Eurostats publiserte materiale omfatter både EU og euroområdet. Tallgrunnlaget som er tilgjengelig her, oppgir imidlertid ikke de nøyaktige prosentvise endringene for euroområdet i andre kvartal. Det er derfor ikke grunnlag for å angi disse tallene presist.

Utviklingen skiller seg fra BNP-tallene: EUs sesongjusterte bruttonasjonalprodukt økte med 0,5 prosent fra første til andre kvartal, mens BNP i euroområdet økte med 0,4 prosent. Moderat vekst på makronivå betyr dermed ikke nødvendigvis at den enkelte virksomhet opplever bedre lønnsomhet eller likviditet.

Store forskjeller mellom sektorene

Nyregistreringene falt i fem av åtte sektorer i næringslivet. Den største nedgangen kom i industrien, med 3,6 prosent, fulgt av overnattings- og serveringsvirksomhet med 3,4 prosent og utdanning og sosiale tjenester med 3,2 prosent.

Noen sektorer gikk mot strømmen. Registreringene økte med 8,8 prosent innen informasjon og kommunikasjon og med 1,0 prosent i bygg og anlegg. Innen finansielle tjenester var utviklingen uendret.

På konkurssiden økte antallet konkurser i fem av åtte sektorer. Den kraftigste økningen ble registrert innen utdanning og sosiale aktiviteter, med 21,1 prosent.

Dette er et sektortall og betyr ikke at alle virksomheter innen utdanning, familieoppfølging, sosiale tjenester eller eldreomsorg er i ferd med å gå over ende. Det peker likevel på et spesielt sterkt økonomisk press i deler av disse tjenestene.

Strammere finansiering kan ha gjort situasjonen vanskeligere

Den europeiske sentralbanken (ECB) rapporterte i andre kvartal om ytterligere innstramming i virksomhetenes samlede finansieringsvilkår, særlig for små og mellomstore bedrifter. Høyere lånekostnader og mer begrenset tilgang på finansiering ble trukket frem som sentrale forhold.

Euroområdets banker meldte også om en moderat netto innstramming i kredittkravene for bedriftslån og kredittlinjer. Netto 7 prosent av bankene oppga at de hadde strammet inn standardene.

Høyere renter, vanskeligere kredittilgang og press på kontantstrømmen kan derfor være viktige kanaler bak flere konkurser. Samtidig kan Eurostats tall for registreringer og konkurser alene ikke fastslå at strammere finansiering er den direkte årsaken.

Hvilke land hadde størst endringer?

Materialet som ligger til grunn her, identifiserer ikke landene med de største kvartalsvise økningene eller nedgangene i konkurser og nyregistreringer. Det er derfor ikke mulig å navngi eller rangere disse landene på en pålitelig måte ut fra de oppgitte kildene.

Det tydeligste hovedbildet er likevel klart: EU fikk flere konkurser og færre nyregistrerte virksomheter i andre kvartal, samtidig som bedriftene møtte strammere finansieringsvilkår. Utviklingen viser hvordan en økonomi kan vokse samlet, mens mange virksomheter fortsatt opplever betydelig press i hverdagen.

Eurostats publiserte materiale omfatter både EU og euroområdet. Tallgrunnlaget som er tilgjengelig her, oppgir imidlertid ikke de nøyaktige prosentvise endringene for euroområdet i andre kvartal. Det er derfor ikke grunnlag for å angi disse tallene presist.

Utviklingen skiller seg fra BNP-tallene: EUs sesongjusterte bruttonasjonalprodukt økte med 0,5 prosent fra første til andre kvartal, mens BNP i euroområdet økte med 0,4 prosent. Moderat vekst på makronivå betyr dermed ikke nødvendigvis at den enkelte virksomhet opplever bedre lønnsomhet eller likviditet.

Store forskjeller mellom sektorene

Nyregistreringene falt i fem av åtte sektorer i næringslivet. Den største nedgangen kom i industrien, med 3,6 prosent, fulgt av overnattings- og serveringsvirksomhet med 3,4 prosent og utdanning og sosiale tjenester med 3,2 prosent.

Noen sektorer gikk mot strømmen. Registreringene økte med 8,8 prosent innen informasjon og kommunikasjon og med 1,0 prosent i bygg og anlegg. Innen finansielle tjenester var utviklingen uendret.

På konkurssiden økte antallet konkurser i fem av åtte sektorer. Den kraftigste økningen ble registrert innen utdanning og sosiale aktiviteter, med 21,1 prosent.

Dette er et sektortall og betyr ikke at alle virksomheter innen utdanning, familieoppfølging, sosiale tjenester eller eldreomsorg er i ferd med å gå over ende. Det peker likevel på et spesielt sterkt økonomisk press i deler av disse tjenestene.

Strammere finansiering kan ha gjort situasjonen vanskeligere

Den europeiske sentralbanken (ECB) rapporterte i andre kvartal om ytterligere innstramming i virksomhetenes samlede finansieringsvilkår, særlig for små og mellomstore bedrifter. Høyere lånekostnader og mer begrenset tilgang på finansiering ble trukket frem som sentrale forhold.

Euroområdets banker meldte også om en moderat netto innstramming i kredittkravene for bedriftslån og kredittlinjer. Netto 7 prosent av bankene oppga at de hadde strammet inn standardene.

Høyere renter, vanskeligere kredittilgang og press på kontantstrømmen kan derfor være viktige kanaler bak flere konkurser. Samtidig kan Eurostats tall for registreringer og konkurser alene ikke fastslå at strammere finansiering er den direkte årsaken.

Hvilke land hadde størst endringer?

Materialet som ligger til grunn her, identifiserer ikke landene med de største kvartalsvise økningene eller nedgangene i konkurser og nyregistreringer. Det er derfor ikke mulig å navngi eller rangere disse landene på en pålitelig måte ut fra de oppgitte kildene.

Det tydeligste hovedbildet er likevel klart: EU fikk flere konkurser og færre nyregistrerte virksomheter i andre kvartal, samtidig som bedriftene møtte strammere finansieringsvilkår. Utviklingen viser hvordan en økonomi kan vokse samlet, mens mange virksomheter fortsatt opplever betydelig press i hverdagen.