Ifølge Reuters skal Putin ha tatt opp bidrag på et lukket møte med fremstående næringslivsledere i slutten av mars. Reuters skrev at milliardæren Suleiman Kerimov alene skal ha forpliktet seg til å betale 100 milliarder rubler. Kreml avviste imidlertid at det var identifisert en bestemt giver.

Innen midten av august hadde såkalte vederlagsfrie overføringer fra ikke-statlige organisasjoner nådd 383,69 milliarder rubler. Det tilsvarer rundt 4,6 milliarder dollar og er omtrent halvannen gang mer enn de 251,3 milliardene som kom inn gjennom samme kanal i hele 2025.

Det er også verdt å korrigere et viktig tall: 300 milliarder rubler var det opprinnelige budsjettmålet for 2026, ikke nødvendigvis en prognose for hva som skulle være samlet inn ved årets slutt. Midt i august var målet allerede overskredet med om lag 84 milliarder rubler. Den samlede årssummen kan derfor bli betydelig høyere.

Hva betyr «frivillig» i praksis?

Tempoet og omfanget av innbetalingene peker mer mot statlig maktubalanse enn mot spontan veldedighet. For eierne kan en betaling fungere som et lojalitetssignal – og som en måte å redusere politisk risiko og risikoen for å miste kontroll over eiendeler.

For Kreml blir bidragene en test på om de rikeste vil finansiere statens prioriteringer uten at myndighetene trenger å innføre en formell særskatt. Dette er en tolkning basert på tidspunktet, den rapporterte presidenthenvendelsen og bruken av ikke-refunderbare overføringer. Det er ikke bevis for at hver enkelt betaling ble tvunget fram.

Småpenger sammenlignet med budsjettunderskuddet

Selv 383,69 milliarder rubler monner lite mot Russlands voksende finansieringsbehov. Summen tilsvarer bare rundt 6 prosent av føderalbudsjettets underskudd på 6,455 billioner rubler i årets sju første måneder.

Underskuddet utgjorde 2,8 prosent av bruttonasjonalproduktet og var allerede 70,5 prosent høyere enn det helårsunderskuddet på 3,786 billioner rubler som var lagt til grunn i budsjettet.

I januar–juli steg de statlige utgiftene til 28,567 billioner rubler, en økning på 14,5 prosent fra året før. Inntektene økte samtidig med 8,8 prosent. Tallene tyder dermed på at det først og fremst er utgiftsveksten – ikke bare svakere inntekter – som driver underskuddet.

I juli alene gikk budsjettet 724 milliarder rubler i minus, til tross for et kraftig løft i energiinntektene. Det umiddelbare presset henger sammen med den fortsatte militære opptrappingen og krigen mot Ukraina.

Anslag om at Russland samlet kan ha brukt nær 50 billioner rubler på fullskalakrigen, bør samtidig behandles som brede estimater. De kan omfatte forsvar, sikkerhet, okkupasjon, erstatninger og andre krigsrelaterte kostnader, og kan derfor ikke sammenlignes direkte med én enkelt post i føderalbudsjettet.

Én del av en bredere uttapping

De «frivillige» bidragene er bare én av flere måter Kreml forsøker å dekke inn krigskostnadene på. Russland har økt selskapsskatten og merverdiavgiften, samtidig som myndighetene har brukt av midlene i Det nasjonale velferdsfondet.

Ifølge tall fra det russiske finansdepartementet, gjengitt av Reuters, falt fondets verdier fra mer enn 130 milliarder dollar før krigen til rundt 50 milliarder dollar ved inngangen til 2025.

Beslag av private eiendeler har også økt statens kontroll over næringslivet. En oversikt fra den eksilbaserte økonomiorganisasjonen Cedar viste at påtalemyndigheten mellom begynnelsen av 2022 og slutten av 2025 hadde fremmet krav om beslag av verdier for rundt 60 milliarder dollar.

Et signal om lojalitet

Innbetalingene er økonomisk betydelige i seg selv, men for små til å lukke et underskudd på flere billioner rubler. Den viktigste betydningen er derfor institusjonell og politisk.

De viser et Kreml som i økende grad finansierer krigen gjennom direkte krav på privat rikdom – ved siden av skatter, låneopptak, uttapping av reserver og konfiskasjon. Samtidig må de rike forretningsfolkene vise at de fortsatt står på statens side.

Ifølge Reuters skal Putin ha tatt opp bidrag på et lukket møte med fremstående næringslivsledere i slutten av mars. Reuters skrev at milliardæren Suleiman Kerimov alene skal ha forpliktet seg til å betale 100 milliarder rubler. Kreml avviste imidlertid at det var identifisert en bestemt giver.

Innen midten av august hadde såkalte vederlagsfrie overføringer fra ikke-statlige organisasjoner nådd 383,69 milliarder rubler. Det tilsvarer rundt 4,6 milliarder dollar og er omtrent halvannen gang mer enn de 251,3 milliardene som kom inn gjennom samme kanal i hele 2025.

Det er også verdt å korrigere et viktig tall: 300 milliarder rubler var det opprinnelige budsjettmålet for 2026, ikke nødvendigvis en prognose for hva som skulle være samlet inn ved årets slutt. Midt i august var målet allerede overskredet med om lag 84 milliarder rubler. Den samlede årssummen kan derfor bli betydelig høyere.

Hva betyr «frivillig» i praksis?

Tempoet og omfanget av innbetalingene peker mer mot statlig maktubalanse enn mot spontan veldedighet. For eierne kan en betaling fungere som et lojalitetssignal – og som en måte å redusere politisk risiko og risikoen for å miste kontroll over eiendeler.

For Kreml blir bidragene en test på om de rikeste vil finansiere statens prioriteringer uten at myndighetene trenger å innføre en formell særskatt. Dette er en tolkning basert på tidspunktet, den rapporterte presidenthenvendelsen og bruken av ikke-refunderbare overføringer. Det er ikke bevis for at hver enkelt betaling ble tvunget fram.

Småpenger sammenlignet med budsjettunderskuddet

Selv 383,69 milliarder rubler monner lite mot Russlands voksende finansieringsbehov. Summen tilsvarer bare rundt 6 prosent av føderalbudsjettets underskudd på 6,455 billioner rubler i årets sju første måneder.

Underskuddet utgjorde 2,8 prosent av bruttonasjonalproduktet og var allerede 70,5 prosent høyere enn det helårsunderskuddet på 3,786 billioner rubler som var lagt til grunn i budsjettet.

I januar–juli steg de statlige utgiftene til 28,567 billioner rubler, en økning på 14,5 prosent fra året før. Inntektene økte samtidig med 8,8 prosent. Tallene tyder dermed på at det først og fremst er utgiftsveksten – ikke bare svakere inntekter – som driver underskuddet.

I juli alene gikk budsjettet 724 milliarder rubler i minus, til tross for et kraftig løft i energiinntektene. Det umiddelbare presset henger sammen med den fortsatte militære opptrappingen og krigen mot Ukraina.

Anslag om at Russland samlet kan ha brukt nær 50 billioner rubler på fullskalakrigen, bør samtidig behandles som brede estimater. De kan omfatte forsvar, sikkerhet, okkupasjon, erstatninger og andre krigsrelaterte kostnader, og kan derfor ikke sammenlignes direkte med én enkelt post i føderalbudsjettet.

Én del av en bredere uttapping

De «frivillige» bidragene er bare én av flere måter Kreml forsøker å dekke inn krigskostnadene på. Russland har økt selskapsskatten og merverdiavgiften, samtidig som myndighetene har brukt av midlene i Det nasjonale velferdsfondet.

Ifølge tall fra det russiske finansdepartementet, gjengitt av Reuters, falt fondets verdier fra mer enn 130 milliarder dollar før krigen til rundt 50 milliarder dollar ved inngangen til 2025.

Beslag av private eiendeler har også økt statens kontroll over næringslivet. En oversikt fra den eksilbaserte økonomiorganisasjonen Cedar viste at påtalemyndigheten mellom begynnelsen av 2022 og slutten av 2025 hadde fremmet krav om beslag av verdier for rundt 60 milliarder dollar.

Et signal om lojalitet

Innbetalingene er økonomisk betydelige i seg selv, men for små til å lukke et underskudd på flere billioner rubler. Den viktigste betydningen er derfor institusjonell og politisk.

De viser et Kreml som i økende grad finansierer krigen gjennom direkte krav på privat rikdom – ved siden av skatter, låneopptak, uttapping av reserver og konfiskasjon. Samtidig må de rike forretningsfolkene vise at de fortsatt står på statens side.