Derfor falt dollaren til et to måneders lavmål før Fed-referatet

Tiårs- og 30-årsrentene er særlig viktige markedsindikatorer fordi de gjenspeiler forventninger til amerikansk vekst, inflasjon, statlig lånebehov og finansieringskostnader over lang tid. Den toårige renten er på sin side mer følsom for forventninger til Feds nærmeste rentebeslutninger.

Utsiktene for dollaren er svake, men usikre

På kort sikt var bildet forsiktig negativt for dollaren. Markedet la i økende grad til grunn at Fed kunne reagere mer lempelig på svakere økonomiske data. Det betyr likevel ikke at dollaren automatisk skulle fortsette nedover.

Usikkerhet rundt inflasjonen, Feds faktiske reaksjon, global vekst og USAs behov for langsiktig statlig finansiering kunne fortsatt gi store svingninger i både obligasjons- og valutamarkedet. Høyere statsrenter som skyldes økte lånebehov, kan dessuten støtte dollaren selv om rentehevingene fra Fed blir mindre sannsynlige.

Iran, olje og rollen som trygg havn

Geopolitikken ga markedet motstridende signaler. Da USA og Iran utvekslet angrep og energitransporten i Midtøsten ble truet, steg oljeprisen. Det kunne øke inflasjonsfrykten og midlertidig gi støtte til dollaren og andre såkalte «trygge havner».

Når markedet i stedet håpet på en raskere nedtrapping av konflikten – blant annet etter omtalen av et amerikansk-iransk avtaledokument – falt oljeprisene og den kortsiktige inflasjonskompensasjonen. Det fjernet noe av begrunnelsen for at Fed skulle heve renten.

Geopolitikken kunne dermed trekke dollaren i begge retninger: En opptrapping kunne løfte oljepris og etterspørselen etter trygge havner, mens avspenning kunne dempe inflasjonsforventningene og svekke argumentet for flere rentehevinger.

Derfor var referatet fra julimøtet viktig

Referatet fra Federal Open Market Committee, Feds rentekomité, kunne gi markedet et bedre bilde av hvor alvorlig medlemmene vurderte inflasjonsrisikoen. Det kunne også vise hvordan de veide svakere økonomisk aktivitet mot behovet for å få inflasjonen tilbake mot målet på 2 prosent.

Et sentralt spørsmål var om de tre medlemmene som i juli ønsket en umiddelbar renteheving, representerte starten på en bredere haukete fløy – eller om de sto relativt alene. En tydelig bekymring for vedvarende inflasjon kunne løfte statsrentene og styrke dollaren. Dersom referatet i stedet viste at flertallet prioriterte svakere vekst eller mente inflasjonsrisikoen var på vei ned, ville det støtte markedets lavere forventninger til en renteheving i september.