De største enkeltutbetalingene blir slik:
Mesterpremien er dermed den høyeste i Grand Slam-tennisens historie. Førsterundeutbetalingen er også rekord for tennis, og økningen er fordelt på flere runder og konkurranser – blant annet double og rullestolturneringen – i stedet for at hele løftet samles på toppen.
USTAs nye Player Support Program får 2 millioner dollar, fordelt med 1 million til hver av de to tourene. Programmet skal hjelpe spillere med behov midt i karrieren og med overgangen ut av profesjonell tennis. Det er særlig relevant for spillere utenfor den absolutte eliten, som ofte har langt mindre økonomisk sikkerhet enn de største stjernene.
De fire Grand Slam-turneringene – Australian Open, Roland-Garros, Wimbledon og US Open – oppretter samtidig et felles Grand Slam Player Advisory Council. Rådet skal gi spillerne en formell kanal for å påvirke saker som gjelder de største turneringene.
Det er likevel uklart hvor langt innflytelsen faktisk vil rekke. De første signalene tyder på at rådet primært skal behandle sportslige spørsmål. Spillerne kan ta opp økonomi der, men selve kompensasjonen skal fortsatt håndteres av den enkelte Grand Slam-turneringen.
Spillerne har lenge krevd en større del av inntektene fra Grand Slam-turneringene, i tillegg til bedre representasjon, helseordninger og pensjonsløsninger. En sentral del av kravet er at premiepengene på sikt skal utgjøre 22 prosent av turneringenes inntekter.
Presset ble tydelig under årets French Open. Flere profilerte spillere begrenset medieopptredenene sine og forlot pressekonferanser etter de obligatoriske 15 minuttene. Aksjonen skulle synliggjøre misnøyen med både pengene og spillernes begrensede innflytelse over hvordan sporten styres.
Reaksjonene på US Opens løft er derfor positive, men ikke entydige. Jannik Sinner har sagt at spillerne ikke får den respekten de fortjener, mens verdensener Aryna Sabalenka har advart om at en boikott av en Grand Slam etter hvert kan bli aktuelt.
For spillerne er 108 millioner dollar et betydelig løft. Førsterundeutbetalingen på 140 000 dollar kan være spesielt viktig for dem som ikke jevnlig når de siste rundene, og støtteprogrammet peker mot et bredere syn på spillerøkonomi enn bare mesterpremien.
Men rekordbeløpet løser ikke hovedkonflikten. Det avgjørende spørsmålet er fortsatt om Grand Slam-turneringene vil gå med på en varig modell der spillerne får en større og mer forutsigbar andel av inntektene – ikke bare nye, årlige økninger i premiepengene.