Slik ble amerikansk robotforskning til en kinesisk robothund til 1 600 dollar

Unitrees vekst illustrerer et velkjent teknologisk paradoks: Forskning finansiert av amerikanske skattebetalere kan bli grunnlaget for et kinesisk massemarkedsprodukt når resultatene publiseres åpent – og et annet land er bedre rustet til å produsere og skalere teknologien.

Det tilgjengelige materialet viser en felles og internasjonalt publisert forskningslinje som er tatt i bruk og industrialisert. Det dokumenterer ikke at Unitree stjal en hemmelig konstruksjon.

Forskningslinjen bak robothundene

Et viktig steg kom med Minitaur-prosjektet ved University of Pennsylvania. Gavin Kenneally, Avik De og Daniel Koditschek beskrev i en artikkel fra 2016 Minitaur som en dynamisk, løpende og hoppende firbeint robot med direktedrevne bein. Arbeidet ble delvis støttet av Army Research Laboratory og Robotics Collaborative Technology Alliance.

I en direktedrevet konstruksjon sitter motorene ved eller nær leddene, i stedet for å drive beina gjennom tyngre, fjernplasserte motor- og transmisjonssystemer. Det kan redusere den mekaniske kompleksiteten og gi raskere kraftregulering og mer energiske bevegelser. Samtidig stiller løsningen høye krav til kompakte motorer, elektronikk, styringsprogramvare og strømstyring.

Penn-forskningen var et designprinsipp og en eksperimentell plattform – ikke en ferdig forbrukerrobot. Senere arbeid ved MIT med aktuatorer og Mini Cheetah viste hvordan beslektede ideer kunne settes sammen til en mindre og svært dynamisk firbeint robot. Reuters har skrevet at Ben Katz, som arbeidet ved MITs Biomimetic Robotics Lab, sa at dimensjonene på Unitrees Go-serie var nesten identiske med Mini Cheetah – «på millimeteren».

Unitrees Go2, lansert i 2023 med en startpris på 1 600 dollar før skatt og frakt, passer dermed inn i en tydelig teknologisk utvikling. Det beviser ikke at én enkelt forskningsartikkel eller ett laboratorium leverte hele konstruksjonen til Go2. Det viser derimot hvordan åpent tilgjengelig forskning kan legge grunnlaget for senere kommersiell ingeniørkunst.

Fra laboratoriet til et produkt folk faktisk kan kjøpe

Den avgjørende forskjellen handlet ikke bare om mekanisk design. Den handlet om å kunne produsere, prise, distribuere og videreutvikle en robot for et langt bredere marked.

Gavin Kenneally bidro senere til kommersialiseringen av beslektede amerikanske fremskritt gjennom Ghost Robotics, som leverer systemer til spesialiserte amerikanske forsvarskunder. Det viser at amerikansk forskning faktisk nådde et kommersielt selskap. Reuters satte imidlertid Ghosts relativt begrensede og kostbare marked opp mot Unitrees satsing på høyere volum og lavere priser.

Reuters knyttet Unitrees fremdrift til Kinas bredere produksjonsmiljø, blant annet tette nettverk av komponentleverandører, subsidier, tilgang på produksjonskapasitet og en større vilje til å tåle tap mens selskaper vokser. Slike forhold kan korte ned veien fra et publisert forskningsresultat til et produkt kundene har råd til.

Det er et viktig skille. Åpen forskning kan spre en idé, men den skaper ikke automatisk fabrikker, stabile leverandørkjeder, produksjonskompetanse, arbeidskapital eller et kundegrunnlag. Unitrees suksess handler derfor like mye om industrialisering som om robotikk.

Hva vet vi – og hva vet vi ikke – om Wang Xingxing?

Kildene støtter at Wang Xingxing er Unitrees grunnlegger og kontrollerende eier. De fastslår imidlertid ikke at en bestemt del av hans akademiske forskning var den direkte kilden til Go2s design.

Det er mer presist å beskrive Unitree som et selskap som bygger videre på en internasjonal og bredt publisert forskningsutvikling, enn å tilskrive produktet én grunnlegger, én artikkel eller ett laboratorium.

Reuters har separat rapportert at Wang og et selskap han kontrollerer, etter børsnoteringen, var ventet å sitte på 31,29 prosent av aksjene og 65,31 prosent av stemmerettene gjennom en aksjestruktur med to stemmeklasser. Opplysningene forklarer hans innflytelse i selskapet, men beviser ikke en bestemt teknologioverføring.

Hva Unitrees vekst sier om amerikansk robotikk

Reuters rapporterte at Unitree hadde solgt mer enn 5 500 humanoide roboter og 18 000 firbeinte roboter året før, og at selskapet var verdsatt til rundt 9 milliarder dollar før børsdebuten i Shanghai.

Tallene viser betydelig kommersiell fremdrift. De må likevel ikke forveksles med bevis på at selskapets humanoide roboter har oppnådd generell eller «overmenneskelig» autonomi.

Den bredere lærdommen er ikke at USA manglet evnen til å utvikle den relevante teknologien. Forskere ved Penn og MIT sto bak viktige fremskritt, og arbeidet ble publisert åpent. Problemet var avstanden mellom oppfinnelse og produksjon i stor skala: Det amerikanske systemet hadde vanskeligere for å kombinere forskning med nok kapital, produksjonskapasitet, kvalifisert arbeidskraft, hjemlig etterspørsel og dybde i leverandørkjedene til å lage tilsvarende rimelige produkter.

Unitrees demonstrasjoner av den humanoide «Superman»-roboten bør derfor behandles som produktpåstander og demonstrasjoner inntil uavhengige tester viser hva systemene faktisk kan gjøre. Salgstall, verdsettelse og imponerende videoer viser markedsfremgang – ikke nødvendigvis bredt anvendelig autonomi.

Er amerikanske restriksjoner nok?

Reuters rapporterte at Pentagonet førte Unitree opp på USAs liste over kinesiske militærselskaper. Oppføringen er ikke i seg selv en sanksjon, men kan begrense fremtidig amerikansk militær bruk av Unitrees teknologi. Unitree har sagt at robotene deres er sivile produkter.

Reuters rapporterte også at den amerikanske telemyndigheten FCC stanset import av fremtidige utenlandskproduserte humanoide og firbeinte robotmodeller, inkludert Unitrees, og at Kina truet med gjengjeldelse.

Tiltakene kan redusere amerikanske myndigheters eksponering, håndtere bekymringer rundt forsyningskjeder og sikkerhet og begrense tilgangen til det amerikanske markedet. De kan likevel ikke alene gjenskape leverandørnettverkene, produksjonskunnskapen, volumet eller kostnadsstrukturen som hjalp Unitree frem. De hindrer heller ikke selskapet i å selge til kunder i Kina og andre markeder.

Konklusjonen er derfor smalere – og mer praktisk – enn at åpen forskning i seg selv førte til en sikkerhetssvikt. Hvis USA vil at offentlig finansiert robotforskning skal bli til amerikanske selskaper med tilsvarende skala, må defensive restriksjoner kombineres med støtte til kommersialisering, investeringer i produksjon, offentlige innkjøp og en mer gjennomtenkt forsyningskjedepolitikk.

Å blokkere en konkurrent kan redusere eksponeringen. Det bygger ikke i seg selv den industrielle basen som trengs for å konkurrere.