ikke grunnlag for å legge til en presis prognose for IEAs raffinerigjennomstrømming eller et konkret tall for amerikanske diesel-lagre. Slike tall bør derfor ikke behandles som etablerte konklusjoner fra augustvurderingene.

Skyggeflåten øker usikkerheten

Forsyningsproblemet handler ikke bare om hvor mye olje som kan fraktes lovlig og trygt gjennom regionen. Windward har identifisert ankringsplassen Koh-e-Mubarak som et aktivt knutepunkt for sanksjonsomgåelse og skip-til-skip-overføringer. Selskapet vurderte rundt 20 fartøy som involvert, og bekreftet tilstedeværelsen av åtte fartøy som er svartelistet av OFAC, USAs kontor for kontroll av utenlandske eiendeler.

Dette peker mot et mer uoversiktlig skipsfartsmiljø rundt flaskehalsen. Enkelte laster kan fortsatt bevege seg gjennom uformelle eller mer risikable kanaler, men slike operasjoner innebærer økt risiko knyttet til håndheving, forsikring, sikkerhet, identifisering og eskalering. Derfor bør mer fartøysaktivitet ikke automatisk tolkes som at den normale oljehandelen er tilbake.

Konklusjonen: lavere priser, men ingen full normalisering

EIA-prognosen beskriver kortsiktig knapphet etterfulgt av en ufullstendig gjeninnhenting. Brent ventes å koste rundt 87 dollar fatet i gjennomsnitt i 2026, før prisen faller mot 69 dollar i 2027 når produksjon og lagre bedres. Likevel venter byrået at om lag 600 000 fat olje per dag fra Midtøsten fortsatt vil være ute av drift ved utgangen av 2027.

IEAs tall understreker den umiddelbare risikoen: Forsyningstapene er store nok til å skape et betydelig underskudd selv etter at etterspørselen svekkes, samtidig som lagrene allerede har falt kraftig.

Den avgjørende faktoren fremover er derfor ikke bare om produksjonen starter opp igjen. Markedet trenger også pålitelig, forsikret og transparent skipsfart gjennom regionen før energiforsyningen kan sies å være tilbake på normal kurs.