Europas årlige brannareal kan nesten tredobles innen 2100 ved høye utslipp

En ny studie ledet av Potsdam-instituttet for klimaforskning, med bidrag fra Senckenberg-selskapet for naturforskning, peker på et krevende valg for Europa: Selv kraftige utslippskutt vil ikke nødvendigvis hindre mer skade fra skogbranner. Dersom utslippene fortsetter på et høyt nivå, kan arealet som brenner hvert år nesten tredobles mot slutten av århundret.

Dette er ikke en prognose for én bestemt brannsesong. Forskerne sammenligner modellert gjennomsnittlig årlig brannareal i perioden 2070–2100 med dagens forhold. Beregningene viser hvordan endringer i brannvær og kapasiteten til å forebygge og håndtere branner kan påvirke Europas langsiktige risiko.

39 prosent eller 192 prosent?

Studien anslår at mer intenst brannvær alene kan øke Europas årlige brannareal med omtrent 39 prosent under SSP1-2.6, et scenario med relativt lave utslipp. Under SSP3-7.0, et scenario med høye utslipp, kan økningen bli rundt 192 prosent – altså nesten tre ganger dagens nivå.

Tallene gjelder modellert årlig gjennomsnitt, ikke størrelsen på én enkelt framtidig skogbrann. De isolerer dessuten effekten av forverret brannvær. Det tydeliggjør forskjellen mellom to typer tiltak: Utslippskutt begrenser hvor mye selve faren forsterkes, mens bedre areal- og brannforvaltning kan begrense skadene ved et gitt farenivå.

Risikoen sprer seg nordover

Sør-Europa, og særlig brannbeltet rundt Middelhavet, vil fortsatt være regionen med den største samlede belastningen. Men risikoen stopper ikke ved de områdene som vanligvis forbindes med store sommerbranner. Studien og bredere europeiske vurderinger peker mot at brannfarlige forhold kan bre seg nordover – også til steder med mindre erfaring med å håndtere omfattende skogbranner.

Det europeiske miljøbyrået (EEA) rapporterer tilsvarende at lengre brannsesonger og en utvidelse av brannutsatte områder ventes i de fleste europeiske regioner, særlig i scenarier med høye utslipp. Andre modeller av brannvær viser at ekstreme forhold kan bli hyppigere, kraftigere og mer utbredt. De tydeligste endringene ventes i Sør-Europa, med en nordlig utvidelse etter hvert som oppvarmingen øker.

Derfor gir varmt, tørt og vindfullt vær større branner

Brannfaren øker når vegetasjonen mister fuktighet og været gjør det lett for flammene å spre seg. Høyere temperaturer, langvarig tørke, lav luftfuktighet og kraftig vind kan skape forhold der små branner raskt vokser seg store og blir vanskelige å kontrollere.

Studiens sentrale mål er brannvær – kombinasjonen av atmosfæriske forhold som gjør vegetasjonen mer lettantennelig og øker sannsynligheten for rask brannspredning. Det betyr at anslagene på 39 og 192 prosent ikke skal tolkes som resultatet av én enkelt faktor, eller som om alle regioner vil få samme økning. Vegetasjon, hvor ofte branner oppstår, arealbruk og beredskapskapasitet påvirker også hvor stort areal som til slutt brenner.

Forebygging hjelper – men har grenser

Studien finner at fortsatt utbygging av kapasiteten til brannforvaltning kan dempe den forventede økningen betydelig. I modellresultatene reduserte slike forbedringer brannarealet med omtrent 72–92 prosent sammenlignet med scenarier uten tilsvarende forbedringer. Selv med sterke klimaendringer øker imidlertid brannaktiviteten i rundt 55 prosent av Europas brannutsatte regioner dersom investeringene i forvaltning holdes på dagens nivå.

Aktuelle tiltak er blant annet:

• å redusere mengden brennbart materiale og etablere strategisk plasserte branngater;
• å bruke planlagt eller kontrollert brenning der det er økologisk og praktisk forsvarlig;
• å restaurere våtere og mer robuste landskap;
• å forbedre arealplanleggingen rundt utsatte lokalsamfunn og viktig infrastruktur;
• å styrke tidlig varsling og rask førsteinnsats; og
• å samordne forebygging, beredskap, innsats og gjenoppbygging – i stedet for å basere seg hovedsakelig på slukking når brannen allerede er ute av kontroll.

Tiltakene kan redusere eksponeringen og hindre at små branner utvikler seg til storbranner. Men de har klare begrensninger. Ekstremt tørt brensel kombinert med sterk vind kan overbelaste slukkingsinnsatsen, selv når fly, helikoptre, brannmannskaper og varslingssystemer er tilgjengelige. Brannforvaltning kan redusere konsekvensene, men fjerner ikke klimaforholdene som gjør ekstreme branner mer sannsynlige.

Hva brannsesongen i 2026 viser

Brannsesongen i Europa i 2026 gir et tydelig bilde av dagens situasjon, men kan ikke alene dokumentere at studiens utvikling mot slutten av århundret allerede er her.

EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC) registrerte 606 327 hektar brent areal i EU fram til 18. august 2026. Det var mindre enn de 957 510 hektarene som var brent på samme dato i 2025, men langt over gjennomsnittet for perioden 2006–2025, som var 243 189 hektar.

Sesongen viste også hvor langt risikoen kan nå geografisk. Branner rammet blant annet Frankrike, Spania og Hellas. I Belgias Hautes Fagnes, eller Høye Fener, brant rundt 3 000 hektar i det som ble omtalt av Reuters som landets største skogbrann på rekord. Innen 19. august hadde åtte land aktivert EUs ordning for sivilbeskyttelse for å få hjelp med skogbranner.

Nyhetsrapporter dokumenterte også over 20 dødsfall og hundretusener av evakueringer i løpet av sesongen, blant annet over 300 000 mennesker som ble fordrevet i Frankrike og Spania. Slike tall er tidsfølsomme og avhenger av datoen og det geografiske området rapportene dekker. De kan derfor ikke sammenlignes direkte med studiens årlige gjennomsnitt for brent areal.

Sammenhengen med studien er dermed retningsbestemt, ikke deterministisk: Brannene i 2026 passer med et bilde av et Europa der ekstreme brannforhold får større konsekvenser og rammer et større geografisk område. Én sesong kan likevel ikke bekrefte eller forklare modellberegninger fram til 2100.

Derfor blir forebygging også en økonomisk prioritet

EUs strategi for skogbranner legger vekt på fire sammenhengende trinn: forebygging, beredskap, innsats og gjenoppbygging. Den omfatter også naturbaserte tiltak som skal bidra til mer brannrobuste landskap.

Skiftet gjenspeiler kostnadene og begrensningene ved en modell som først og fremst reagerer etter at brannen har startet. Forskning som europeiske institusjoner viser til, anslår at hver euro investert i forebygging kan spare rundt 4–7 euro i kostnader til innsats og gjenoppbygging. Dette er et samlet anslag fra flere studier, ikke en garantert avkastning for hvert enkelt prosjekt. Resultatet avhenger av hvor og hvordan pengene brukes.

De tilgjengelige kildene dokumenterer ikke at 2,1 milliarder euro er den presise EU-investeringen i skogbrannforvaltning som kan knyttes til denne studien eller strategien. Tallets betydning avhenger av finansieringsperioden, om nasjonale midler er inkludert, og hvilke forebyggings- og innsatsprogrammer som telles med. En etterprøvbar sammenligning krever at dette avgrenses tydelig.

Den politiske lærdommen

Studien støtter en todelt strategi. Europa må kutte utslippene raskt for å unngå den langt brattere utviklingen i scenariet med høye utslipp. Samtidig må det investeres mer i forebygging, robuste landskap, varsling og beredskap allerede nå.

Selv ved lave utslipp kan brannrisikoen øke i perioden 2070–2100. Det gjør klimatilpasning nødvendig – men ikke utslippskutt mindre viktige. Den mest effektive strategien er å redusere klimapresset som driver fram farligere brannvær, samtidig som lokalsamfunn og landskap rustes til å tåle brannene som ikke kan forebygges.