Hamas sa på sin side at gruppen hadde akseptert veikartet, men at gjennomføringen forutsatte at Israel først oppfylte sine egne forpliktelser. Palestinske fraksjoner som møttes i Kairo, anklaget også Israel for å ha avvist planen, ikke ha fullført forpliktelsene fra første fase og ha fortsatt med brudd på våpenhvilen.
Dermed lå forhandlingene fast i et praktisk spørsmål med store politiske konsekvenser: Skulle sikkerhetsgarantier og israelsk tilbaketrekning skape vilkårene for nedrustning, eller måtte nedrustningen være fullført før en tilbaketrekning kunne begynne?
Qatar ba Israel og Hamas oppfylle alle forpliktelsene i våpenhvilen. Landet sa samtidig at Hamas hadde innfridd det som var forventet av gruppen under veikartet, og ba om press mot Israel for å få gjennomført avtalen. Meklere kritiserte også fortsatte israelske angrep og sa at de svekket både våpenhvilen og arbeidet med å starte den andre fasen.
Egypt, Qatar og Türkiye fordømte separat meldte israelske angrep, blant annet angrep som rammet helseinstitusjoner og medisinsk infrastruktur. De advarte om at handlingene kunne sette neste fase av våpenhvilen i fare.
Den diplomatiske kritikken ble bredere 16. august. Utenriksministrene i Türkiye, Egypt, Indonesia, Jordan, Pakistan, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater fordømte Israels avvisning av veikartet. I en felles uttalelse sa de at avvisningen truet gjennomføringen av den bredere USA-støttede planen og hindret arbeidet med å få slutt på konflikten.
USAs utsending Jared Kushner møtte Hamas-lederen Khalil al-Hayya i Egypt før han reiste videre til Jerusalem for å møte Netanyahu. Samtalene skulle forsøke å redde den fastlåste 15-punktsplanen.
USAs posisjon var at Hamas måtte gjennomføre en verifiserbar nedrustning som del av prosessen. Israel fastholdt samtidig at en tilbaketrekning ikke kunne begynne før Hamas hadde avvæpnet seg. Hamas sa på sin side at gruppen først ville starte nedrustningen dersom Netanyahu offentlig forpliktet seg til planens vilkår.
Etter møtene endret ingen av partene offentlig sitt hovedstandpunkt. Reuters meldte at Kushner forlot Jerusalem uten et gjennombrudd, mens Israel og Hamas fortsatt sto langt fra hverandre i de viktigste spørsmålene.
President Donald Trump ba Israel stanse angrepene i Gaza og sa at Hamas hadde gått med på å legge ned våpnene dersom Israel oppfylte sine egne forpliktelser. I den tilgjengelige rapporteringen ble dette imidlertid omtalt som en del av de uavklarte forhandlingene, ikke som en ferdig eller uavhengig bekreftet avtale.
Hamas ba deretter meklerne og garantistene for våpenhvilen – særlig Washington – om å legge press på Israel for å godkjenne og gjennomføre veikartets neste fase.
Gazas regjeringskontor for medieinformasjon opplyste at 1 262 palestinere var drept og 4 168 såret i det som ble omtalt som israelske brudd på våpenhvilen siden avtalen trådte i kraft. Tallene er påstander fra myndigheter i Gaza og var ikke uavhengig verifisert i kildene som foreligger.
Tidligere uttalelser fra det samme kontoret viste noe andre tall, blant annet mer enn 4 000 påståtte brudd og lavere tapstall. De varierende opplysningene viser at oversikten fortsatt ble oppdatert.
Andre meldinger beskrev fortsatte hendelser mens forhandlingene pågikk, blant annet drone- og artilleriangrep som skal ha ført til palestinske dødsfall og skader.
Qatar var samtidig involvert i et separat diplomatisk spor knyttet til spenningen mellom USA og Iran. Doha støttet samtaler mellom Iran og Oman om å gjenåpne Hormuzstredet, og beskrev framgang mot en ordning som kunne bidra til å starte bredere forhandlinger på nytt.
Qatars linje var at en avtale om å åpne stredet og en bredere våpenhvile eller nedtrapping burde inngås samtidig. Rapporteringen beskrev samtalene som framgangsrike eller nær en avtale, ikke som en allerede inngått samtidig avtale.
Det umiddelbare hinderet er fortsatt rekkefølgen på tiltakene. Israel vil ha verifisert nedrustning av Hamas før tilbaketrekning eller gjenoppbygging. Hamas og de regionale meklerne ønsker i stedet en ramme der nedrustning, tilbaketrekning og gjenoppbygging skjer som sammenkoblede steg med gjensidige forpliktelser.
Den diplomatiske aktiviteten i august økte presset på Israel og åpnet nye kanaler for samtaler, men løste ikke den grunnleggende uenigheten. Veikartet for våpenhvilen forble derfor fastlåst, samtidig som det fortsatt kom meldinger om vold og nye forsøk på å gjenopplive avtalen.