Skadene skapte en betydelig flaskehals fordi CPC normalt er avhengig av flere bøyer for å laste råolje effektivt. SPM-3 var samtidig inne til vedlikehold, noe som reduserte terminalens reservekapasitet kraftig. CPC fremskyndet arbeidet på den gjenværende infrastrukturen, blant annet reparasjoner som skulle sette SPM-3 tilbake i drift, mens et større prosjekt for å erstatte eldre fortøyningsbøyer gikk videre.
Tiltakene består både av kortsiktige reparasjoner og et langsiktig program for utskifting av utstyr:
Tankeren ved SPM-2 er derfor viktig fordi den kan tyde på at den skadede bøya – eller en erstatningsenhet – blir testet eller tatt i bruk. Ett skip ved fortøyningen kan likevel ikke dokumentere varig gjennomstrømning, vellykket idriftsettelse av alle systemer eller beskyttelse mot nye angrep.
CPC begynte kortvarig å ta imot råolje og laste tankskip igjen 27. juli, etter en ukelang stans. To tankskip ble meldt under lasting av råolje fra Tengizchevroil ved terminalen i Novorossijsk, og Kasakhstans energidepartement opplyste at driften i rørledningen var gjenopptatt.
Gjenåpningen ble imidlertid kortvarig som sikkerhetssignal. 19. juli ble to tankskip, ASIA og NISSOS IOS, angrepet under lasting, noe som førte til at CPC stanset lasteoperasjonene. ASIA tok fyr, men CPC opplyste at ingen ansatte eller kontraktører ble skadet, og at det ikke oppsto oljesøl.
Flere angrep fulgte. 30. juli ble et nytt skip angrepet mens det lastet ved SPM-3, og CPC stanset igjen lastingen. Avbruddene reduserte CPCs lastinger i juli med mer enn 20 prosent sammenlignet med planen, til rundt 1,2–1,3 millioner fat per dag, ifølge kilder Reuters har sitert.
Forstyrrelsene nådde også oljefeltene i Kasakhstan. Da CPC sluttet å ta imot råolje, ble lagertankene ved terminalen ifølge rapportene fulle. Produsentene fikk dermed mindre plass til å sende olje inn i eksportsystemet. Kasakhstans daglige oljeproduksjon falt som følge av dette med mer enn halvparten under stansen, før eksporten ble gjenopptatt.
Den sentrale utfordringen handler ikke lenger bare om CPC kan reparere eller erstatte fortøyningsbøyene. Spørsmålet er også om tankskip kan nærme seg terminalen, laste og forlate området på en trygg måte.
Det greskdrevne Suezmax-tankskipet Skiros skal ha blitt angrepet nær Novorossijsk 16. august etter å ha lastet ved CPC-terminalen. Hendelsen tyder på at trusselen kan omfatte mer enn selve lastebøyen, og at den kan fortsette etter at et skip har forlatt terminalen.
Dette skillet er viktig. En gjenåpning av SPM-2 vil øke den fysiske lastekapasiteten, men vil ikke i seg selv fjerne driftsrisikoen fra droneangrep mot terminalområdet eller skipene som betjener det. CPC har allerede gjenopptatt driften under sikkerhetsforbehold og bekreftet lasteplaner fra skipere – ikke demonstrert at ruten er permanent sikret.
CPC er den viktigste eksportveien for Kasakhstans råolje. Rørledningen frakter olje fra store produksjonsprosjekter, blant annet Tengizchevroil og andre felt, til Svartehavet. Når ruten fungerer normalt, kan produsentene fortsette å sende råolje inn i rørledningen og laste tankskip for levering til internasjonale markeder.
Når ruten ikke fungerer, kommer konsekvensene raskt: Lagrene ved terminalen fylles opp, produsentene kan bli tvunget til å redusere produksjonen, og de internasjonale utskipingene faller. Julis lastesvikt på mer enn 20 prosent viser hvor omfattende forstyrrelsene kan bli, mens den rapporterte halveringen av Kasakhstans daglige produksjon viser at en langvarig stans vil være mer enn et problem for skipsfarten.
For oljemarkedet vil en varig gjenstart kunne normalisere en viktig strøm av CPC Blend og redusere én kilde til usikkerhet rundt forsyningene fra Svartehavet. For Kasakhstan vil den gi infrastrukturen som trengs for å avvikle produksjonsbegrensninger og få eksportaktiviteten tilbake. Den siste dokumentasjonen tilsier likevel en forsiktig konklusjon: CPC kan være i ferd med å ta SPM-2 i bruk igjen, mens sikkerhetssituasjonen fortsatt gjør stabil drift med full kapasitet usikker.
Skadene skapte en betydelig flaskehals fordi CPC normalt er avhengig av flere bøyer for å laste råolje effektivt. SPM-3 var samtidig inne til vedlikehold, noe som reduserte terminalens reservekapasitet kraftig. CPC fremskyndet arbeidet på den gjenværende infrastrukturen, blant annet reparasjoner som skulle sette SPM-3 tilbake i drift, mens et større prosjekt for å erstatte eldre fortøyningsbøyer gikk videre.
Tiltakene består både av kortsiktige reparasjoner og et langsiktig program for utskifting av utstyr:
Tankeren ved SPM-2 er derfor viktig fordi den kan tyde på at den skadede bøya – eller en erstatningsenhet – blir testet eller tatt i bruk. Ett skip ved fortøyningen kan likevel ikke dokumentere varig gjennomstrømning, vellykket idriftsettelse av alle systemer eller beskyttelse mot nye angrep.
CPC begynte kortvarig å ta imot råolje og laste tankskip igjen 27. juli, etter en ukelang stans. To tankskip ble meldt under lasting av råolje fra Tengizchevroil ved terminalen i Novorossijsk, og Kasakhstans energidepartement opplyste at driften i rørledningen var gjenopptatt.
Gjenåpningen ble imidlertid kortvarig som sikkerhetssignal. 19. juli ble to tankskip, ASIA og NISSOS IOS, angrepet under lasting, noe som førte til at CPC stanset lasteoperasjonene. ASIA tok fyr, men CPC opplyste at ingen ansatte eller kontraktører ble skadet, og at det ikke oppsto oljesøl.
Flere angrep fulgte. 30. juli ble et nytt skip angrepet mens det lastet ved SPM-3, og CPC stanset igjen lastingen. Avbruddene reduserte CPCs lastinger i juli med mer enn 20 prosent sammenlignet med planen, til rundt 1,2–1,3 millioner fat per dag, ifølge kilder Reuters har sitert.
Forstyrrelsene nådde også oljefeltene i Kasakhstan. Da CPC sluttet å ta imot råolje, ble lagertankene ved terminalen ifølge rapportene fulle. Produsentene fikk dermed mindre plass til å sende olje inn i eksportsystemet. Kasakhstans daglige oljeproduksjon falt som følge av dette med mer enn halvparten under stansen, før eksporten ble gjenopptatt.
Den sentrale utfordringen handler ikke lenger bare om CPC kan reparere eller erstatte fortøyningsbøyene. Spørsmålet er også om tankskip kan nærme seg terminalen, laste og forlate området på en trygg måte.
Det greskdrevne Suezmax-tankskipet Skiros skal ha blitt angrepet nær Novorossijsk 16. august etter å ha lastet ved CPC-terminalen. Hendelsen tyder på at trusselen kan omfatte mer enn selve lastebøyen, og at den kan fortsette etter at et skip har forlatt terminalen.
Dette skillet er viktig. En gjenåpning av SPM-2 vil øke den fysiske lastekapasiteten, men vil ikke i seg selv fjerne driftsrisikoen fra droneangrep mot terminalområdet eller skipene som betjener det. CPC har allerede gjenopptatt driften under sikkerhetsforbehold og bekreftet lasteplaner fra skipere – ikke demonstrert at ruten er permanent sikret.
CPC er den viktigste eksportveien for Kasakhstans råolje. Rørledningen frakter olje fra store produksjonsprosjekter, blant annet Tengizchevroil og andre felt, til Svartehavet. Når ruten fungerer normalt, kan produsentene fortsette å sende råolje inn i rørledningen og laste tankskip for levering til internasjonale markeder.
Når ruten ikke fungerer, kommer konsekvensene raskt: Lagrene ved terminalen fylles opp, produsentene kan bli tvunget til å redusere produksjonen, og de internasjonale utskipingene faller. Julis lastesvikt på mer enn 20 prosent viser hvor omfattende forstyrrelsene kan bli, mens den rapporterte halveringen av Kasakhstans daglige produksjon viser at en langvarig stans vil være mer enn et problem for skipsfarten.
For oljemarkedet vil en varig gjenstart kunne normalisere en viktig strøm av CPC Blend og redusere én kilde til usikkerhet rundt forsyningene fra Svartehavet. For Kasakhstan vil den gi infrastrukturen som trengs for å avvikle produksjonsbegrensninger og få eksportaktiviteten tilbake. Den siste dokumentasjonen tilsier likevel en forsiktig konklusjon: CPC kan være i ferd med å ta SPM-2 i bruk igjen, mens sikkerhetssituasjonen fortsatt gjør stabil drift med full kapasitet usikker.