«Xuelong» satte rekord med 12 isstasjoner i Arktis

En rekord i det sentrale Polhavet

Under Kinas 16. arktiske ekspedisjon gjennomførte forskningsfartøyet Xuelong 12 kortvarige isstasjonsoperasjoner. Arbeidet startet 25. juli og ble avsluttet 7. august 2026, da fartøyet hadde nådd omtrent 83°50′ nord i det sentrale Polhavet. Det var det høyeste antallet isstasjoner som er etablert av ett enkelt kinesisk fartøy på en arktisk ekspedisjon.

Til sammenligning har en vanlig ekspedisjon med ett fartøy gjerne rundt seks isstasjoner. De 12 stasjonene gjorde det mulig å bygge et flerpunkts observasjonsnettverk i stedet for å samle inn data fra bare noen få enkeltsteder. Den større geografiske dekningen kan gi forskerne bedre grunnlag for å forstå hvordan atmosfæren, havisen, havet og økosystemene påvirker hverandre i et Arktis i rask endring.

Hvorfor valgte forskerne tykkere is nord for 82 grader?

Alle stasjonene ble plassert nord for 82°N. Grunnen var ikke bare at området ligger langt nord, men at forskerne trengte tykkere havis som kunne bære utstyret og holde seg stabil over lengre tid.

Målet var at ubemannede måleinstrumenter skulle kunne fortsette å samle inn data gjennom sommerens issmelting og videre inn i den arktiske vinteren. Tykkere og mer sammenhengende is ga derfor en sikrere og mer varig plattform. På grunn av de krevende isforholdene ble tidspunktet for arbeidet justert til slutten av juli.

Over 30 instrumenter i et sammenhengende målenett

Forskerne satte ut mer enn 30 isbaserte instrumenter, blant annet bøyer som måler isens massebalanse, profileringsbøyer for vannmassene og bøyer som følger havisens drift. Målingene ble kombinert med undersøkelser av:

• det atmosfæriske grenselaget
• havisens fysiske egenskaper
• havet under isen
• økologiske prosesser under isen

Slik skal ekspedisjonen skaffe langsiktige målinger direkte fra feltet, i tillegg til valideringsdata som kan brukes til å kontrollere og forbedre klimamodeller. Den bredere dekningen kan gjøre det lettere å identifisere prosessene bak Arktis’ raske endringer og gi mer presise modeller for hvordan utviklingen kan bli videre.

«Xuelong 2» skulle utvide nettverket

Etter Xuelongs arbeid skulle søsterfartøyet Xuelong 2 supplere nettverket nær 84°N. Planen var å etablere seks kortvarige isstasjoner og én langvarig stasjon, og gjennomføre mer enn 20 oppgaver.

Disse omfattet blant annet utsetting av isbaserte bøyer, prøvetaking av snø, iskjerner og vann under isen, fjernmåling av havisen, atmosfæriske profiler og hydrografiske målinger under isen. Stasjonene skulle samordnes med Xuelongs plasseringer for å gi et bredere bilde av samspillet mellom atmosfære, havis, hav og økosystemer.

En isblokk på 1,3 meter

I løpet av rundt seks timer brukte forskerne en iskjernebor og motorsag til å skjære ut en isblokk som var 1,3 meter tykk og målte 1,2 × 1,2 meter.

Prøven skal brukes til å undersøke havisens mekaniske egenskaper under arktiske forhold. Den blir samtidig en del av samlingen av arktiske isprøver, og forsøksdataene kan bidra til konstruksjonen av neste generasjon polarfartøy.

Første arktiske demonstrasjon av økologisk ubemannet isstasjon

Ekspedisjonen bygde også et ubemannet observasjonsnettverk i Polhavet og testet kinesiskutviklet utstyr for marin overvåking. De isbaserte profileringsbøyene og driftsbøyene som ble brukt mest, hadde i gjennomsnitt en andel på over 90 prosent innenlandsk utvikling og produksjon. Dette gjorde det mulig å sette ut større arrayer av bøyer og etablere automatisert overvåking i nettverk.

Et økologisk ubemannet isstasjonssystem ble for første gang demonstrert i Arktis. Systemet kombinerer akustiske, optiske og elektriske sensorer for kontinuerlig å observere atmosfæren, isen, havet og livet under isen.

Forskerne håper dette skal vise hvordan organismer overlever polarnatten, og hvordan de reagerer når lyset vender tilbake med polardagen. Dermed kan målingene gi et mer sammenhengende bilde av livet under isen gjennom hele overgangen fra mørketid til midnattssol.