Venezuela åpner oljedøren for Hunt Oil og SLB

To ulike avtaler – ett overordnet mål

Venezuelas statlige oljeselskap Petróleos de Venezuela, eller PDVSA, inngikk 18. august avtaler i Houston med de amerikanske selskapene Hunt Oil og SLB. Avtalene gjør tidligere, mer foreløpige sonderinger om til mer konkrete samarbeidsformer: Hunt Oil får en produksjonsdelingsavtale for to landbaserte områder, mens SLB inngår en allianse om reservoarstudier.

For Caracas handler dette om å hente inn kapital, teknisk kompetanse og operativ kapasitet for å få fart på oljeindustrien igjen. Samtidig står landet overfor et oppgitt underskudd på rundt 500 millioner kubikkfot naturgass per dag – tilsvarende omtrent 14 millioner kubikkmeter.

Hva innebærer avtalene?

• Hunt Oil: Produksjonsdelingsavtalen gir Hunt en direkte kommersiell rolle i utviklingen av oljeproduksjon fra to landbaserte områder. I slike avtaler får selskapet normalt del i produksjonen som motytelse for investeringer og arbeid, mens staten beholder en sentral rolle i ressursforvaltningen.
• SLB: Avtalen gjelder undersøkelser av oljereservoarer. Det er et teknisk tiltak, ikke en overføring av selve oljereservene. Bedre kunnskap om undergrunnen kan gjøre det lettere å finne nye borepunkter, styre trykket i feltene, forbedre utvinningen og planlegge gasshåndteringen.

SLB har allerede hatt en bredere rammeavtale med PDVSA siden juni. Den omfatter blant annet leting, feltutvikling, produksjon, digitale løsninger og opplæring av arbeidskraft. Reservoarstudiene i august kan derfor ses som en mer avgrenset og praktisk oppfølging av denne moderniseringsplanen.

Et steg videre fra vårens foreløpige avtaler

Avtalene med Hunt Oil og SLB kommer etter at Venezuela i april undertegnet foreløpige intensjonsavtaler med Hunt Oil Company International, også omtalt som Hunt Overseas Oil, og Crossover Energy Holdings. Disse avtalene åpnet for videre forhandlinger, men fastsatte ikke nødvendigvis de endelige driftsvilkårene.

Reuters rapporterte i juli at nye aktører, blant annet Crossover og selskaper knyttet til Hunt, fortsatt måtte forhandle om detaljene i kontraktene. Hunts produksjonsdelingsavtale fra august representerer dermed et skifte fra en foreløpig intensjon til en mer definert utviklingsavtale.

Hvorfor er investeringene så viktige?

Venezuelas oljeindustri har i mange år vært preget av underinvesteringer, sanksjoner og operasjonell tilbakegang. PDVSA trenger derfor ikke bare penger, men også boreutstyr, feltledelse, digitale systemer og ekspertise på reservoarer og produksjon.

Målet er å øke utvinningen fra eksisterende felt. Når selskapene får bedre oversikt over reservoarene, kan de identifisere muligheter for nye brønner, trykkstyring, forbedrede utvinningsmetoder og gjenutvikling av modne felt. Slike tiltak kan øke oljeproduksjonen og samtidig redusere gassbegrensninger som påvirker både oljevirksomheten og den innenlandske forsyningen.

PDVSA har satt seg et mål om en produksjon på 1,245 millioner fat per dag innen utgangen av august. Amerikanske myndigheter har samtidig omtalt Venezuelas produksjon som rundt 1,25 millioner fat per dag, mens mer enn 500.000 fat per dag – omtrent halvparten – nylig skal ha gått til amerikanske raffinerier.

Hvorfor er USA-forbindelsen attraktiv nå?

Venezuelas tunge råolje passer særlig godt til raffinerier som er bygget for å behandle nettopp denne typen olje. At mer enn 500.000 fat daglig går til USA, knytter derfor Venezuelas produksjon tettere til et nærliggende og teknisk egnet marked.

Samarbeidet skjer også i en periode med uro rundt Hormuzstredet under konflikten mellom USA og Iran. Forstyrrelser i denne viktige transportåren har bidratt til høyere internasjonale oljepriser, noe som kan gjøre det mer lønnsomt å investere i ekstra forsyninger fra land utenfor Midtøsten.

Statlig kontroll, men utenlandske penger

Kontraktsformen er politisk viktig for Caracas. Venezuela ønsker utenlandske operatører og investorer, men vil samtidig unngå å gi fra seg den overordnede kontrollen over landets ressursbase. Tjenesteavtaler, tekniske samarbeidsavtaler og produksjonsbaserte ordninger kan gi utenlandske selskaper betaling for kapital, teknologi og resultater, mens PDVSA beholder den sentrale rollen i sektoren.

Det finnes likevel en viktig forskjell mellom de to nye avtalene. Hunts produksjonsdelingsavtale gir selskapet en mer direkte økonomisk oppside enn en ren tjenesteavtale. SLBs reservoarsamarbeid er derimot tydelig teknologi- og tjenesteorientert. Samlet peker avtalene mot en modell der Venezuela inviterer inn utenlandsk kapital, men på statlig kontrollerte premisser.

Kort sagt kombinerer Caracas Hunts mulige investerings- og produksjonskapasitet med SLBs teknologiske rolle. Venezuelas behov for å gjenoppbygge olje- og gassindustrien, etterspørselen fra amerikanske raffinerier og høye oljepriser gjør samtidig et tettere energisamarbeid kommersielt interessant for begge parter.