BRICS fordømmer EUs karbongrensemekanisme

Målet er i praksis å utligne forskjellen mellom karbonkostnaden for varer produsert i EU og tilsvarende varer fra utlandet. Dersom eksportlandet allerede har krevd inn en dokumentert karbonpris, skal dette tas med i beregningen. Prisen på CBAM-sertifikater følger gjennomsnittsprisen på kvoter i EUs kvotehandelssystem. EU-kommisjonen oppga en pris på 75,36 euro for første kvartal 2026 og 75,28 euro for andre kvartal.

Hvorfor er stål og aluminium særlig utsatt?

Stål og aluminium er direkte omfattet av CBAM, samtidig som produksjonen er utslippsintensiv. Eksportørene kan derfor møte både en høyere karbonkostnad og omfattende krav til måling, verifisering og dokumentasjon. Dersom utslippene ikke kan dokumenteres tilstrekkelig, kan EU-verdier for utslippsintensitet bli brukt.

Dette er særlig relevant for produsenter i India, Sør-Afrika og Kina som selger karbonintensive varer til EU. En analyse omtalt av Verdensbanken anslår at CBAM kan påvirke utviklingslandseksport til en verdi av rundt 16 milliarder dollar årlig. Anslaget gjelder imidlertid ikke spesifikt for de tre landene.

Uenighet om hvem som får inntektene

BRICS-landene reagerer også på at inntekter fra ordningen i hovedsak er ment å tilfalle EUs budsjett. Deres politiske innvending er at penger som kreves inn fra produsenter i utviklingsland, heller bør brukes til utslippskutt, klimatilpasning og industriell omstilling i disse landene.

Det finnes ikke ett pålitelig tall for hvor store CBAM-inntektene blir i 2030. Ulike beregninger anslår blant annet 1,5 milliarder euro årlig fra 2028, rundt 2,1 milliarder euro årlig eller mellom 5 og 9 milliarder euro i 2030 med dagens virkeområde.

Inntektene vil dessuten øke gradvis etter hvert som EUs gratiskvoter fases ut. CBAM-faktoren er satt til 2,5 prosent i 2026, 5 prosent i 2027, 10 prosent i 2028, 22,5 prosent i 2029 og 51,5 prosent i 2030. Det gjør fremtidige inntektsanslag svært avhengige av kvotepriser, importvolum, verifiserte utslipp og eventuelle endringer i hvilke varer som omfattes.

Kan saken ende i WTO?

En politisk fordømmelse er ikke det samme som en formell sak i Verdens handelsorganisasjon, WTO. For å starte en tvist må et medlemsland først be om konsultasjoner. Dersom partene ikke finner en løsning, kan landet be om at det opprettes et tvisteløsningspanel.

En eventuell WTO-sak vil trolig dreie seg om hvorvidt CBAM i praksis diskriminerer importerte varer eller utenlandske produksjonsmetoder. EU vil på sin side kunne argumentere med at ordningen speiler en innenlandsk karbonkostnad, gir fradrag for karbonpris som allerede er betalt i opprinnelseslandet, og har et legitimt miljøformål under unntaksbestemmelsene i GATT.

Kildene viser at Sør-Afrika har signalisert interesse for en klage, mens India, Kina og Brasil har reist juridiske og fordelingspolitiske innvendinger. De bekrefter imidlertid ikke at Kina har levert en egen, CBAM-spesifikk WTO-klage.

Handelsforhandlinger eller avtaler mellom EU og enkeltland kan åpne for konsultasjoner og teknisk samarbeid, men de utelukker ikke en WTO-sak. Den mest forsvarlige vurderingen er derfor at en eskalering er mulig, særlig når kostnadene ved sertifikatene øker, men at en samordnet BRICS-sak i WTO ikke er dokumentert.

Hvorfor konflikten kan bli viktig

Det utvidede BRICS-samarbeidet samler store eksportører av råvarer, metaller og industrivarer. Det gjør konflikten politisk betydningsfull, men det finnes ikke tilstrekkelig verifisert grunnlag i de tilgjengelige kildene for å fastslå en bestemt andel av verdenshandelen.