Derfor hentet asiatiske markeder seg inn etter USAs økte tilbakekjøp av lange statsobligasjoner

Det asiatiske markedsløftet var først og fremst et lettelsesrally i lange renter. Da USAs finansdepartement varslet minst en dobling av enkelte tilbakekjøp av langsiktige amerikanske statsobligasjoner, signaliserte det at en offentlig kjøper ville tre inn i den delen av obligasjonsmarkedet som var under størst press. Høyere obligasjonspriser gir normalt lavere renter. Dermed ble presset på aksjeverdsettelser redusert – særlig for teknologi- og halvlederaksjer.

Beskjeden kom 19. august, mens de større operasjonene skal starte 9. september. Markedene reagerte raskt: 30-årsrenten hadde tidligere nådd 5,3371 prosent, det høyeste nivået siden 2007, før den falt mot 5,18 prosent i asiatisk handel.

Hva endret finansdepartementet?

USAs finansdepartement økte maksimal størrelse på likviditetsstøttende tilbakekjøp i segmentene med 10–20 og 20–30 års løpetid fra 2 milliarder dollar per operasjon til minst 4 milliarder dollar. Endringen skal gjelde ut resten av kvartalet, frem til 4. november.

Reuters anslo at tiltaket ville tilføre minst 14 milliarder dollar i ekstra tilbakekjøp i kvartalet. Det er lite sammenlignet med det samlede amerikanske statsobligasjonsmarkedet, men betydningen lå i signalet: Tiltaket rettet seg mot svak likviditet og den umiddelbare ubalansen mellom tilbud og etterspørsel i lange obligasjoner.

Mekanismen er i utgangspunktet enkel:

1. Finansdepartementets tilbakekjøp skaper ekstra etterspørsel etter utvalgte, eldre obligasjoner.
2. Etterspørselen støtter obligasjonsprisene.
3. Obligasjonspriser og renter beveger seg normalt i motsatt retning, slik at rentene faller.
4. Lavere referanserenter reduserer både lånekostnader og diskonteringsrenten som brukes til å verdsette fremtidige selskapsinntekter.
5. Investorer blir mer villige til å vende tilbake til risikable aktiva, blant annet aksjer og vekstselskaper.

Lignet på «Operation Twist» – men var ikke det

Markedsreaksjonen minnet om logikken bak Federal Reserves «Operation Twist», fordi begge tiltakene retter oppmerksomheten mot løpetidsprofilen i statsgjelden og søker å dempe presset i den lange enden av rentekurven. Men finansdepartementets tiltak var ikke bokstavelig talt «Operation Twist».

Finansdepartementet beskrev ordningen som likviditetsstøtte, ikke som et pengepolitisk tiltak. Det fulgte heller ikke med et samtidig kjøp av langsiktige verdipapirer fra Federal Reserve finansiert gjennom salg av kortsiktige obligasjoner.

Forskjellen er viktig. Finansdepartementet kan midlertidig bedre handelsforholdene og påvirke etterspørselen etter bestemte løpetider, men det overtar ikke Federal Reserves rolle i pengepolitikken.

Hvorfor smittet rentefallet over på Asia?

Amerikanske statsobligasjoner fungerer som en av verdens viktigste referanser for renter. Når de lange amerikanske rentene stiger kraftig, krever investorer ofte høyere avkastning også på andre statsobligasjoner og risikable investeringer. Det kan øke finansieringskostnadene for selskaper, presse aksjeverdsettelser og ramme virksomheter der hoveddelen av overskuddet ligger langt frem i tid.

Da amerikanske statsrenter falt tilbake, ble dette presset mindre. Asiatiske obligasjoner fikk drahjelp av det bredere rentefallet, mens aksjemarkedene hentet tilbake noe av risikoviljen som forsvant under handelsdagen før. En regional MSCI-indeks for Asia og Stillehavsregionen steg rundt 0,8 prosent i én markedsrapport. Nikkei 225 i Japan steg rundt 1 prosent, mens Topix var opp 0,80 prosent tidlig i handelen.

Sør-Korea fikk den kraftigste vendingen. Kospi hadde falt 5,8 prosent 19. august da aksjer knyttet til kunstig intelligens ble solgt. 20. august viste rapportene ulike nivåer, avhengig av tidspunktet: Indeksen var opp 3,86 prosent intradag i én rapport og endte opp 6,1 prosent i en annen. Forskjellen viser at tallene ble målt mens markedet fortsatt var i bevegelse. Retningen var likevel tydelig: Kospi snudde brått etter det obligasjonsdrevne fallet dagen før.

Halvlederaksjer ledet oppturen. Samsung Electronics og SK Hynix hadde vært blant selskapene som var mest utsatt for bekymringer rundt AI-investeringer, lånekostnader og høye verdsettelser. Lavere langsiktige renter ga investorene en grunn til å nedjustere disse aksjene mindre kraftig.

SK Hynix hadde en egen opptursdriver

Tiltaket fra USAs finansdepartement var ikke den eneste forklaringen på oppgangen i sørkoreanske teknologiaksjer. Styret i SK Hynix godkjente også en plan om å kjøpe tilbake og kansellere egne aksjer for 40 billioner won, tilsvarende om lag 28,6–28,9 milliarder dollar i samtidige rapporter. Planen omfattet rundt 24,07 millioner aksjer, eller omtrent 3,3 prosent av utestående aksjer.

Et tilbakekjøp støtter aksjekursen ved at selskapet selv opptrer som kjøper. Når aksjene senere kanselleres, blir det færre aksjer igjen i markedet. Dersom resultat og fri kontantstrøm ellers er uendret, representerer hver gjenværende aksje en større andel av selskapet.

Tiltaket ble derfor et direkte signal om økt avkastning til aksjonærene, samtidig som lavere amerikanske statsrenter lettet presset på teknologisektoren.

SK Hynix-aksjen steg kraftig etter kunngjøringen. Rapportene viste en oppgang fra rundt 7 prosent til nær 11 prosent, avhengig av tidspunkt og målemetode. Det selskapsspesifikke tilbakekjøpet bidro dermed til å forklare hvorfor aksjen gjorde det bedre enn markedet ellers.

Hvorfor oppturen kan bli kortvarig

Tiltaket avbrøt nedsalget, men løste ikke problemene som utløste det.

Statsgjeld og nye lånebehov består

De økte tilbakekjøpene er små sammenlignet med den utestående statsgjelden. De kan bedre likviditeten i utvalgte løpetider, men kan ikke fjerne behovet for fortsatt låneopptak eller permanent absorbere tilbudet som følger av store budsjettunderskudd. Analytikere fortsatte derfor å advare om økende statsgjeld, selv etter at obligasjonsrentene hentet seg inn.

Omfattende selskapsopplåning skaper en ytterligere kilde til tilbud av lange obligasjoner. Utbygging av kunstig intelligens og datasentre krever store investeringer, og teknologiselskaper blir dermed mer følsomme for kostnaden ved gjeldsfinansiering. En ny oppgang i langsiktige renter kan derfor igjen ramme de samme vekstaksjene som ledet oppturen.

Inflasjon og olje kan sende rentene opp igjen

Brent-oljen endte på 91,02 dollar fatet under det foregående nedsalget, i en periode preget av spenninger i Midtøsten. Vedvarende høye energipriser kan forsterke inflasjonsbekymringer og få investorer til å kreve høyere avkastning for å eie langsiktige obligasjoner.

Det setter en grense for hva tilbakekjøp kan oppnå. Hvis investorene tror inflasjonen vil holde seg høy, kan en offentlig kjøper gi midlertidig lettelse uten å endre rentenivået de på lang sikt krever.

Etterspørselen etter lange obligasjoner testes fortsatt

Tradisjonelle kjøpere av langsiktige obligasjoner har blitt mindre stabile. Derfor blir kommende amerikanske statsobligasjonsauksjoner en viktig test på om private investorer vil absorbere nye utstedelser uten å kreve betydelig høyere renter. Etterspørselen etter den kommende 20-årsobligasjonen kan vise om tiltaket faktisk har styrket markedets kapasitet – eller bare roet det ned en kort stund.

Federal Reserve skaper ekstra usikkerhet

Finansdepartementets tiltak reiste også spørsmål om forholdet til pengepolitikken. Investorene fulgte allerede Federal Reserve-sjef Kevin Warshs mer sparsomme fremoverskuende signaler og ventet på større klarhet under sentralbankens konferanse i Jackson Hole.

Et budskap som får markedet til å prise inn høyere renter, kan sende de lange rentene opp igjen selv etter finansdepartementets likviditetsstøtte.

Japan kan bli en viktig smittekilde

Renten på japanske tiårige statsobligasjoner hadde nærmet seg 3 prosent, et nivå som ikke hadde vært sett på flere tiår. En varig oppgang over denne terskelen kan øke finansieringskostnadene i Japan og oppmuntre japanske investorer til å holde mer kapital hjemme i stedet for å kjøpe langsiktige utenlandske obligasjoner. Det vil i så fall fjerne en viktig kilde til etterspørsel i globale obligasjonsmarkeder.

Den større lærdommen for markedet

Oppgangen 20. august viste hvor raskt globale markeder kan reagere når presset på langsiktige statsobligasjoner avtar. Det var ikke slik at tilbakekjøpene plutselig skapte høyere inntekter for asiatiske selskaper. Tiltaket endret i stedet det kortsiktige rente- og likviditetsbildet, slik at investorene kunne reversere deler av posisjonene som var bygget opp under rentesjokket dagen før.

Tiltaket fungerte derfor som en markedsstabilisator – ikke som en løsning på det underliggende problemet. Vedvarende budsjettunderskudd, AI-relatert selskapsopplåning, høye oljepriser, usikker inflasjon og mindre forutsigbar kommunikasjon fra sentralbankene kan alle skape nytt press på de lange rentene.

For investorene blir det avgjørende spørsmålet om privat etterspørsel og kommende obligasjonsauksjoner kan holde rentene nede etter at det første signalet fra finansdepartementet har mistet kraft.