Det betyr likevel ikke at en renteheving er avgjort. Svak økonomisk vekst, høy statsgjeld og usikkerhet om hvor høyt rentenivået til slutt bør være, kan fortsatt få betydning for BOJs beslutning.

Markedet har gjort en septemberheving til hovedscenariet

Rentemarkedet har raskt justert forventningene. Ifølge Tokyo Tanshi ble sannsynligheten for en renteheving i september priset til rundt 76 prosent 13. august, opp fra 24 prosent etter BOJs møte 30. juli. Andre samtidige markedsdata viste en sannsynlighet nær 79 prosent, mens Reuters omtalte den som nesten 80 prosent.

Slike sannsynligheter endrer seg løpende og er ikke en garanti for hva sentralbanken vil gjøre. De viser likevel at en septemberheving på dette tidspunktet var blitt markedets basisscenario.

Reuters-kilder peker mot raskere innstramming

Reuters har, med henvisning til tre personer kjent med BOJs vurderinger, skrevet at sentralbanken kan heve renten allerede i september. Kildene skal også ha sagt at BOJ vurderer å øke tempoet etterpå – fra dagens omtrent to rentehevinger i året til et mer aggressivt regime.

Dersom renten i praksis heves hvert kvartal, vil det være en tydelig akselerasjon. Men anonyme kilder beskriver interne drøftinger, ikke et formelt vedtak fra BOJ.

Inflasjonen gir sentralbanken et argument for å handle

BOJ lot styringsrenten ligge på 1 prosent i slutten av juli, men advarte samtidig om at den underliggende inflasjonen kan komme over målet. Sentralbanksjef Kazuo Ueda sa at fremtidige diskusjoner måtte ta større hensyn til risikoen for høyere priser.

Også grossistprisene i juli viste at prispresset bredte seg i økonomien. Det styrker argumentet om at en nominell rente på 1 prosent fortsatt er ekspansiv når den justeres for inflasjon.

For BOJ handler dette ikke bare om den samlede prisveksten. Den svake yenen gjør importerte varer dyrere og øker kostnadspresset for husholdninger og detaljhandelen. Det kan gi sentralbanken ytterligere motivasjon til å trekke renten opp.

Mizuho venter både en nær renteheving og høyere rente senere

Kenya Koshimizu, medleder for global markets i Mizuho, har sagt at sannsynligheten for en renteheving i september er «ganske høy». Han peker særlig på yens svekkelse og inflasjonen, og mener BOJ kan korte ned intervallet mellom renteendringene.

I et scenario med to ytterligere hevinger på 25 basispunkter kan styringsrenten ende på 1,5 prosent. Det er imidlertid Mizuho-ledelsens markedsprognose – ikke et signal om hva BOJ har bestemt.

Yenens svakhet gjør rentepolitikken viktigere

Japan og USA gjennomførte i slutten av juli et sjeldent koordinert valutainngrep for å støtte yenen. Inngrepet ga valutaen et kortvarig løft, men effekten begynte senere å avta. Yenen handlet igjen rundt 159,20–159,30 mot dollaren og nærmet seg den psykologisk viktige terskelen på 160.

Valutaintervensjon kan kjøpe myndighetene tid, men den løser ikke nødvendigvis den underliggende årsaken til yens svakhet: det store renteforskjellen mellom Japan og USA. Analytikere har derfor ment at en mer varig støtte til yenen kan kreve raskere rentehevinger, ikke bare nye kjøp av yen.

Samtidig kan en ny intervensjon midlertidig redusere presset på BOJ for å heve renten. Derfor trekker valutapolitikken i to retninger: Den kan kjøpe tid, men gjentatte inngrep kan også gjøre det mer presserende å håndtere renteforskjellen.

Utsiktene i USA kan endre bildet

Svakere amerikanske nøkkeltall og moderat inflasjon har redusert forventningene om en snarlig renteheving fra USAs sentralbank, Federal Reserve. I midten av august priset markedet inn rundt 31 prosent sannsynlighet for en amerikansk renteheving i september og 69 prosent innen desember.

Hvis BOJ hever renten samtidig som Federal Reserve venter, blir den forventede rentedifferansen mellom landene mindre negativ for yenen. Forskjellen mellom amerikanske og japanske renter vil likevel fortsatt være betydelig, slik at effekten på valutaen er usikker.

Svak vekst er det viktigste motargumentet

Japans økonomi vokste bare 0,3 prosent fra første til andre kvartal, tilsvarende 1,1 prosent annualisert. Det var svakere enn markedsforventningen på 2,0 prosent og skyldtes blant annet svakere husholdningsforbruk og næringsinvesteringer.

Normalt ville så svake veksttall tale for at BOJ venter med å stramme inn. Reuters rapporterte likevel at BNP-skuffelsen alene neppe ville velte forventningene om en nær renteheving.

Dette viser spenningen i BOJs situasjon: Sentralbanken må balansere en skjør økonomisk oppgang mot økende prispress og en yen som gjør importen dyrere.

Hvor høyt kan renten til slutt ende?

Det finnes heller ingen enighet om et mulig sluttnivå for renten. Anslagene varierer fordi det såkalte nøytrale rentenivået – renten som verken stimulerer eller bremser økonomien – er usikkert. Det er blitt anslått til et bredt intervall på omtrent 1–2,5 prosent.

Dersom kapitalinvesteringer gir varige produktivitetsgevinster, kan det nøytrale rentenivået stige. Da kan også BOJs langsiktige rentemål bli høyere. Men tilgjengelig informasjon viser ikke at sentralbanken har landet på et bestemt nivå som 1,5 prosent, 1,75 prosent eller over 2 prosent.

En tidligere japansk toppdiplomat har argumentert for et nivå på 1,5–1,75 prosent, mens andre eksterne vurderinger har pekt mot en rente over 2 prosent. Dette er analytiker- og markedsvurderinger, ikke formell BOJ-veiledning.

Hva kan bremse kvartalsvise rentehevinger?

Raskere hevinger vil gjøre japanske statsrenter dyrere og kan bli politisk og finansielt følsomme i et land med stor statsgjeld. Det kan gjøre BOJ mer forsiktig, selv om inflasjonen og yenen trekker i motsatt retning.

Den japanske regjeringen skal ifølge rapportering være åpen for en tidlig renteheving for å støtte yenen, men også dette er et politisk signal – ikke en beslutning fra sentralbanken.

Konklusjon

Samlet peker bevisene mot en reell og betydelig mulighet for en BOJ-heving i september. Markedsprisingen, Reuters’ kildeopplysninger, inflasjonspresset og yens svakhet trekker alle i samme retning.

Kvartalsvise hevinger etter september er også mulig dersom prisveksten og valutapresset fortsetter. Men svak BNP-vekst, hensynet til Japans statsfinanser og usikkerheten om det langsiktige rentenivået gjør at hverken septemberhevingen eller en rente på 1,5 prosent ved årets slutt bør behandles som sikkert.

Det betyr likevel ikke at en renteheving er avgjort. Svak økonomisk vekst, høy statsgjeld og usikkerhet om hvor høyt rentenivået til slutt bør være, kan fortsatt få betydning for BOJs beslutning.

Markedet har gjort en septemberheving til hovedscenariet

Rentemarkedet har raskt justert forventningene. Ifølge Tokyo Tanshi ble sannsynligheten for en renteheving i september priset til rundt 76 prosent 13. august, opp fra 24 prosent etter BOJs møte 30. juli. Andre samtidige markedsdata viste en sannsynlighet nær 79 prosent, mens Reuters omtalte den som nesten 80 prosent.

Slike sannsynligheter endrer seg løpende og er ikke en garanti for hva sentralbanken vil gjøre. De viser likevel at en septemberheving på dette tidspunktet var blitt markedets basisscenario.

Reuters-kilder peker mot raskere innstramming

Reuters har, med henvisning til tre personer kjent med BOJs vurderinger, skrevet at sentralbanken kan heve renten allerede i september. Kildene skal også ha sagt at BOJ vurderer å øke tempoet etterpå – fra dagens omtrent to rentehevinger i året til et mer aggressivt regime.

Dersom renten i praksis heves hvert kvartal, vil det være en tydelig akselerasjon. Men anonyme kilder beskriver interne drøftinger, ikke et formelt vedtak fra BOJ.

Inflasjonen gir sentralbanken et argument for å handle

BOJ lot styringsrenten ligge på 1 prosent i slutten av juli, men advarte samtidig om at den underliggende inflasjonen kan komme over målet. Sentralbanksjef Kazuo Ueda sa at fremtidige diskusjoner måtte ta større hensyn til risikoen for høyere priser.

Også grossistprisene i juli viste at prispresset bredte seg i økonomien. Det styrker argumentet om at en nominell rente på 1 prosent fortsatt er ekspansiv når den justeres for inflasjon.

For BOJ handler dette ikke bare om den samlede prisveksten. Den svake yenen gjør importerte varer dyrere og øker kostnadspresset for husholdninger og detaljhandelen. Det kan gi sentralbanken ytterligere motivasjon til å trekke renten opp.

Mizuho venter både en nær renteheving og høyere rente senere

Kenya Koshimizu, medleder for global markets i Mizuho, har sagt at sannsynligheten for en renteheving i september er «ganske høy». Han peker særlig på yens svekkelse og inflasjonen, og mener BOJ kan korte ned intervallet mellom renteendringene.

I et scenario med to ytterligere hevinger på 25 basispunkter kan styringsrenten ende på 1,5 prosent. Det er imidlertid Mizuho-ledelsens markedsprognose – ikke et signal om hva BOJ har bestemt.

Yenens svakhet gjør rentepolitikken viktigere

Japan og USA gjennomførte i slutten av juli et sjeldent koordinert valutainngrep for å støtte yenen. Inngrepet ga valutaen et kortvarig løft, men effekten begynte senere å avta. Yenen handlet igjen rundt 159,20–159,30 mot dollaren og nærmet seg den psykologisk viktige terskelen på 160.

Valutaintervensjon kan kjøpe myndighetene tid, men den løser ikke nødvendigvis den underliggende årsaken til yens svakhet: det store renteforskjellen mellom Japan og USA. Analytikere har derfor ment at en mer varig støtte til yenen kan kreve raskere rentehevinger, ikke bare nye kjøp av yen.

Samtidig kan en ny intervensjon midlertidig redusere presset på BOJ for å heve renten. Derfor trekker valutapolitikken i to retninger: Den kan kjøpe tid, men gjentatte inngrep kan også gjøre det mer presserende å håndtere renteforskjellen.

Utsiktene i USA kan endre bildet

Svakere amerikanske nøkkeltall og moderat inflasjon har redusert forventningene om en snarlig renteheving fra USAs sentralbank, Federal Reserve. I midten av august priset markedet inn rundt 31 prosent sannsynlighet for en amerikansk renteheving i september og 69 prosent innen desember.

Hvis BOJ hever renten samtidig som Federal Reserve venter, blir den forventede rentedifferansen mellom landene mindre negativ for yenen. Forskjellen mellom amerikanske og japanske renter vil likevel fortsatt være betydelig, slik at effekten på valutaen er usikker.

Svak vekst er det viktigste motargumentet

Japans økonomi vokste bare 0,3 prosent fra første til andre kvartal, tilsvarende 1,1 prosent annualisert. Det var svakere enn markedsforventningen på 2,0 prosent og skyldtes blant annet svakere husholdningsforbruk og næringsinvesteringer.

Normalt ville så svake veksttall tale for at BOJ venter med å stramme inn. Reuters rapporterte likevel at BNP-skuffelsen alene neppe ville velte forventningene om en nær renteheving.

Dette viser spenningen i BOJs situasjon: Sentralbanken må balansere en skjør økonomisk oppgang mot økende prispress og en yen som gjør importen dyrere.

Hvor høyt kan renten til slutt ende?

Det finnes heller ingen enighet om et mulig sluttnivå for renten. Anslagene varierer fordi det såkalte nøytrale rentenivået – renten som verken stimulerer eller bremser økonomien – er usikkert. Det er blitt anslått til et bredt intervall på omtrent 1–2,5 prosent.

Dersom kapitalinvesteringer gir varige produktivitetsgevinster, kan det nøytrale rentenivået stige. Da kan også BOJs langsiktige rentemål bli høyere. Men tilgjengelig informasjon viser ikke at sentralbanken har landet på et bestemt nivå som 1,5 prosent, 1,75 prosent eller over 2 prosent.

En tidligere japansk toppdiplomat har argumentert for et nivå på 1,5–1,75 prosent, mens andre eksterne vurderinger har pekt mot en rente over 2 prosent. Dette er analytiker- og markedsvurderinger, ikke formell BOJ-veiledning.

Hva kan bremse kvartalsvise rentehevinger?

Raskere hevinger vil gjøre japanske statsrenter dyrere og kan bli politisk og finansielt følsomme i et land med stor statsgjeld. Det kan gjøre BOJ mer forsiktig, selv om inflasjonen og yenen trekker i motsatt retning.

Den japanske regjeringen skal ifølge rapportering være åpen for en tidlig renteheving for å støtte yenen, men også dette er et politisk signal – ikke en beslutning fra sentralbanken.

Konklusjon

Samlet peker bevisene mot en reell og betydelig mulighet for en BOJ-heving i september. Markedsprisingen, Reuters’ kildeopplysninger, inflasjonspresset og yens svakhet trekker alle i samme retning.

Kvartalsvise hevinger etter september er også mulig dersom prisveksten og valutapresset fortsetter. Men svak BNP-vekst, hensynet til Japans statsfinanser og usikkerheten om det langsiktige rentenivået gjør at hverken septemberhevingen eller en rente på 1,5 prosent ved årets slutt bør behandles som sikkert.