Billig saudisk olje – men en dyr og usikker vei til Asia

To dollar i rabatt kan fort bli spist opp

Aramco satte den offisielle septemberprisen på Arab Light til Asia til 2 dollar per fat under Oman/Dubai-referansen. Det var det laveste nivået siden 2020 og skulle gjøre saudisk olje mer attraktiv i et urolig marked.

Men den offisielle salgsprisen er bare startpunktet for raffineriets regnestykke. En last fra en alternativ havn kan ha andre kostnader for frakt, håndtering, finansiering og planlegging. Det avgjørende er derfor den totale leverte kostnaden – ikke bare rabatten mot referanseprisen.

Det er bakgrunnen for at asiatiske raffinerier har bedt om ytterligere avslag på olje som leveres via alternative ruter. Aramco vurderte også en egen offisiell pris for råolje som lastes ved Sidi Kerir, fordi en middelhavslast har en helt annen logistikk enn en vanlig levering fra Persiabukta.

Sidi Kerir: tryggere rute, lengre reise

Gjennom Egypts SUMED-system kan Saudi-Arabia frakte olje over land og laste den ved Sidi Kerir ved Middelhavet. Det gjør det mulig å unngå den mest utsatte delen av Rødehavet.

Etter at houthiene kunngjorde en sjøblokade mot saudisk skipsfart, økte saudiarabisk oljeeksport via Suez-ruten med 106 prosent fra uken før, til 1,06 millioner fat per dag. Samtidig falt eksporten gjennom Bab el-Mandeb til null i perioden Kpler rapporterte om.

Alternativet er likevel langt fra kostnadsfritt. En tanker som skal fra Middelhavet til Asia, kan måtte seile rundt Afrika i stedet for å bruke Bab el-Mandeb. Aramcos konsernsjef har sagt at middelhavsruten kan legge 20–25 dager til reisen. Det betyr høyere frakt- og finansieringskostnader, mer olje bundet opp underveis og mindre forutsigbarhet for raffinerienes produksjonsplaner.

Kpler-data omtalt av CNBC viste at eksporten fra Sidi Kerir mer enn doblet seg i august, til rundt 2,3 millioner fat per dag fra cirka 1 million fat per dag i juli. Mesteparten av økningen ble knyttet til saudisk råolje.

Ulike kunder får ulike instrukser

Aramcos septemberopplegg ser ikke likt ut i hele Asia. Selskapet skal ha bedt raffinerier i Japan og Sør-Korea om å hente enkelte laster ved Sidi Kerir, mens de fleste kjøpere i Kina, Taiwan og India fikk beskjed om å hente ved Yanbu.

Forskjellen ser ut til å være et resultat av forhandlinger med hver enkelt kunde, ikke en samlet regional politikk. Raffineriene har ulik tilgang på tankskip, forskjellige havneavtaler og kontraktsvilkår – og ulik evne og vilje til å ta på seg risikoen ved en lengre reise.

Aramco har samtidig undersøkt andre løsninger. Blant annet skal selskapet ha tilbudt enkelte laster med Arab Medium og Arab Heavy gjennom skips-til-skip-overføringer utenfor Fujairah i De forente arabiske emirater.

En langsiktig leveringskontrakt betyr heller ikke nødvendigvis at hver månedlige tildeling må hentes uansett forhold. Dersom kostnaden ved å frakte olje fra Sidi Kerir rundt Afrika blir for høy, kan et raffineri velge å avstå fra septemberlasten.

Eksportkapasiteten består – men driften er blitt dyrere

Rerutingen viser forskjellen mellom Saudi-Arabias eksportkapasitet og den praktiske evnen til å gjennomføre normale leveranser. Aramco har sagt at houthienes forsøk på å forstyrre skipsfarten i Rødehavet ikke har redusert selskapets eksportkapasitet. Saudi-Arabia har også økt oljeflyten gjennom East-West-rørledningen mot Yanbu, som har en oppgitt kapasitet på 7 millioner fat per dag.

Kapasiteten opprettholdes imidlertid gjennom lengre ruter, særordninger og mindre synlig tanktrafikk. Oljen kan fortsatt nå markedet, men med større usikkerhet og en større del av den praktiske belastningen lagt på kjøperne.

Aramcos resultater illustrerer også forskjellen mellom produsentens og raffineriets økonomi. Selskapet rapporterte et justert nettoresultat på 33,4 milliarder dollar i andre kvartal, opp 33 prosent fra året før. Høyere oljepriser mer enn oppveide effekten av lavere salgsvolumer og forstyrrelser i skipsfarten.

For asiatiske raffinerier gir høyere oljepriser ikke den samme beskyttelsen. De må betale for råoljen, frakte den over lengre avstander og sørge for at raffineriene får råstoffet til riktig tid.

Det sentrale spørsmålet for september er derfor ikke om saudisk olje er billig ved lastekaien. Det er om fatet fortsatt er konkurransedyktig når risikoen ved ruten, frakten, forsikringen og mulige forsinkelser er regnet inn.