Dette handler om kondensstriper – ikke om den udokumenterte forestillingen om «chemtrails». Det finnes ikke belegg for at fly sprøyter ekstra kjemikalier i atmosfæren.

Slik skal forsøket fungere

Programmet skal i første omgang konsentrere seg om flygninger på vinterkvelder og om natten, når det forventes at unngåelse av vedvarende kondensstriper gir størst klimaverdi. KI-modellene skal kombinere:

• satellittbilder og andre satellittobservasjoner
• historiske data om flygninger og kondensstriper
• værprognoser fra Met Office, Storbritannias nasjonale meteorologiske institutt

Slik skal systemet identifisere områder med såkalt isovermettet luft – altså luftforhold der vedvarende kondensstriper sannsynligvis kan dannes. Flygeledere fra NATS, som har ansvar for britiske flysikringstjenester, kan deretter tilby utvalgte fly en høydeendring på opptil rundt 2 000 fot, tilsvarende cirka 610 meter. Tanken er å gjøre små justeringer for enkelte fly, ikke å legge om rutene til all trafikk.

Den store testen: Mindre oppvarming eller mer drivstoff?

En stigning eller nedstigning kan kreve ekstra drivstoff. Det betyr også potensielt høyere CO₂-utslipp. Derfor skal forsøket måle hele avveiningen: den faktiske drivstoffkostnaden opp mot den beregnede reduksjonen i oppvarming fra kondensstriper.

Forskerne må blant annet finne ut om modellene klarer å peke ut den lille andelen flygninger og luftrom som står for en uforholdsmessig stor del av effekten. Forsøket er dermed ikke i seg selv et bevis på at manøvrene gir en samlet klimafordel. Det er nettopp dette som skal undersøkes.

Penger og samarbeidspartnere

Prosjektet støttes av Storbritannias transportdepartement gjennom Aerospace Technology Institute-programmet. Konsortiet består av Google, NATS, Contrails.org, Imperial College London, University of Cambridge og Met Office. Met Office deltar som underleverandør til Contrails.org.

Resultatene skal kontrolleres ved å sammenholde satellittbilder og flydata med områdene modellene har varslet, og med instruksjonene flyene faktisk har fått. De akademiske partnerne skal bidra med uavhengig vitenskapelig vurdering. Programmet opplyser også at metoder og resultater skal publiseres – et viktig punkt siden både varsling av kondensstriper, valg av klimamål og beregningen av drivstoffkostnader fortsatt er beheftet med vitenskapelig og operasjonell usikkerhet.

Hva er nytt med Operation Blue Skies?

Google og Contrails.org har allerede utviklet verktøy som kobler kondensstriper observert fra satellitt til enkeltfly, og som lager prognoser for hvor stripene kan oppstå. Tidligere demonstrasjoner med flyselskaper har også testet ruteplanlegging og taktiske høydeendringer.

Det særegne ved Blue Skies er at forsøket skal gå fra enkeltstående, flyselskapsstyrte tester til flygelederstyrt drift i en travel oseanisk flykorridor.

Hvis metoden blir bekreftet, kan den gi luftfarten et forholdsvis nært tilgjengelig verktøy for å redusere deler av de såkalte ikke-CO₂-effektene. Det kan skje uten å vente på full utskifting av flyflåten eller nye drivstofftyper. Men tiltaket vil i så fall være et supplement – ikke en erstatning – for å kutte CO₂. Å unngå kondensstriper fjerner ikke utslippene fra drivstoffet, og det vil heller ikke være mulig å unngå alle kondensstriper.

Googles KI-utslipp skaper et regnskapsspørsmål

Prosjektet reiser også et legitimt spørsmål om energibruken bak KI-systemene. Google har opplyst at strømbehovet i datasentrene økte med 27 prosent i 2024, blant annet som følge av økt etterspørsel etter KI, samtidig som selskapet sier at utslippene fra datasenterenergi falt med 12 prosent gjennom innkjøp av renere energi og effektivisering.

Et system for å unngå kondensstriper kan i prinsippet gi en langt større klimafordel enn utslippene fra strømmen som trengs for å kjøre prognosene. Men dette er foreløpig ikke offentlig dokumentert gjennom en åpen sammenligning av hele livsløpet.

For å kunne vurdere effekten troverdig bør prosjektet publisere:

• energibruken og de marginale utslippene fra modellberegningene
• hvordan drivstofforbruket faktisk endres
• hvor mange kondensstriper som faktisk unngås
• hvilket klimamål og hvilket tidsperspektiv som brukes
• hvor ofte modellen varsler feil, eller ikke oppdager relevante kondensstriper
• en uavhengig vurdering av resultatene

Før slike data foreligger, er den mulige klimafordelen lovende – men fortsatt ikke bevist.

Dette handler om kondensstriper – ikke om den udokumenterte forestillingen om «chemtrails». Det finnes ikke belegg for at fly sprøyter ekstra kjemikalier i atmosfæren.

Slik skal forsøket fungere

Programmet skal i første omgang konsentrere seg om flygninger på vinterkvelder og om natten, når det forventes at unngåelse av vedvarende kondensstriper gir størst klimaverdi. KI-modellene skal kombinere:

• satellittbilder og andre satellittobservasjoner
• historiske data om flygninger og kondensstriper
• værprognoser fra Met Office, Storbritannias nasjonale meteorologiske institutt

Slik skal systemet identifisere områder med såkalt isovermettet luft – altså luftforhold der vedvarende kondensstriper sannsynligvis kan dannes. Flygeledere fra NATS, som har ansvar for britiske flysikringstjenester, kan deretter tilby utvalgte fly en høydeendring på opptil rundt 2 000 fot, tilsvarende cirka 610 meter. Tanken er å gjøre små justeringer for enkelte fly, ikke å legge om rutene til all trafikk.

Den store testen: Mindre oppvarming eller mer drivstoff?

En stigning eller nedstigning kan kreve ekstra drivstoff. Det betyr også potensielt høyere CO₂-utslipp. Derfor skal forsøket måle hele avveiningen: den faktiske drivstoffkostnaden opp mot den beregnede reduksjonen i oppvarming fra kondensstriper.

Forskerne må blant annet finne ut om modellene klarer å peke ut den lille andelen flygninger og luftrom som står for en uforholdsmessig stor del av effekten. Forsøket er dermed ikke i seg selv et bevis på at manøvrene gir en samlet klimafordel. Det er nettopp dette som skal undersøkes.

Penger og samarbeidspartnere

Prosjektet støttes av Storbritannias transportdepartement gjennom Aerospace Technology Institute-programmet. Konsortiet består av Google, NATS, Contrails.org, Imperial College London, University of Cambridge og Met Office. Met Office deltar som underleverandør til Contrails.org.

Resultatene skal kontrolleres ved å sammenholde satellittbilder og flydata med områdene modellene har varslet, og med instruksjonene flyene faktisk har fått. De akademiske partnerne skal bidra med uavhengig vitenskapelig vurdering. Programmet opplyser også at metoder og resultater skal publiseres – et viktig punkt siden både varsling av kondensstriper, valg av klimamål og beregningen av drivstoffkostnader fortsatt er beheftet med vitenskapelig og operasjonell usikkerhet.

Hva er nytt med Operation Blue Skies?

Google og Contrails.org har allerede utviklet verktøy som kobler kondensstriper observert fra satellitt til enkeltfly, og som lager prognoser for hvor stripene kan oppstå. Tidligere demonstrasjoner med flyselskaper har også testet ruteplanlegging og taktiske høydeendringer.

Det særegne ved Blue Skies er at forsøket skal gå fra enkeltstående, flyselskapsstyrte tester til flygelederstyrt drift i en travel oseanisk flykorridor.

Hvis metoden blir bekreftet, kan den gi luftfarten et forholdsvis nært tilgjengelig verktøy for å redusere deler av de såkalte ikke-CO₂-effektene. Det kan skje uten å vente på full utskifting av flyflåten eller nye drivstofftyper. Men tiltaket vil i så fall være et supplement – ikke en erstatning – for å kutte CO₂. Å unngå kondensstriper fjerner ikke utslippene fra drivstoffet, og det vil heller ikke være mulig å unngå alle kondensstriper.

Googles KI-utslipp skaper et regnskapsspørsmål

Prosjektet reiser også et legitimt spørsmål om energibruken bak KI-systemene. Google har opplyst at strømbehovet i datasentrene økte med 27 prosent i 2024, blant annet som følge av økt etterspørsel etter KI, samtidig som selskapet sier at utslippene fra datasenterenergi falt med 12 prosent gjennom innkjøp av renere energi og effektivisering.

Et system for å unngå kondensstriper kan i prinsippet gi en langt større klimafordel enn utslippene fra strømmen som trengs for å kjøre prognosene. Men dette er foreløpig ikke offentlig dokumentert gjennom en åpen sammenligning av hele livsløpet.

For å kunne vurdere effekten troverdig bør prosjektet publisere:

• energibruken og de marginale utslippene fra modellberegningene
• hvordan drivstofforbruket faktisk endres
• hvor mange kondensstriper som faktisk unngås
• hvilket klimamål og hvilket tidsperspektiv som brukes
• hvor ofte modellen varsler feil, eller ikke oppdager relevante kondensstriper
• en uavhengig vurdering av resultatene

Før slike data foreligger, er den mulige klimafordelen lovende – men fortsatt ikke bevist.