Tyskland fordømmer Ben-Gvirs Gaza-uttalelser – åpner for EU-sanksjoner

Jürgen Hardt, utenrikspolitisk talsperson for regjeringsblokken CDU/CSU i Forbundsdagen, gikk enda lenger. Han ba direkte om at EU skulle sanksjonere Ben-Gvir, og kalte uttalelsene hans avhumaniserende. At oppfordringen kom fra en fremtredende politiker i Merz’ konservative blokk, gjorde signalet politisk betydningsfullt.

Uttalelsene føyer seg inn i et større mønster

Den siste kontroversen kommer etter flere tidligere uttalelser fra Ben-Gvir som har utløst internasjonal kritikk. Han har tatt til orde for israelske bosettinger i Gaza og for omfattende «emigrasjon» av palestinere – formuleringer som bredt er blitt forstått som støtte til fordrivelse.

Oppfordringen om nattlige drap gikk lenger enn disse tidligere standpunktene ved tilsynelatende å omfatte personer som ikke var en umiddelbar militær trussel. Det er denne utvidelsen av målgruppen, sammen med den avhumaniserende ordbruken, som har gjort reaksjonene særlig sterke.

Hvilke land har allerede innført tiltak?

Storbritannia, Australia, Canada, New Zealand og Norge kunngjorde i juni 2025 nasjonale sanksjoner og andre restriktive tiltak mot Ben-Gvir og Israels finansminister Bezalel Smotrich. Landene begrunnet tiltakene med gjentatt oppfordring til vold mot palestinere på Vestbredden.

Tiltakene omfattet blant annet innreiseforbud og økonomiske sanksjoner, som i de enkelte landenes systemer kunne innebære at verdier ble fryst.

Flere andre land har også innført innreiseforbud mot de to ministrene. Frankrike forbød Ben-Gvir å reise inn i landet, mens Irland opplyste at både Ben-Gvir og Smotrich var utestengt.

Hvorfor har ikke EU allerede sanksjonert Ben-Gvir?

EU-landene har ikke klart å bli enige om å føre Ben-Gvir opp på unionens sanksjonsliste. EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas sa i juni at mange medlemsland støttet et slikt skritt, men at det ikke fantes enighet.

Slike restriktive tiltak innenfor EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk krever enstemmighet. Det betyr at alle de 27 medlemslandenes regjeringer må stille seg bak beslutningen. Ett land kan dermed blokkere en sanksjonspakke, selv om et flertall ønsker å gå videre.

Hva skjer på møtet i september?

EUs utenriksministre ventes å ta opp spørsmålet igjen under det uformelle «Gymnich»-møtet i Irland 1.–2. september. Møtet er først og fremst en arena for politiske drøftinger og vil ikke automatisk føre til at sanksjoner blir vedtatt.

Utfallet vil blant annet avhenge av om Tyskland omsetter den skjerpede retorikken til en formell støtte til å føre Ben-Gvir opp på EUs sanksjonsliste, og om de gjenværende skeptiske medlemslandene endrer standpunkt. Diplomatisk rapportering har samtidig antydet at en avtale fortsatt var lite sannsynlig før septembermøtet.

Med andre ord: Ben-Gvirs siste uttalelser har flyttet Tyskland nærmere en sanksjonslinje, men de har ikke fjernet EUs viktigste hinder – kravet om enighet fra alle 27 land.