De første meldingene omtalte minst tre maskerte gjerningspersoner. Senere beskrivelser tydet på at det kan ha vært minst fire – tilsynelatende to inne i museet og to utenfor. Gruppen tok seg inn i utstillingssalene, brøt opp eller ødela beskyttelsen rundt verkene og kom seg ut igjen i løpet av omtrent to til fem minutter.
Det er fortsatt uklart nøyaktig hva som skjedde med sikkerhetssystemene. Tidlige rapporter sa at tyvene hadde omgått alarmen og andre sikkerhetstiltak. Senere opplysninger gikk ut på at alarmen faktisk ble utløst, og at overvåkingskameraene filmet hendelsen, men at vakter skal ha slått av alarmen uten først å kontrollere salene eller varsle politiet. Museumsdirektør Marisa Mercurio har sagt at både alarmen og kameraene fungerte.
De fire verkene som fortsatt mangler, er:
Tyvene tok først med seg alle de fem bevarte panelene fra polyptyket. To av dem ble forlatt utenfor museet da gruppen flyktet, og er senere kommet til rette. Offentlig tilgjengelige rapporter har ikke entydig fastslått titlene på de to gjenfunne panelene. Det sikreste er derfor å slå fast at to polyptykpaneler er tilbake i politiets eller museets varetekt, mens tre polyptykpaneler og det dobbeltsidige bildet fortsatt er savnet.
Kuppet gjorde dermed mer enn å tømme deler av en museumssamling. Det rev også fra hverandre en historisk altertavle som allerede bare var bevart i et begrenset antall paneler.
Italienske myndigheter og medier har anslått verdien av de savnede verkene til opptil 80 millioner euro, tilsvarende rundt 93 millioner dollar. Anslaget er foreløpig: Unike renessanseverk omsettes ikke som vanlige varer, og den historiske betydningen lar seg ikke redusere til en markedspris.
Antonello da Messina ble født i Messina og regnes som en av de viktigste italienske malerne på 1400-tallet. Han er særlig kjent for å forene italienske renessanseidealer med den detaljerte virkningen som forbindes med nederlandsk oljemaleri.
San Gregorio-polyptyket har en helt spesiell betydning for byen. Det var det eneste bevarte verket av Antonello som fortsatt hadde blitt værende i hjembyen hans. At deler av det nå er borte, rammer derfor Messinas og Sicilias kunstneriske og historiske arv direkte.
Det dobbeltsidige panelet er også et sjeldent bevart verk av kunstneren. Samlet er de stjålne arbeidene viktige ikke bare for Messina, men også for forskere og museer som studerer utviklingen av renessansekunsten i Italia og Europa.
En mulig «innsidejobb» er foreløpig en etterforskningshypotese – ikke en konklusjon. Mistanken skal blant annet være knyttet til hvor raskt raidet gikk, at gjerningspersonene tilsynelatende visste hvor verkene befant seg, motstridende opplysninger om sikkerhetssystemene og påstander om at en utløst alarm ble slått av.
Politiet har avhørt de fire vaktene som var på jobb den aktuelle kvelden. Forklaringene deres sammenlignes med overvåkingsbilder, alarmdata og museets rutiner for adgang og beredskap. Etterforskerne forsøker å finne ut om handlinger fra ansatte, svikt i sikkerheten eller mangelfull oppfølging av alarmen gjorde det mulig å gjennomføre kuppet så raskt. Det er også meldt at det kan bli opprettet en disiplinærsak mot de fire vaktene, men dette innebærer ikke i seg selv at de har et strafferettslig ansvar.
Et viktig skille i saken er at teknologien kan ha fungert, samtidig som menneskene som skulle reagere på varslingen, kan ha sviktet. Etterforskningen skal avklare hvilken forklaring som best stemmer med bevisene.
De savnede verkene er svært gjenkjennelige, godt dokumenterte og knyttet til en berømt kunstner, et bestemt museum og et mye omtalt tyveri. Derfor vil et vanlig salg gjennom en anerkjent kunsthandler, et auksjonshus eller en legitim samler være ekstremt risikabelt og lett å oppdage.
Det betyr likevel ikke at verkene er utenfor fare. Stjålet kunst kan skjules, flyttes gjennom ulovlige nettverk eller brukes i forsøk på løsepenger eller utpressing. At de er vanskelige å selge på lovlig vis, reduserer muligheten for en normal transaksjon – men utelukker ikke et kriminelt marked.
Messina-kuppet kom kort tid etter en stor kunstgjenfinning et annet sted i Italia. 14. august kunngjorde Carabinieri, Italias militærpoliti, at de hadde funnet igjen malerier av Renoir, Cézanne og Matisse som var stjålet fra Magnani Rocca-stiftelsen nær Parma. Fem personer ble pågrepet i forbindelse med etterforskningen. Verkene var Renoirs Fish, Cézannes Still Life with Cherries og Matisses Odalisque on the Terrace.
De to sakene viser både hvor sårbare museer kan være for raske nattlige raid, og hvilken rolle Italias spesialiserte kulturarvpoliti spiller i jakten på stjålet kunst. Gjenfinningen nær Parma gir grunn til forsiktig håp, men betyr ikke at Antonello-verkene er funnet.
Antonellos navn fikk dessuten større oppmerksomhet i 2026 etter at den italienske staten i februar kjøpte panelet Ecce Homo, også omtalt som Saint Jerome in Penitence, gjennom Sotheby’s for rundt 14,9 millioner dollar. Enkelte kommentatorer og lokale politikere mente at kjøpet økte oppmerksomheten rundt verdien av kunstnerens verk. Det finnes imidlertid ingen beviser for at oppkjøpet forårsaket eller direkte muliggjorde tyveriet ved MuMe.
Etterforskerne må fortsatt fastslå den nøyaktige inngangsveien, hvor mange tyver som deltok og hvilke roller de hadde, hvordan sikkerhetsalarmen ble håndtert, og om noen med intern kunnskap hjalp til.