Irak vedtar tre måneders ordning for oljeeksport via flere ruter

En midlertidig sikkerhetsventil for oljeeksporten

Iraks regjering har vedtatt en tre måneder lang ordning, gjeldende fra 1. september, som åpner for at lokale og internasjonale spesialselskaper kan markedsføre og eksportere irakisk råolje gjennom flere utførselskanaler. Målet er å gjøre eksporten mer robust og få tilbake oljeinntekter – ikke å kunngjøre en økning i landets samlede produksjon.

Avtalen gir myndighetene større fleksibilitet til å bruke ulike ruter, kjøpere og lastepunkter i en periode der krigen med Iran og stengingen av Hormuz-stredet har skapt store forstyrrelser i den regionale oljeflyten. Regjeringen har imidlertid ikke offentliggjort hvilke selskaper som skal delta, hvor store volum de får håndtere eller nøyaktig hvilke ruter som skal brukes. Det er derfor snakk om en kommersiell ramme, ikke en fullt detaljert eksportplan.

Hvorfor Irak ble så hardt rammet

Irak er spesielt utsatt fordi landet har få fungerende alternativer til eksport via Persiabukta. Da transporten gjennom Hormuz-stredet ble forstyrret, manglet Bagdad tilstrekkelig kapasitet på omkjøringsrutene. Irak og Kuwait ble derfor blant landene som ble hardest rammet av bortfallet av alternative eksportkanaler.

Iraks oljeeksport skal ha falt kraftig, og inntektene sank fra omtrent 6 milliarder dollar i måneden til under 2 milliarder dollar. For en stat som er sterkt avhengig av oljeinntekter, skapte dette et akutt press på statsfinansene.

Tyrkia-ruten blir den viktigste løsningen på kort sikt

En ettårig avtale mellom Irak og Tyrkia sikrer fortsatt bruk av rørledningen mellom de to landene. Den fører irakisk råolje til den tyrkiske Middelhavsterminalen Ceyhan, med et mål eller minimum på minst 750 000 fat per dag.

Ceyhan-ruten er viktig fordi den gir Irak en eksportvei som ikke går gjennom Hormuz-stredet eller er avhengig av lasting ved oljeterminalene i Persiabukta. Avtalen forlenger en ordning som også skal gi de to landene tid til å forhandle fram en mer omfattende, langsiktig løsning.

Flere rørledninger på lengre sikt

Bagdad arbeider samtidig med å spre risikoen ytterligere. Ett forslag er en rørledning fra Basra via Fishkhabur, nær grensen til Tyrkia, som kan kobles til Ceyhan-systemet. Et annet er en forbindelse fra Haditha i det vestlige Irak til Baniyas ved Middelhavet i Syria.

Avtalen med Syria er foreløpig et tidlig steg og betyr ikke at en ny vestlig eksportvei er tilgjengelig nå. Prosjektet krever tekniske og økonomiske utredninger, betydelige investeringer og flere år med bygging.

Ikke en ny OPEC+-kvote

Den midlertidige ordningen må også skilles fra en beslutning om å øke oljeproduksjonen. Den handler hovedsakelig om å flytte allerede tillatte fat til andre transportkorridorer, kjøpere, lasteplasser og markedsføringsordninger.

Irak har rapportert en gjennomsnittlig eksport på rundt 2 millioner fat per dag i august, men har samtidig gjentatt at landet vil holde seg til grensene som er fastsatt gjennom OPEC+-samarbeidet. En eventuell oppgang i eksporten skal dermed i hovedsak gjenopprette eller omdirigere volumer innenfor den eksisterende kvoten – ikke løse tidligere kvoteproblemer ved å produsere mer.