Slik gjorde Unitree åpen robotforskning til et kinesisk forsprang

Unitrees fremvekst er først og fremst en historie om kommersialisering. Det kinesiske selskapet trengte ikke å finne opp alle de grunnleggende ideene bak en avansert firbeint robot. Oppgaven var å gjøre offentlig tilgjengelig forskning om til et pålitelig og rimelig produkt – og deretter produsere det i stort antall.

Reuters fant at forskere som deltok i MITs Mini Cheetah-prosjekt, mente at Unitrees Go-serie lignet tett på forskningsroboten. Arbeidet var delvis støttet av den amerikanske hærens Robotics Collaborative Technology Alliance (RCTA), et forskningssamarbeid om bevegelige roboter.

Det er en viktig nyanse. Kildene beskriver en overføring gjennom åpen forskning og industriell gjennomføring, ikke automatisk et tilfelle av stjålet teknologi. Samtidig synliggjør saken et strategisk problem: USA bidro til å finansiere viktig robotforskning, mens en kinesisk produsent klarte å hente ut en større del av produksjons- og markedsverdien.

Fra Mini Cheetah til Unitrees Go-serie

MITs Mini Cheetah viste hvordan en kompakt og dynamisk firbeint robot kunne bygges med lav vekt, elektrisk drift og mekanikk som tåler raske bevegelser. RCTA samlet forskere som arbeidet med slike egenskaper. Programmet var aktivt fra 2010 til 2020.

Forskere som deltok i arbeidet, sa til Reuters at Unitrees Go-serie lå tett på Mini Cheetahs arkitektur, blant annet når det gjaldt viktige mekaniske løsninger og utformingen av aktuatorene – komponentene som omsetter elektrisk energi til bevegelse.

Offentlig forskning senket dermed terskelen for en bedrift som kunne tilpasse ideene, konstruere dem for masseproduksjon og selge dem til en langt bredere kundegruppe. Det avgjørende var likevel ikke bare å gjenskape formen fra en laboratoriemodell.

En forskningsrobot er først og fremst laget for å demonstrere ytelse. Et kommersielt produkt må kunne produseres likt hver gang, repareres, konfigureres og selges til en pris kundene faktisk har råd til. Unitree standardiserte plattformene, kombinerte tilgjengelige komponenter og utviklet roboter for blant annet forskning, utvikling, inspeksjon, underholdning og andre sivile formål. Kinas brede leverandørnettverk og produksjonsindustri gjorde det enklere å iterere raskt med kostnadene i sentrum.

Lave priser skapte en fordel i omfang

Unitrees prispolitikk endret hvem som kunne kjøpe en firbeint robot. Tidligere var avanserte robotbikkjer i stor grad forbeholdt militære programmer og velutstyrte forskningslaboratorier. Rimeligere modeller åpnet markedet for universiteter, uavhengige utviklere, bedrifter og privatpersoner.

Det kan bli en strategisk fordel i seg selv. Flere kunder betyr mer erfaring fra faktisk bruk, mer tilbakemelding på programvaren, flere utviklere som eksperimenterer og større etterspørsel etter kompatible komponenter og verktøy. Høyere volum kan også gi bedre innkjøpsvilkår og mer produksjonskunnskap.

Unitrees rapporterte salg illustrerer effekten: Selskapet solgte mer enn 18 000 firbeinte roboter året før, ifølge omtale gjengitt av Ground News.

Salgstallene må likevel ikke forveksles med teknologisk overlegenhet. En stor installert base beviser ikke at Unitrees roboter har best autonomi, driftssikkerhet, sikkerhet eller økonomi over levetiden. Den viser at selskapet har funnet en effektiv kommersiell vei fra forskningsinspirert maskinvare til produkter langt flere kan kjøpe.

Hva børsdebuten i Shanghai faktisk viste

Unitree satte tegningskursen i børsnoteringen på Shanghais STAR Market til 150,8 yuan per aksje. Det ga selskapet en beregnet verdi på rundt 61 milliarder yuan, eller omtrent 9 milliarder dollar.

Da handelen startet 19. august, åpnet aksjen på 1 100 yuan – 629,44 prosent over tegningskursen – og verdsatte selskapet i en kort periode til nær 66 milliarder dollar. Aksjen falt senere tilbake og endte på 845 yuan, tilsvarende en selskapsverdi på rundt 50 milliarder dollar.

Etterspørselen fra småsparere var også bemerkelsesverdig. Emisjonen skal ha blitt overtegnet mer enn 8 000 ganger.

Debuten viste derfor mer enn entusiasme for Unitrees eksisterende robotbikkjer. Investorene priset også inn muligheten for at selskapet kan ta den samme modellen – rimelig maskinvare, stor distribusjon og tilgang til kinesiske leverandørkjeder – videre inn i humanoide roboter.

Men konklusjonen må begrenses. En spektakulær første handelsdag sier like mye om knapphet og forventninger som om dagens lønnsomhet. Børsnoteringen beviser ikke at Unitree har varig høy fortjeneste, pålitelige humanoide roboter i stor drift eller et avgjørende forsprang innen all underliggende robotteknologi. Den viser at kinesiske kapitalmarkeder behandler Unitree som et flaggskip i den fremvoksende økonomien for «fysisk KI» – kunstig intelligens som kobles til maskiner som kan oppfatte og handle i den fysiske verden.

Er Kina foran USA i robotikk?

Det mest presise svaret avhenger av hva «foran» betyr.

Kina ser ut til å ha et tydelig kortsiktig forsprang når det gjelder produksjon og salg av relativt rimelige firbeinte roboter, samt evnen til å produsere humanoid maskinvare i betydelig volum. Unitrees salg og børsverdi viser hvor raskt et selskap kan bygge kommersiell fremdrift når forskning, komponentinnkjøp og produksjon er tett koblet i samme marked.

Det er noe annet enn å si at Kina leder USA innen all robotikkforskning. Amerikanske universiteter og selskaper er fortsatt sentrale innen grunnforskning, avansert kunstig intelligens og kostbar robotikk i toppklasse. Unitree-saken peker heller mot en arbeidsdeling: Amerikansk forskning bidro til å flytte fagfeltet fremover, mens kinesisk industri var mer effektiv til å gjøre en beslektet type design om til rimelige produkter som kunne distribueres bredt.

I robotikk kan flaskehalsen derfor være mindre knyttet til én enkelt banebrytende oppfinnelse enn til evnen til å produsere aktuatorer, motorer, girkasser, batterier, sensorer, kraftelektronikk og komplette systemer jevnt og til en akseptabel pris.

Militærbruken er vanskelig å plassere

Unitree-roboter har vært vist på film sammen med personell fra Folkets frigjøringshær, og en modifisert Unitree B1 ble vist i en nettvideo med en rifle montert på roboten, ifølge kildene i materialet.

Dette viser at kommersielt tilgjengelige plattformer kan tilpasses militær bruk. Det beviser derimot ikke alene at Unitree utviklet, godkjente eller leverte et våpenutstyrt system til den kinesiske hæren.

Forskjellen mellom produsentens uttalte hensikt og et produkts faktiske bruk er helt sentral. Unitree har profilert robotene som sivile systemer for blant annet logistikk, redningsarbeid og bruk i hjemmet. Selskapet sluttet seg også til andre robotprodusenter i et løfte om ikke å bevæpne roboter eller hjelpe andre med å gjøre det. Samtidig skrev selskapene at de, der det var mulig, ville vurdere kundenes planlagte bruksområder.

Slike løfter fjerner ikke risikoen ved teknologi med flere bruksområder. En mobil robot med fjernstyring, sensorer, lastekapasitet og et åpent utviklingsmiljø kan i prinsippet modifiseres av kunder, systemintegratorer eller statlige brukere etter salget.

Den amerikanske kongressens særskilte komité for Kina har omtalt Unitree som en bekymring på grunn av rapporterte forbindelser til institusjoner knyttet til Folkets frigjøringshær og kinesiske statlige og partiorganisasjoner. Slike påstander bør behandles som et politisk og sikkerhetsmessig spørsmål som må undersøkes på grunnlag av dokumentasjon. De bør ikke utvides til å bety at videomaterialet alene beviser selskapsstyrt våpensalg.

Hva de amerikanske restriksjonene betyr

At Pentagon har ført Unitree opp på listen over kinesiske militærselskaper, er betydningsfullt. Oppføringen er likevel ikke det samme som et generelt forbud mot alle kommersielle kjøp eller all import. Slik Reuters beskriver reglene, påvirker den amerikanske statlige innkjøp – først direkte kontrakter med forsvarsdepartementet og senere også indirekte anskaffelser.

USAs kommunikasjonsmyndighet FCC har separat plassert nye kinesiske humanoide og firbeinte roboter blant produkter som omfattes av import- og markedsrestriksjoner. Myndighetene har vist til hensyn til nasjonal sikkerhet og kritisk infrastruktur.

I praksis gjør dette det vanskeligere for nye, omfattede modeller å få tilgang til det amerikanske markedet. Hva som skjer med allerede godkjente produkter, kan imidlertid avhenge av den konkrete regelen og modellens godkjenning.

Tiltakene kan redusere eksponering og innkjøpsrisiko, men de gjenoppbygger ikke en innenlandsk produksjonsbase. Å stanse fremtidig import kan beskytte sensitive bruksområder, men erstatter ikke over natten utenlandsk kapasitet innen komponenter, produksjon og systemintegrasjon.

Lærdommen for USA og allierte

Unitrees historie viser hvor teknologisk lederskap til slutt blir fanget opp. Offentlig forskning kan spre en idé raskt. Den største økonomiske gevinsten går ofte til aktørene som forbedrer ideen, produserer den, distribuerer den, lærer av brukerne og finansierer neste generasjon.

For USA og landets allierte vil et svar på Kinas robotforsprang derfor kreve mer enn å begrense kinesiske produkter. Det trengs varig kapasitet i den underliggende maskinvarekjeden, stabile sivile og offentlige kunder, bedre innkjøpsordninger for innenlandske systemer og regler som beskytter sensitiv forskning uten å gjøre nyttig innovasjon umulig å kommersialisere.

Den sentrale lærdommen er ikke at åpen forskning mislyktes. Det er at forskningsledelse uten produksjonsledelse er ufullstendig. Unitrees robotbikkjer viser hvordan et laboratorieinspirert design kan bli et masseprodukt – og hvor raskt det strategiske tyngdepunktet kan flytte seg når én side klarer å gjøre teknisk kunnskap om til rimelig maskinvare i stor skala.