Derfor stanser Emiratene all handel med Iran

Hva skjedde?

De forente arabiske emirater (UAE) kunngjorde 18. august at landet stanser all handel, kommersiell utveksling og finansielle transaksjoner med Iran «inntil videre». Abu Dhabi begrunnet beslutningen med det landet beskrev som en alvorlig regional opptrapping: en påstått iransk missilaffyring mot sjøtrafikk utenfor Emiratene, i tillegg til flere angrep mot skip knyttet til det statlige oljeselskapet ADNOC.

Iran har nektet for å ha skutt missilene. Hvem som sto bak hendelsen, er derfor fortsatt omstridt.

Missiler oppdaget rundt klokken 21.00

Emiratiske myndigheter sa at luftforsvaret oppdaget to ballistiske missiler som ble skutt opp fra iransk territorium rundt klokken 21.00. Det ene missilet falt i emiratiske territorialfarvann, mens det andre falt i internasjonalt farvann. Abu Dhabi vurderte at missilene var rettet mot sjøtrafikk, ikke mål på land.

For UAE ble dette dermed mer enn en hendelse i Hormuzstredet. Myndighetene oppfattet episoden som en mulig direkte trussel mot emiratiske farvann, skipsfarten og landets sikkerhet.

Flere angrep mot ADNOC-tilknyttede skip

Missilhendelsen kom etter en rekke anklager fra UAE om iranske angrep på kommersielle fartøy i Hormuz. Emiratene har sagt at minst tre skip knyttet til ADNOC ble rammet mens de seilte gjennom stredet. Det første angrepet ble beskrevet som et missilangrep, mens to tankskip senere skal ha blitt utsatt for droneangrep.

Det ble ikke meldt om dødsfall eller personskader i de rapporterte ADNOC-hendelsene.

Sett fra Abu Dhabis side markerte missilene derfor en opptrapping: Fra påståtte angrep på kommersiell skipsfart i selve stredet til en hevdet trussel i eller nær emiratiske farvann. Handelsstansen fungerer både som et straffetiltak og som et politisk signal om at «normal» økonomisk omgang med Iran ikke kan fortsette mens skipsfarten opplever en slik risiko.

En fastlåst konflikt rundt Hormuz

Beslutningen må ses i sammenheng med den fem måneder lange krigen mellom USA og Iran og den omfattende forstyrrelsen av trafikken gjennom Hormuzstredet. Et memorandum inngått i Islamabad i juni la opp til en midlertidig avspenning: USA skulle fjerne sjøblokaden, mens Iran skulle legge til rette for trygg og kostnadsfri passasje for kommersielle skip i 60 dager. Ordningen var imidlertid ikke en varig avtale om stredets fremtidige forvaltning.

Iran og Oman har senere diskutert nye transportruter gjennom stredet. Teheran har samtidig sagt at en avtale med Oman alene ikke vil være nok til å åpne sjøveien fullt ut. Iran har knyttet en gjenåpning til bredere amerikanske innrømmelser, blant annet oppheving av sjøblokaden og sanksjonene, tilbaketrekking av amerikanske styrker fra regionen og erstatning for krigsskader.

Dermed kom missilanklagene midt i en avspenning som så ut til å ha kjørt seg fast. Washington sa at det ikke pågikk samtaler mellom USA og Iran, mens Iran advarte Gulf-statene om at hjelp eller tilrettelegging for amerikanske militæroperasjoner kunne gjøre dem til parter i konflikten.

Oman og den regionale sikkerheten

Omans rolle er spesielt følsom. Landet forsøker å megle med Iran, samtidig som det koordinerer sikkerhetsspørsmål med UAE. Saudi-Arabia og andre stater med sunnimuslimsk ledelse har også beveget seg mot felles ordninger for beskyttelse av skipsfarten. Det gjenspeiler frykten for at enkeltstående angrep på tankskip kan utvikle seg til en bredere sikkerhetskrise i Gulfen.

Hormuzstredet er strategisk viktig fordi det er hovedruten ut fra Gulfen for store deler av regionens olje- og flytende gasseksport. Den faktiske skipstrafikken har falt kraftig. Rapporter har variert fra en markant nedgang i passeringene til bare noen få skip enkelte dager. Det viser at stredet i praksis kan bli stengt ikke bare gjennom formelle restriksjoner, men også fordi forsikringsselskaper, mannskap og rederier frykter angrep.

Hva vet vi ikke sikkert?

Flere detaljer som er blitt nevnt i forbindelse med saken, er ikke uavhengig bekreftet av det sterkeste tilgjengelige kildematerialet. Det gjelder blant annet påstanden om «opptil 19» målrettede skip, den nøyaktige sammenligningen med seks skipspasseringer per dag, dødsfall og skader på andre fartøy samt detaljene rundt en påstått tilbakeholdelse av et tankskip ved Qeshm.

Disse opplysningene bør derfor behandles som rapporterte påstander, ikke som fastslåtte fakta.