På gjeldssiden har McEwen Copper inngått en avtale med en internasjonal finansinstitusjon om å arrangere eller administrere en lånepakke på 2,4 milliarder dollar. Selskapet har dessuten vært i kontakt med flere eksportkredittbyråer, blant annet den amerikanske eksport-importbanken. Slike institusjoner kan bidra med finansiering knyttet til kjøp av utstyr og redusere både politisk risiko og finansieringsrisiko. Det er likevel ikke det samme som at gjelden er endelig forpliktet eller utbetalt.
Rio Tinto eier i dag 17,2 prosent av McEwen Copper gjennom Nuton, selskapets satsing på kobberteknologi. McEwen Mining eier om lag 46,3–46,4 prosent, mens bilprodusenten Stellantis har rundt 14,2 prosent. Resten eies av andre investorer.
En investering på 600 millioner dollar i nye aksjer vil normalt vanne ut eksisterende aksjonærer dersom de ikke deltar i emisjonen. Hvor stor eierandel Rio faktisk får, vil først og fremst avhenge av hvilken verdi partene blir enige om før investeringen.
Som en illustrasjon: McEwen Coppers sist omtalte implisitte verdsettelse var rundt 987,5 millioner dollar. Dersom Rio investerer 600 millioner dollar på denne verdsettelsen, vil de nye aksjene utgjøre omtrent 38 prosent av selskapet etter emisjonen. Rios eksisterende eierandel på 17,2 prosent ville da teoretisk blitt redusert til rundt 10,7 prosent, mens den samlede eierandelen til Rio/Nuton kunne kommet opp mot 48,5 prosent. Dette er en regneillustrasjon – ikke et rapportert vilkår i en avtale.
Los Azules ligger i provinsen San Juan, i Andesfjellene i Argentina, og regnes som et av verdens ti største uutviklede kobberprosjekter. Prosjektet har fått miljøgodkjenning for bygging og drift og er tatt opp i Argentinas RIGI-ordning. RIGI er et investeringsregime som skal gi store prosjekter langsiktig stabilitet for skatt, lovverk og toll.
Den offentliggjorte mulighetsstudien fra 2025 beskriver et basisprosjekt med en levetid på rundt 22 år. Gjennomsnittlig produksjon i de fem første driftsårene er beregnet til om lag 205 000 tonn kobberkatoder i året, mens gjennomsnittet over hele levetiden er rundt 148 000 tonn årlig. Kobberkatoder er et ferdig raffinert produkt, i motsetning til kobberkonsentrat som må videreforedles.
Studien peker også på at Nutons utlutningsteknologi kan bidra til å forlenge levetiden med flere tiår. Det utvidede Nuton-scenariet er imidlertid foreløpig og støttes ikke av mineralreserver på samme måte som basisestimatet.
Ved en forutsatt kobberpris på 4,35 dollar per pund ble prosjektets nåverdi etter skatt beregnet til 2,9 milliarder dollar, med en diskonteringsrente på 8 prosent. Den rapporterte kontantkostnaden, eller C1-kostnaden, var rundt 1,71 dollar per pund. Tallene gjør Los Azules til en mulig lavkostprodusent av ferdige kobberkatoder, men prosjektøkonomien vil fortsatt påvirkes av kobberpris, byggekostnader, finansiering og gjennomføring.
Detaljprosjektering og bygging er planlagt å starte tidlig i 2027, forutsatt at finansieringen kommer på plass. Første produksjon er derfor et mål mot slutten av dette tiåret, ikke et tilbud som kan dekke kobbermarkedet på kort sikt.
En stor investering kan gi Rio Tinto flere fordeler samtidig. For det første kan den bekrefte selskapets syn på prosjektets økonomi og gjøre det lettere å få långivere og andre investorer med på laget. For det andre får Rio en betydelig opsjon på kobbervekst uten å måtte kjøpe hele utviklingsselskapet med én gang.
Investeringen vil også være en videreføring av Nutons teknologistrategi. Selskapet undersøker om utlutningsteknologi kan brukes ved Los Azules til å utvinne mer kobber med lavere energi-, vann- og utslippsintensitet enn enkelte tradisjonelle prosesser. Rio har samtidig vurdert prosjektets økonomi og bruken av teknologien på stedet.
Markedets reaksjon har i hovedsak vært positiv til den strategiske historien. Samtalene har rettet større oppmerksomhet mot verdien av McEwen Minings eierandel i McEwen Copper. En positiv markedsreaksjon er likevel ikke bevis på at transaksjonen blir gjennomført. Forhandlingene kan fortsatt ende med en annen pris, et annet omfang eller ingen avtale i det hele tatt.
Den bredere begrunnelsen handler om forsyningssikkerhet. Nye, store kobbergruver krever mye kapital og tar lang tid å få tillatelser til, bygge og sette i drift. Samtidig øker kobberbehovet i strømnett, elektrifisering, fornybar energi, elbiler og datasentre.
Det gjør allerede fremskredne prosjekter som Los Azules mer attraktive – særlig når de har en ferdig mulighetsstudie, miljøgodkjenning, tilgang til mulige eksportkreditter og en plan for både gjelds- og egenkapitalfinansiering. For Rio Tinto kan en investering på 600 millioner dollar derfor være både et finansielt veddemål på Los Azules og et strategisk grep for å sikre tilgang til ny kobberproduksjon i en tid der konkurransen om store prosjekter tilspisses.