Våpenhvilen mellom USA og Iran er over – dette betyr Hormuz-krisen

Dermed mangler partene en omforent prosess for å håndtere brudd eller hindre at nye hendelser eskalerer. Tidligere forslag viser også hvor store avstandene er. Iran ønsket vilkår som kunne gi landet kontroll over eller innflytelse på bestemte ruter, mens USA avviste enhver ordning med krav om godkjenning, avgifter eller andre hindringer for passering.

Oman har fått en særlig utsatt rolle. Teheran har diskutert mulige, midlertidige løsninger for skipsfarten med Oman, samtidig som Trump har truet Oman dersom landet skulle hindre USAs arbeid med stredet. Selv uten en militær oppfølging kan slike trusler svekke en regional kanal som ellers kunne bidratt til å holde kommunikasjonen åpen.

Handelsskip er direkte utsatt

De maritime konsekvensene var synlige allerede før våpenhvilen utløp. Det britiske organet UK Maritime Trade Operations opplyste at et lasteskip ble truffet av et uidentifisert prosjektil på vei ut av stredet. Maskinrommet ble skadet, og ett besetningsmedlem ble såret.

Skipstrafikken falt samtidig kraftig. Kpler-data som er omtalt i rapporteringen, viste at bare fem fartøy passerte Hormuz en lørdag, mot 31 helgen før. Det er en alvorlig driftsforstyrrelse, selv om tilgjengelige opplysninger ikke fastslår at vannveien formelt og fullstendig var stengt.

For rederier og varetransportører er usikkerheten selve problemet. Skip kan bli utsatt for angrep, stans, forsinkelser eller omdirigering, eller måtte vente på sikkerhetsgarantier før de seiler videre. Forsikringsselskaper og råvarehandlere må dessuten ta høyde for høyere krigsrisikopremier og faren for at en midlertidig begrensning blir langvarig.

Oljemarkedet priser inn en lengre krise

Oljeprisene reagerte på en kombinasjon av angrep mot tankskip, fastlåst diplomati og begrenset trafikk gjennom Hormuz. Brent-olje endte på 88,52 dollar fatet 14. august, mens senere markedsrapporter beskrev priser rundt eller over 89 dollar da bekymringen for en blokade og forstyrrelser i skipsfarten fortsatte.

Reuters skrev 18. august at oljemarkedet i økende grad oppførte seg som om forstyrrelser i energiforsyningen fra Midtøsten kunne bli en ny normal, ikke bare et kortvarig sjokk. Det avgjørende er derfor ikke datoen våpenhvilen utløp, men om skipstrafikken faktisk kan vende tilbake til normalen på en trygg måte.

En langvarig forstyrrelse kan gjøre drivstoff, frakt og forsikring dyrere. Det kan igjen ramme energikrevende industri, petrokjemi og økonomier som er avhengige av importert energi. Den endelige virkningen på inflasjon og økonomisk vekst er likevel usikker. Den vil blant annet avhenge av hvor lenge konflikten varer, hvor store lagrene er, om alternative leveranser kan kompensere, og om den kommersielle trafikken tar seg opp.

Risikoen sprer seg i regionen

Krisen handler nå om mer enn forholdet mellom USA og Iran. Golfstatene er under press, Omans rolle som mulig megler er satt på prøve, og handelsskip fra flere land er utsatt i en strategisk viktig sjøvei. Et nytt angrep mot et skip, en avskjæring fra marinen, et forsøk på blokade eller en aksjon fra regionale støttespillere kan utløse en ny eskaleringsspiral.

På kort sikt peker utviklingen derfor mot fortsatt uro, ikke et varig kompromiss. En troverdig ordning for adgang til Hormuz kan gi diplomatiet en vei tilbake, men det vil kreve at begge sider godtar håndhevbare regler for ferdsel og gjenoppretter en kanal for politiske samtaler.

Inntil det skjer, har våpenhvilen som utløp svekket diplomatiet, gjort skipsfarten mindre forutsigbar og gjort energimarkedene mer følsomme for hver eneste hendelse rundt Hormuz.