Konflikten med Iran og forstyrrelsene rundt Hormuzstredet utgjør et nytt sjokk. Raffinerier i Midtøsten er blitt rammet av fysiske skader, begrenset tilgang på råolje som innsatsfaktor og vanskeligheter med å frakte ferdige produkter.
Det internasjonale energibyrået IEA anslo at raffinerigjennomstrømningen i Midtøsten lå 2,9 millioner fat per dag under nivået før krigen i andre kvartal. Byrået ventet at den fortsatt ville ligge 2,2 millioner fat per dag lavere i tredje kvartal.
Tidligere rapportering anslo at raffineristans knyttet til Iran- og Ukraina-konfliktene hadde satt nær 9 prosent av verdens raffinerikapasitet ut av spill. Det inkluderte opptil 3,52 millioner fat per dag i kapasitet som var stengt på grunn av Iran-konflikten per 7. mai. Et separat bransjeanslag satte den samlede berørte kapasiteten i de to krigene til rundt 5 millioner fat per dag.
Tallene gjelder kapasitet, og betyr ikke nødvendigvis at like store mengder ferdig drivstoff faktisk mangler. Men de viser hvorfor raffineristans kan være mer ødeleggende enn en midlertidig endring i råoljeproduksjonen: Råoljen må fortsatt bearbeides til de konkrete produktene forbrukere og næringsliv trenger.
Bensin, diesel og jetdrivstoff produseres i stor grad sammen gjennom raffineriprosessene. Et raffineri kan justere produktmiksen innenfor visse grenser, men kan ikke maksimere dieselproduksjonen over lang tid uten at det påvirker bensin, jetdrivstoff, råoljekostnader eller lønnsomheten i driften.
Dermed oppstår det konkurranse mellom produktene. Hvis etterspørselen etter jetdrivstoff øker, eller bensinmarginene blir mer attraktive, kan ikke markedet regne med at hver tilgjengelige råoljefat automatisk blir til diesel.
IEA opplyste at marginene for diesel, jetdrivstoff og bensin steg kraftig i juli da sesongmessig etterspørsel møtte sviktende tilbud og lave lagre. Raffinerimarginene i Atlanterhavsbassenget nådde samtidig rekordnivåer.
Rekordhøye marginer er derfor et varselsignal, ikke et tegn på at forsyningen er komfortabel. De viser at kjøperne betaler mer for å sikre seg produkter fra en knapp raffinerikapasitet.
Amerikanske raffinerier har vært i drift nær sine praktiske grenser. Ukentlige tall fra USAs energiinformasjonsbyrå EIA, gjengitt av Energy News Beat, viste en kapasitetsutnyttelse på 96,1 prosent i uken som endte 17. juli. Uken før var den 96,2 prosent, mens råoljeprosesseringen lå på 17,1 millioner fat per dag.
Så høy drift støtter forsyningen, men gir lite rom til å håndtere et nytt driftsavbrudd, vedlikeholdsproblem eller importbortfall. Høy utnyttelse garanterer heller ikke at produktmiksen passer markedets behov. Et raffineri som går for fullt, må fortsatt produsere en kombinasjon av bensin, diesel og andre produkter.
USA kan lene seg på både egne raffinerier og import, men globale priser påvirker likevel det amerikanske markedet. Når utenlandske kjøpere er villige til å betale mer for knappe diesellaster, øker amerikanske leverandørers motivasjon til å eksportere. Dermed blir forbindelsen mellom internasjonal uro og amerikanske drivstoffpriser sterkere.
EIA hevet i august sitt anslag for gjennomsnittlig amerikansk engrospris på diesel i 2026 til 3,37 dollar per gallon – 8,5 prosent over den forrige prognosen. Samtidig ventet byrået at amerikanske raffinerier ville ha et råoljebehov på rundt 17 millioner fat per dag gjennom august.
En separat rapport som viste til EIA, satte prognosen for gjennomsnittlig amerikansk utsalgspris på diesel i 2026 til 4,85 dollar per gallon, opp fra 4,61 dollar i forrige anslag. Dette er en prognose, ikke en øvre prisgrense. Utviklingen vil blant annet avhenge av reparasjoner ved raffineriene, tilgang til skipsruter, lagernivåer og om konfliktene trappes opp eller roes ned.
Diesel påvirker langt mer enn bilister. Drivstoffet brukes i lastebiltransport, bygg- og anleggsvirksomhet, landbruk og industrien. Høyere engrospriser kan derfor slå ut i fraktrater og kostnaden for varer som leveres, samtidig som driftskostnadene øker for landbruksmaskiner og annet dieseldrevet utstyr.
Tidspunktet er spesielt viktig for markedet for destillater. Diesel og fyringsolje trekker på mye av den samme tilgangen på mellomdestillater. Lave lagre gir dermed mindre beskyttelse dersom etterspørselen etter oppvarming øker kraftig.
Innhøstingen og bruken av landbruksmaskiner kan også øke dieselforbruket før den kaldeste delen av året. Det legger ytterligere press på den samme produktpuljen som skal dekke behovene i lastebiltransport og oppvarming.
EIA har anslått at amerikanske lagre av destillatdrivstoff vil holde seg under gjennomsnittet for perioden 2021–2025. Lagrene av både bensin og diesel ble også rapportert å ligge nær flerårige bunnivåer i juli.
Lave lagre betyr ikke automatisk at det blir tomt for drivstoff. Men de reduserer systemets evne til å absorbere et nytt tilbudssjokk uten en rask prisreaksjon.
Kortsiktig bedring avhenger av mer enn at råoljen kommer frem. Skadde raffinerier må repareres, erstatningslaster må skaffes og skip kan måtte finne nye ruter. Slike tilpasninger tar tid, særlig når flere eksportregioner rammes samtidig.
Derfor er det ikke sikkert at høy amerikansk raffineridrift raskt kan snu utviklingen. Raffineriene i USA behandler allerede store volumer, samtidig som bensin- og diesellagrene er begrensede og konkurrenter over hele verden leter etter erstatningsforsyninger.
Den største risikoen er et nytt sjokk på toppen av de eksisterende problemene: Flere ukrainske angrep på russiske raffinerier, nye forstyrrelser rundt Hormuzstredet eller en kollaps i en våpenhvile mellom Iran og USA kan samtidig redusere produksjonen, hindre transport og få kjøpere til å bygge opp sikkerhetslagre.
I et slikt scenario vil diesel trolig forbli det mest sårbare raffinerte produktet. Det kan gi ytterligere press på frakt, landbruk og vinteroppvarming.