DJI får saken sendt tilbake til ny vurdering etter bevisproblem

DJI ønsker ankedomstolen i Washington, D.C. sin avgjørelse 14. august 2026 velkommen. Retten sendte én sentral del av selskapets utfordring av Pentagons merking tilbake til en lavere domstol for ny behandling. DJI kalte avgjørelsen «et viktig steg mot å korrigere en uberettiget merking», sa at selskapet forventer å «få fakta på det rene», og gjentok at det er et sivilt, ikke-militært selskap.

Dette er likevel bare en delvis seier – ikke en full frifinnelse eller en ordre om å fjerne DJI fra Forsvarsdepartementets liste. Selskapet står fortsatt på listen mens underinstansen vurderer en sentral del av myndighetenes sak på nytt.

Derfor sendes saken tilbake

Konflikten gjelder at det amerikanske Forsvarsdepartementet har betegnet DJI som et «kinesisk militærselskap». Merking ble først tatt i bruk i oktober 2022.

Ankedomstolen konkluderte med at underinstansen hadde gjort en feil da den opprettholdt vurderingen om at DJI bidrar til Kinas forsvarsindustrielle base, utelukkende basert på det offentlige og ugraderte materialet i saken. Myndighetenes forklaring på dette punktet var i stor grad, eller i sin helhet, sladdet i den offentlige versjonen. Samtidig hadde dommeren tilgang til gradert materiale som kunne gjennomgås konfidensielt.

I praksis sier ankedomstolen at underinstansen ikke kunne legge til grunn at myndighetenes konklusjon var underbygd bare fordi bevisene ikke var synlige i den offentlige saken. Den lavere domstolen må nå gjennomgå det relevante graderte materialet i en lukket domstolsbehandling – såkalt in camera og ex parte – og vurdere denne delen av merkingen på nytt.

DJIs innvendinger mot bevisene og saksbehandlingen

DJI har hevdet at Forsvarsdepartementet merket og senere merket selskapet på nytt uten tilstrekkelig varsel, dokumentasjon eller forklaring. Selskapet mener betegnelsen «kinesisk militærselskap» feilaktig knytter en produsent av forbruker- og næringsdroner til Kinas militær, og at dette har påført DJI både omdømmemessig og kommersiell skade.

Ifølge DJIs argumentasjon i saken har merkingen også påvirket selskapets tilgang til amerikanske offentlige kontrakter og enkelte føderale energimidler. DJI har fastholdt at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad har dokumentert grunnlaget for betegnelsen eller gitt selskapet en reell mulighet til å svare.

Ankedomstolen godtok imidlertid ikke alle DJIs argumenter. Den opprettholdt avslaget på selskapets innsigelse om manglende rettssikkerhet og lot andre deler av underinstansens avgjørelse stå.

Hva avgjørelsen betyr for DJI

Det umiddelbare resultatet er først og fremst prosessuelt:

• DJI står fortsatt på Forsvarsdepartementets liste. Ankedomstolen beordret ikke at selskapet skulle fjernes.
• Ett sentralt grunnlag må vurderes på nytt. Underinstansen skal gjennomgå de graderte bevisene bak myndighetenes påstand om at DJI bidrar til Kinas forsvarsindustrielle base.
• DJI vant ikke frem på alle punkter. Retten opprettholdt andre deler av avgjørelsen, blant annet avslaget på DJIs argument om manglende rettssikkerhet.
• Den juridiske striden fortsetter. Saken gir DJI en ny mulighet til å utfordre merkingen, men garanterer ikke at selskapet til slutt fjernes fra listen.

Skillet er viktig for dronebrukere og virksomheter. Ankedomstolen pekte på en mangel ved underinstansens vurdering av ett bevismessig spørsmål – den slo ikke fast at hele merkingen var ugyldig.

DJIs syn på militær bruk

DJI sier at selskapet aldri har produsert militært utstyr eller markedsført dronene sine for stridsbruk. Selskapet sier også at det var den første droneprodusenten som offentlig fordømte og frarådet bruk av produktene i kamp. Ifølge DJI forbyr selskapets retningslinjer militær bruk, og selskapet har iverksatt tiltak for å håndheve og styrke disse reglene.

Uttalelsene er del av DJIs bredere argument om at produktene og virksomheten er sivilt orientert. Det er selskapets eget syn. Det juridiske spørsmålet for domstolene er om Forsvarsdepartementet hadde tilstrekkelig rettslig grunnlag for merkingen etter lovverket som gjelder.

Hvorfor saken angår kommersielle og landbruksdroner

DJI omtales bredt som verdens største droneprodusent. Selskapet selger forbruker- og næringsdroner til blant andre bedrifter, myndigheter, hobbybrukere og offentlige aktører. Produktene brukes blant annet til luftfoto, inspeksjoner, beredskap og landbruk.

Denne markedsposisjonen gjør saken relevant også utenfor rettssalen. Begrensninger knyttet til en merking fra Pentagon kan påvirke offentlige kontrakter og selskapets omdømme. Samtidig må virksomheter og organisasjoner som bruker DJI-utstyr følge med på hvordan saken utvikler seg.

Landbruksmarkedet er særlig relevant fordi Nord-Amerika i en bransjeanalyse omtales som det største regionale markedet for landbruksdroner. Materialet som er tilgjengelig her, gir ikke et pålitelig, oppdatert tall for DJIs markedsandel i det amerikanske markedet for kommersielle eller landbruksrelaterte droner. Påstander om en presis markedsandel bør derfor behandles med varsomhet.

Kort oppsummert

DJI beskriver ankedomstolens avgjørelse som en viktig mulighet til å få omgjort det selskapet mener er en uberettiget merking. Retten fant et problem med underinstansens bruk av det ugraderte materialet, men frikjente ikke DJI, fjernet ikke selskapet fra Pentagons liste og godtok ikke alle DJIs argumenter.

Neste steg er at underinstansen skal gjennomgå de graderte bevisene og vurdere på nytt om Forsvarsdepartementet hadde tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at DJI bidrar til Kinas forsvarsindustrielle base. Inntil denne prosessen er avsluttet, gjelder merkingen fortsatt.