Russland har klart å redusere det umiddelbare presset i Moskva ved å sende drivstoff fra Sibir mot hovedstaden og øke importen fra Belarus og India. Ifølge Reuters var forsyningene i Moskva midlertidig stabilisert i midten av juli, mens Krim fortsatt var blant områdene som var hardest rammet, og den nasjonale produksjonen lå under etterspørselen.
Tiltakene viser både Russlands evne til å tilpasse seg og kostnadene ved angrepene. Drivstoff må omdirigeres fra andre deler av landet eller hentes fra utlandet for å beskytte forsyningene i den politisk viktige hovedstaden. Resultatet er ikke en fullstendig nasjonal stans, men et dyrere og mer ujevnt distribusjonssystem der enkelte regioner må tåle mangler for at andre skal holdes i gang.
Kampanjen har også beveget seg utover energiinfrastrukturen og mot store logistikkknutepunkter. Siden 18. juli skal minst 20 Wildberries-anlegg ha blitt angrepet. Det har ført til omfattende branner, ødelagte eller skadde varelagre og forstyrrelser i leveringsnettverket til en av Russlands største nettbutikker. En gjennomgang av satellittbilder utført av Reuters viste at minst 1,18 millioner kvadratmeter lagerareal var skadet eller ødelagt – mer enn en femtedel av selskapets kapasitet, ifølge rapporten.
Omfanget er betydelig, men tallene må tolkes med varsomhet. Andre anslag setter det berørte lagerarealet til mellom 1,21 og 1,47 millioner kvadratmeter og selgertapene til mellom 215 og 280 milliarder rubler. Dette er estimater, ikke reviderte regnskapstall.
Institute for the Study of War (ISW), en amerikansk forskningsorganisasjon som følger krigen tett, skrev at ukrainske styrker hadde rammet sju av Wildberries’ ti største logistikksentre innen 16. august. Meldinger om at selskapet har fjernet logoer fra varebilene og forsøkt å finne nye lagerpartnere, tyder på at det prøver å holde nettverket i drift. Det sier likevel ikke hvor lenge forstyrrelsene vil vare, eller hvor stor del av systemet som kan bygges opp igjen.
Den militære betydningen av lagrene er omstridt. Ukrainske tjenestepersoner beskriver enkelte logistikkpunkter som deler av et nettverk med dobbelt bruksområde, som også kan levere militærrelatert utstyr. Det tilgjengelige materialet fastslår imidlertid ikke at Wildberries’ kommersielle anlegg bevisst var satt av til levering av dronedeler eller navigasjonssystemer. Den kommersielle betydningen er klarere enn den direkte militære rollen.
Ukrainske militærkilder og medieoppslag beskrev en brann på rundt 5 000 kvadratmeter. Det industrielle området huser også flyfabrikken Aviakor, men det nøyaktige skadeomfanget ved hvert av anleggene er fortsatt uklart, og den uavhengige bekreftelsen av produksjonstap er begrenset.
Betydningen av angrepet ligger derfor mindre i et bekreftet anslag over ødelagt produksjon enn i det som faktisk demonstreres: Ukraina kan nå strategisk viktige industrianlegg langt inne i Russland. Det kan tvinge Moskva til å bruke mer på luftvern, spredning av produksjonen, reparasjoner og beredskapstiltak. På grunnlag av tilgjengelige opplysninger er det likevel ikke belegg for å si at Russlands samlede militærindustri er satt ut av spill.
De økonomiske virkningene kan også spores i husholdningenes adferd. Data fra Russlands sentralbank, gjengitt i medieoppslag, viser at mengden kontanter i omløp økte med 286,4 milliarder rubler i løpet av de to første ukene av august. Det skjedde etter et rapportert uttak på 7,3 milliarder dollar fra bankene i juli.
Uttakene er forenlige med økt forsiktighet i befolkningen, men kan ikke alene tilskrives ukrainske angrep. Rapportene viser også til bekymring for mulige beslag av eiendeler, betalingsforstyrrelser, inflasjon og den bredere krigsøkonomien. Kontantuttakene er derfor et tegn på uro – ikke et selvstendig mål på kampanjens effekt på opinionen eller den politiske støtten.
Angrepene har skapt en kjede av indirekte kostnader:
Russland har fortsatt betydelig evne til å tilpasse seg. Landet har omdirigert forsyninger, importert bensin og fortsatt driften til tross for skader på energi- og logistikk-infrastruktur. De tilgjengelige opplysningene støtter ikke påstander om et avgjørende sammenbrudd i russisk militærproduksjon, innenlandsk stabilitet eller statlig kontroll.
Den mest holdbare konklusjonen er derfor kumulativ: Ukraina gjør krigen stadig dyrere og vanskeligere å holde adskilt fra hverdagslivet i Russland. Kreml kan fortsatt fordele og absorbere mye av presset, men drivstoffrasjonering i og rundt Moskva, skadde kommersielle logistikknettverk og økende økonomisk uro utfordrer løftet om at krigen kan fortsette uten merkbare kostnader for russiske borgere.