Derfor trapper Trump ned USA–Sør-Korea-øvelsene – og kobler sikkerhet til milliardløfte

Sammenligningen med Japan har gjort Washingtons frustrasjon større. Japans investeringsløfte på 550 milliarder dollar skal allerede ha seks ferdigforhandlede prosjekter, mens Sør-Korea fortsatt ikke hadde kunngjort ett offentlig. Seoul ventet å kunne presentere et første prosjekt mot slutten av august eller tidlig i september. Hele investeringsløftet gjelder likevel frem til januar 2029.

Minnebrikker gjorde uenigheten vanskeligere

Forhandlingene ble ytterligere komplisert da Washington presset Samsung Electronics og SK hynix til å bygge produksjonsanlegg for minnebrikker i USA. Lutnick oppfordret offentlig de to selskapene til å investere i amerikansk halvlederproduksjon kort tid etter at de hadde kunngjort en samlet plan verdt hundrevis av billioner won for Honam-regionen i Sør-Korea.

For Seoul skapte dette et konkret problem. Myndighetene hadde forberedt andre prosjekter, mens Samsung og SK hynix allerede hadde bundet opp store summer til å øke kapasiteten hjemme. Sørkoreanske myndigheter og næringslivsrepresentanter oppfattet derfor USAs krav som mer enn et ønske om å få fortgang i en eksisterende plan. Det kunne se ut som om Washington endret hvilket prosjekt som skulle komme først – som om målstengene var flyttet.

Det sørkoreanske presidentkontoret avviste at et amerikansk prosjekt for minnebrikker var besluttet som det første prosjektet under løftet på 350 milliarder dollar. Uenigheten handler dermed ikke bare om tempo, men også om innhold: Washington ønsker synlige og strategisk viktige prosjekter i USA, mens Seoul ikke vil behandle halvlederforslaget som et avtalt utgangspunkt.

Handel og sikkerhet blir koblet sammen

Konflikten er ikke lenger begrenset til kommersielle forhandlinger. Uenigheten skal også berøre militærøvelser, støtte til amerikanske operasjoner, atomdrevne ubåter og endringer i rammeverket for atomrelatert samarbeid mellom de to landene.

Trump viste dessuten til at president Lee Jae Myung ikke hadde støttet USAs militære operasjoner mot Iran da han beordret en reduksjon i de felles øvelsene. Begrunnelsen tyder på at Washington vurderer Sør-Koreas økonomiske leveranser og politiske linje sammen med landets bidrag til alliansen.

Det praktiske signalet er at tilgangen til følsomt sikkerhetssamarbeid kan påvirkes av bredere uenigheter mellom USA og Sør-Korea. Seoul har på sin side fremhevet både alliansesamarbeid og et sterkere, mer selvstendig forsvar. Lee har bedt om raskere fremdrift i landets program for atomdrevne ubåter og omtalt prosjektet som en del av en sterkere fremtid for alliansen.

Nord-Korea-sporet – og begrensningene

En reduksjon i USA–Sør-Korea-øvelsene passer også med Trumps tidligere bruk av begrensede militærøvelser som et signal for å oppmuntre Pyongyang til dialog. Trump har vist interesse for å gjenoppta kontakten med Kim, og nyere rapporter peker mot en mulig åpning for nye samtaler.

Men et toppmøte er verken nært forestående eller garantert. Forhandlingene brøt sammen i 2019, og Nord-Korea har i stor grad ignorert senere amerikanske og sørkoreanske forsøk på å gjenoppta dialogen, også humanitære tilbud. Analytikere har samtidig advart om at Trumps ønske om ny kontakt ikke nødvendigvis deles av Kim.

Situasjonen er dessuten mindre gunstig enn under Trumps første presidentperiode. Nord-Korea har utvidet atomkapasiteten sin, omtalt Sør-Korea som en fiendtlig stat og styrket militærbåndene til Russland. Det inkluderer en gjensidig forsvarsavtale og støtte til Russlands krig mot Ukraina.

En reduksjon i øvelsene kan derfor gi Washington en diplomatisk åpning, men den sikrer ikke at Pyongyang svarer. Nord-Korea kan også tolke beslutningen som et tegn på at presset mot regimet svekkes.

Seoul vurderer en midlertidig atomfrys

Sør-Korea har tilpasset sin egen diplomatiske linje til den vanskeligere virkeligheten. I stedet for å kreve full atomnedrustning som første skritt vurderer Lee-regjeringen en innledende frys av Nord-Koreas atomprogram mot gjensidige tiltak. Tanken er først å stanse videre produksjon og utvikling, før en eventuell full avvikling kan bli tema.

Det er en pragmatisk form for rustningskontroll, ikke en formell aksept av Nord-Korea som en permanent legitim atomvåpenstat. Om modellen kan fungere, vil avhenge av hva som faktisk fryses, hvordan etterlevelsen kontrolleres og hvilke innrømmelser partene utveksler.

Risikoen ved å bruke øvelser som pressmiddel

Den største risikoen er et gap mellom diplomatisk signalpolitikk og militær beredskap. Dersom øvelsene reduseres uten en troverdig nordkoreansk atomfrys eller en annen kontrollerbar innrømmelse, kan allierte styrker miste viktig trening. Samtidig kan sørkoreanernes tillit til USAs pålitelighet svekkes. Analytikere har advart om at færre øvelser kan svekke beredskapen på lang sikt, samtidig som Pyongyang får en fordel uten å måtte gi noe tilbake umiddelbart.

En begrenset modell der atomfrys byttes mot innrømmelser, kan likevel være mer realistisk enn et krav om umiddelbar full atomnedrustning. For at den skal beskytte alliansen, må den ha tydelig verifikasjon, jevnlige konsultasjoner mellom USA og Sør-Korea og garantier for at reduserte øvelser ikke blir en permanent svekkelse av avskrekkingen.

Den overordnede lærdommen er at Trumps beslutning ikke bare handler om Nord-Korea. Den inngår også i en transaksjonell tilnærming til alliansen, der investeringer, politisk støtte, forsvarssamarbeid og diplomatisk tilgang i økende grad behandles som sammenkoblede pressmidler. Det kan skape fremdrift i forhandlingene – men øker også faren for feilberegninger for Seoul, Washington og resten av regionen.