Det viktige forbeholdet er at kunngjøringen ikke fastslår at en endelig avtale er undertegnet. Trump sa at avtalen var avhengig av at dokumentene ble ferdigstilt, mens Canadas statsminister Mark Carney beskrev forhandlingene som preget av «betydelig fremgang», men understreket at det fortsatt gjensto viktig arbeid.
Trump skrev at han hadde satt tollen på pause fordi USA og Canada «har en AVTALE». Avgiftene skulle ha omfattet en bred gruppe canadiske produkter, blant annet sement, hockeykøller, vin og brennevin, møbler, enkelte klesvarer, meieriprodukter og andre byggematerialer. Den berørte importen ble anslått til rundt 20 milliarder dollar.
Tollen skulle innføres som tilleggstoll med hjemmel i paragraf 338 i den amerikanske Tariff Act fra 1930. Det hvite hus sa at tiltaket var et svar på det administrasjonen beskrev som Canadas diskriminerende behandling av amerikanske varer, særlig innen bil, alkohol og meieriprodukter.
Trump ga få detaljer om den mulige avtalen, men sa at den for lengst skrinlagte Keystone XL-rørledningen «kanskje kan vekkes fra graven». Kommentaren antydet at rørledningen kan få en rolle i den fremvoksende pakken, men det ble ikke kunngjort noen ferdige vilkår som kobler en gjenoppliving av prosjektet til lettelser i tollen.
Utsettelsen kom etter over en uke med intensiverte forhandlinger. Carney snakket med Trump mandag og igjen sent tirsdag, mens Canadas handelsminister Dominic LeBlanc og landets sjefsforhandler Janice Charette hadde flere møter med USAs handelsrepresentant Jamieson Greer. LeBlanc og Charette møtte også Greer og handelsminister Howard Lutnick kort tid før fristen gikk ut.
Det korte tidsskjemaet viste hvor usikre forhandlingene var. Tidligere i august sa canadiske tjenestepersoner at partene fortsatt sto langt fra hverandre om deler av et utkast til avtale, selv om begge regjeringene forsøkte å bygge bro over forskjellene før 19. august.
Bilindustrien var blant de viktigste gjenstående stridsspørsmålene. Forhandlerne hadde diskutert å redusere USAs eksisterende toll på canadiske kjøretøy fra 25 til 15 prosent etter fratrekk basert på innholdet i produktene. Landene var imidlertid uenige om hvordan fratrekkene skulle beregnes. Washington ønsket at det skulle gis uttelling for innhold fra USA, mens Canada ønsket at kvalifiserende innhold fra hele Nord-Amerika skulle telle med.
Det betyr at satsen på 15 prosent var et forhandlingsforslag – ikke en kunngjort løsning. En endelig avtale må avklare både beregningsmetoden for biler og andre spørsmål om markedsadgang og toll.
Den varslede tollen var spesiell fordi den bygget på paragraf 338 i Tariff Act fra 1930, en hjemmel som sjelden har vært brukt. Det hvite hus sa at bestemmelsen gir presidenten adgang til å innføre tilleggstoll som svar på diskriminerende behandling av amerikansk handel. Medier beskrev tiltaket som den første kjente bruken av hjemmelen til å innføre toll mot et annet land.
Tollen var også bemerkelsesverdig fordi den skulle gjelde for bestemte canadiske varer selv når produktene ellers kunne ha fått tollfordeler gjennom handelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada (USMCA).
Det amerikanske handelskammeret advarte om at høyere toll kunne skade begge økonomiene, øke kostnadene for amerikanske familier og forstyrre de tett integrerte forsyningskjedene i Nord-Amerika. Organisasjonen mente at lavere handelshindre for stål, aluminium, trelast og bildeler fra Canada ville være en fordel for amerikanske forbrukere, produsenter, bønder og arbeidstakere.
Handelskammeret knyttet også stabiliteten i det bredere USMCA-samarbeidet til 13 millioner amerikanske arbeidsplasser som støttes av handelen med Canada og Mexico. Tallet beskriver arbeidsplasser som er knyttet til den regionale handelen; det betyr ikke at alle de 13 millioner jobbene automatisk ville forsvinne dersom tollen ble innført.
Fredagsfristen bør først og fremst forstås som et vindu for å ferdigstille dokumenter og løse uenigheter – ikke som et bevis på at handelskonflikten er avgjort. Myndighetene må gjøre den omtalte skissen om til endelige dokumenter og løse de gjenstående spørsmålene, særlig behandlingen av biler, før pausen utløper.
I praksis er det umiddelbare tollsjokket utsatt, men den underliggende forhandlingen er ikke ferdig. Før de endelige vilkårene er offentliggjort og godtatt av begge regjeringene, er statusen for den foreslåtte avtalen mellom USA og Canada fortsatt foreløpig.
Det viktige forbeholdet er at kunngjøringen ikke fastslår at en endelig avtale er undertegnet. Trump sa at avtalen var avhengig av at dokumentene ble ferdigstilt, mens Canadas statsminister Mark Carney beskrev forhandlingene som preget av «betydelig fremgang», men understreket at det fortsatt gjensto viktig arbeid.
Trump skrev at han hadde satt tollen på pause fordi USA og Canada «har en AVTALE». Avgiftene skulle ha omfattet en bred gruppe canadiske produkter, blant annet sement, hockeykøller, vin og brennevin, møbler, enkelte klesvarer, meieriprodukter og andre byggematerialer. Den berørte importen ble anslått til rundt 20 milliarder dollar.
Tollen skulle innføres som tilleggstoll med hjemmel i paragraf 338 i den amerikanske Tariff Act fra 1930. Det hvite hus sa at tiltaket var et svar på det administrasjonen beskrev som Canadas diskriminerende behandling av amerikanske varer, særlig innen bil, alkohol og meieriprodukter.
Trump ga få detaljer om den mulige avtalen, men sa at den for lengst skrinlagte Keystone XL-rørledningen «kanskje kan vekkes fra graven». Kommentaren antydet at rørledningen kan få en rolle i den fremvoksende pakken, men det ble ikke kunngjort noen ferdige vilkår som kobler en gjenoppliving av prosjektet til lettelser i tollen.
Utsettelsen kom etter over en uke med intensiverte forhandlinger. Carney snakket med Trump mandag og igjen sent tirsdag, mens Canadas handelsminister Dominic LeBlanc og landets sjefsforhandler Janice Charette hadde flere møter med USAs handelsrepresentant Jamieson Greer. LeBlanc og Charette møtte også Greer og handelsminister Howard Lutnick kort tid før fristen gikk ut.
Det korte tidsskjemaet viste hvor usikre forhandlingene var. Tidligere i august sa canadiske tjenestepersoner at partene fortsatt sto langt fra hverandre om deler av et utkast til avtale, selv om begge regjeringene forsøkte å bygge bro over forskjellene før 19. august.
Bilindustrien var blant de viktigste gjenstående stridsspørsmålene. Forhandlerne hadde diskutert å redusere USAs eksisterende toll på canadiske kjøretøy fra 25 til 15 prosent etter fratrekk basert på innholdet i produktene. Landene var imidlertid uenige om hvordan fratrekkene skulle beregnes. Washington ønsket at det skulle gis uttelling for innhold fra USA, mens Canada ønsket at kvalifiserende innhold fra hele Nord-Amerika skulle telle med.
Det betyr at satsen på 15 prosent var et forhandlingsforslag – ikke en kunngjort løsning. En endelig avtale må avklare både beregningsmetoden for biler og andre spørsmål om markedsadgang og toll.
Den varslede tollen var spesiell fordi den bygget på paragraf 338 i Tariff Act fra 1930, en hjemmel som sjelden har vært brukt. Det hvite hus sa at bestemmelsen gir presidenten adgang til å innføre tilleggstoll som svar på diskriminerende behandling av amerikansk handel. Medier beskrev tiltaket som den første kjente bruken av hjemmelen til å innføre toll mot et annet land.
Tollen var også bemerkelsesverdig fordi den skulle gjelde for bestemte canadiske varer selv når produktene ellers kunne ha fått tollfordeler gjennom handelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada (USMCA).
Det amerikanske handelskammeret advarte om at høyere toll kunne skade begge økonomiene, øke kostnadene for amerikanske familier og forstyrre de tett integrerte forsyningskjedene i Nord-Amerika. Organisasjonen mente at lavere handelshindre for stål, aluminium, trelast og bildeler fra Canada ville være en fordel for amerikanske forbrukere, produsenter, bønder og arbeidstakere.
Handelskammeret knyttet også stabiliteten i det bredere USMCA-samarbeidet til 13 millioner amerikanske arbeidsplasser som støttes av handelen med Canada og Mexico. Tallet beskriver arbeidsplasser som er knyttet til den regionale handelen; det betyr ikke at alle de 13 millioner jobbene automatisk ville forsvinne dersom tollen ble innført.
Fredagsfristen bør først og fremst forstås som et vindu for å ferdigstille dokumenter og løse uenigheter – ikke som et bevis på at handelskonflikten er avgjort. Myndighetene må gjøre den omtalte skissen om til endelige dokumenter og løse de gjenstående spørsmålene, særlig behandlingen av biler, før pausen utløper.
I praksis er det umiddelbare tollsjokket utsatt, men den underliggende forhandlingen er ikke ferdig. Før de endelige vilkårene er offentliggjort og godtatt av begge regjeringene, er statusen for den foreslåtte avtalen mellom USA og Canada fortsatt foreløpig.