Forslaget fra Trump-administrasjonen og det USA-støttede organet «Board of Peace» legger opp til en trinnvis prosess. Hamas skal gradvis levere fra seg våpnene, mens Israel etter planen skal trekke styrkene sine tilbake i etapper. Deretter skal Gaza kunne gjenoppbygges og få en ny sivil administrasjon.
Netanyahu har avvist denne rekkefølgen som for lite forpliktende for Israel. Hans posisjon er at det ikke skal skje noen israelsk tilbaketrekning eller gjenoppbygging før Hamas er «genuint» og fullstendig avvæpnet i hele Gaza.
Kushner sa også offentlig at gjenoppbyggingen ikke vil begynne så lenge Hamas fortsatt er væpnet. Han antydet videre at dersom Hamas ikke gjennomfører løftet om nedrustning, vil USA gi Israel bredere støtte til å fortsette den militære operasjonen.
Selv om det ikke kom noe politisk gjennombrudd, sa israelske og amerikanske tjenestepersoner at de var enige om å opprette arbeidsgrupper. Den ene skal arbeide med Hamas’ nedrustning og demilitariseringen av Gaza. Den andre skal se på sivil infrastruktur, blant annet vann, sanitærforhold og folkehelse.
De diskuterte også en modell der en amerikansk general skal kontrollere eller verifisere at våpen blir overlevert og tatt ut av bruk. Israel skal imidlertid etter denne forståelsen beholde styrkene sine i Gaza frem til Hamas’ nedrustning er gjennomført.
Dermed ble møtet omtalt som konstruktivt i tone, men uklart i innhold. Israels engelskspråklige budskap fremhevet fremgang og enighet om videre arbeid. I hebraiskspråklig rapportering og uttalelser fra israelske tjenestepersoner ble det samtidig understreket at hæren skal bli værende, og at Israel skal beholde sin operative handlefrihet.
Hamas godtok ikke Israels rekkefølge. Gruppen sa at gjennomføringen av planen avhenger av at Israel først stanser bruddene på våpenhvilen fra oktober 2025 og beveger seg mot den avtalte tilbaketrekningen.
Resultatet er en klassisk gjensidig låsning: Israel krever at Hamas legger ned våpnene før israelske styrker trekker seg ut, mens Hamas krever israelsk tilbaketrekning og en stans i angrepene før gruppen begynner nedrustningen.
Tirsdag, dagen etter Kushners møte med Netanyahu, traff et israelsk luftangrep området rundt kaféen «Sweet and Bitter» ved fiskehavnen i Gaza by. Området hadde også blitt brukt som tilfluktssted av mennesker som var drevet på flukt. Palestinske helsemyndigheter meldte at minst seks palestinere ble drept, blant dem et barn, og at 14 personer ble såret.
Det israelske militæret sa at angrepet var rettet mot flere Hamas-kommandanter som planla angrep mot israelske soldater, og ikke mot kaféen som et sivilt mål i seg selv.
Angrepet synliggjorde avstanden mellom diplomatenes planer og situasjonen på bakken. For palestinere som fortsatt lever med angrep, fordrivelse og manglende grunnleggende tjenester, fremsto forhandlingene som frakoblet den akutte sikkerhets- og humanitære krisen.
Analytikere har vurdert at et gjennombrudd før Israels valg 27. oktober virker lite sannsynlig. Netanyahu kan ha begrenset politisk handlingsrom til å godta en tilbaketrekning eller andre innrømmelser som kan provosere koalisjonspartnere og velgere på høyresiden.
Kushners reise førte derfor til nye arbeidsgrupper og en mulig mekanisme for å kontrollere våpenoverleveringer – men ikke til en avtale om hvem som skal ta det første avgjørende steget.