Beslutningen kom dagen etter at renten på den 30-årige amerikanske statsobligasjonen passerte 5,30 prosent, omtrent det høyeste nivået på 19 år. Finansdepartementet sa at målet var å støtte likviditeten i lange obligasjoner med sterk etterspørsel blant markedsaktørene.

Tilbakekjøpene er små sammenlignet med det samlede amerikanske obligasjonsmarkedet. Likevel signaliserte de at myndighetene var bekymret for hvor raskt og kraftig rentene hadde steget.

Når staten kjøper tilbake lange obligasjoner, reduseres mengden langsiktig gjeld som er tilgjengelig i markedet. Det kan bidra til å presse de lange rentene ned, i hvert fall midlertidig.

Deutsche Bank: En variant av «Operation Twist»

Deutsche Bank beskrev grepet som noe i retning av «Operation Twist» og «myk finansiell undertrykking». Begrepene viser til en politikk der myndighetene forsøker å holde langsiktige lånekostnader nede, i stedet for å la markedet bestemme hele renteutviklingen fritt.

Bankens vurdering var at utenlandske investorer kan oppfatte tiltaket som et tegn på at lange amerikanske statsobligasjoner blir mindre attraktive. Dersom finansdepartementet samtidig må finansiere tilbakekjøpene ved å utstede flere kortsiktige statspapirer, såkalte Treasury bills, kan statens effektive finansieringshorisont bli kortere. Det kan på strukturelt grunnlag være negativt for dollaren, selv om tiltaket stabiliserer obligasjonsmarkedet på kort sikt.

Resonnementet kan også gjøre jobben vanskeligere for Federal Reserve, USAs sentralbank. Dersom finansdepartementet selv presser de lange rentene ned, kan sentralbanken i teorien måtte føre en strammere politikk enn ellers for å opprettholde stramme finansielle forhold og troverdighet i inflasjonskampen. Dette er imidlertid en analytisk tolkning, ikke et dokumentert utfall av politikken.

Hva skjer videre med renter og dollar?

Markedet ventet også på referatet fra Federal Reserves siste rentemøte. Flere medlemmer var klare til å heve renten dersom inflasjonen ikke fortsatte å falle. Et tydelig høyrentebudskap kunne derfor midlertidig løfte amerikanske renter og styrke dollaren.

Samtidig hadde sentralbanksjef Kevin Warsh lovet å prioritere prisstabilitet, uten å gi særlig veiledning om hvordan Federal Reserve ville reagere fremover. Det har gjort markedet mer usikkert på sentralbankens reaksjonsmønster og på den videre renteutviklingen.

Spenningene i Midtøsten hadde dessuten holdt oljeprisen på sitt høyeste nivå på tre uker. Dyrere olje kan øke inflasjonsrisikoen, presse rentene opp og gjøre sentralbankens avveiinger vanskeligere.

Dermed står markedet mellom to motkrefter:

• Høyere oljepris og vedvarende inflasjon kan holde de lange rentene oppe.
• Tegn til svakere økonomisk vekst, eller en Federal Reserve som ikke leverer de renteøkningene markedet har priset inn, kan trekke rentene ned og forlenge dollarens svekkelse.

I det siste scenarioet kan tilbakekjøpsprogrammet forsterke presset mot dollaren ved å legge en demper på de lange rentene og redusere rente­støtten til amerikansk valuta. Yenen kan bli en av vinnerne, i tillegg til den separate støtten den har fått etter at USA og Japan nylig grep inn for å styrke den japanske valutaen.

Beslutningen kom dagen etter at renten på den 30-årige amerikanske statsobligasjonen passerte 5,30 prosent, omtrent det høyeste nivået på 19 år. Finansdepartementet sa at målet var å støtte likviditeten i lange obligasjoner med sterk etterspørsel blant markedsaktørene.

Tilbakekjøpene er små sammenlignet med det samlede amerikanske obligasjonsmarkedet. Likevel signaliserte de at myndighetene var bekymret for hvor raskt og kraftig rentene hadde steget.

Når staten kjøper tilbake lange obligasjoner, reduseres mengden langsiktig gjeld som er tilgjengelig i markedet. Det kan bidra til å presse de lange rentene ned, i hvert fall midlertidig.

Deutsche Bank: En variant av «Operation Twist»

Deutsche Bank beskrev grepet som noe i retning av «Operation Twist» og «myk finansiell undertrykking». Begrepene viser til en politikk der myndighetene forsøker å holde langsiktige lånekostnader nede, i stedet for å la markedet bestemme hele renteutviklingen fritt.

Bankens vurdering var at utenlandske investorer kan oppfatte tiltaket som et tegn på at lange amerikanske statsobligasjoner blir mindre attraktive. Dersom finansdepartementet samtidig må finansiere tilbakekjøpene ved å utstede flere kortsiktige statspapirer, såkalte Treasury bills, kan statens effektive finansieringshorisont bli kortere. Det kan på strukturelt grunnlag være negativt for dollaren, selv om tiltaket stabiliserer obligasjonsmarkedet på kort sikt.

Resonnementet kan også gjøre jobben vanskeligere for Federal Reserve, USAs sentralbank. Dersom finansdepartementet selv presser de lange rentene ned, kan sentralbanken i teorien måtte føre en strammere politikk enn ellers for å opprettholde stramme finansielle forhold og troverdighet i inflasjonskampen. Dette er imidlertid en analytisk tolkning, ikke et dokumentert utfall av politikken.

Hva skjer videre med renter og dollar?

Markedet ventet også på referatet fra Federal Reserves siste rentemøte. Flere medlemmer var klare til å heve renten dersom inflasjonen ikke fortsatte å falle. Et tydelig høyrentebudskap kunne derfor midlertidig løfte amerikanske renter og styrke dollaren.

Samtidig hadde sentralbanksjef Kevin Warsh lovet å prioritere prisstabilitet, uten å gi særlig veiledning om hvordan Federal Reserve ville reagere fremover. Det har gjort markedet mer usikkert på sentralbankens reaksjonsmønster og på den videre renteutviklingen.

Spenningene i Midtøsten hadde dessuten holdt oljeprisen på sitt høyeste nivå på tre uker. Dyrere olje kan øke inflasjonsrisikoen, presse rentene opp og gjøre sentralbankens avveiinger vanskeligere.

Dermed står markedet mellom to motkrefter:

• Høyere oljepris og vedvarende inflasjon kan holde de lange rentene oppe.
• Tegn til svakere økonomisk vekst, eller en Federal Reserve som ikke leverer de renteøkningene markedet har priset inn, kan trekke rentene ned og forlenge dollarens svekkelse.

I det siste scenarioet kan tilbakekjøpsprogrammet forsterke presset mot dollaren ved å legge en demper på de lange rentene og redusere rente­støtten til amerikansk valuta. Yenen kan bli en av vinnerne, i tillegg til den separate støtten den har fått etter at USA og Japan nylig grep inn for å styrke den japanske valutaen.