Slik rystet USAs og Irans våpenhvilefrist verdensmarkedene

Irans varslede overgang fra en defensiv til en «fullt offensiv» holdning økte frykten for en ytterligere opptrapping. Rapporter om kontakt gjennom bakkanaler og Oman-relaterte diskusjoner om å gjenåpne eller kontrollere skipsfarten gjennom Hormuzstredet holdt imidlertid en mulig diplomatisk utvei åpen. Uten en bekreftet avtale fjernet dette ikke risikotillegget i markedene.

Oljen steg mens Hormuz-risikoen besto

Brent-oljen steg over 90 dollar fatet for tredje dag på rad og handlet over 91 dollar da håpet om en rask avtale mellom USA og Iran ble svekket. Hormuzstredet forble markedets viktigste bekymring: En ny konfrontasjon eller langvarige forstyrrelser kan true transporten av olje og øke kostnadene i hele verdensøkonomien.

Konsekvensene begrenser seg ikke til energisektoren. Dyrere drivstoff kan løfte den samlede inflasjonen, svekke husholdningenes kjøpekraft og øke bedriftenes kostnader. For sentralbankene skaper det et vanskelig dilemma: Energiprisdrevet inflasjon taler for forsiktighet med rentekutt, mens svakere forbruk taler for å unngå ytterligere press på økonomisk vekst.

Statsrentene steg til tross for svakere vekstsignaler

Renten på amerikanske 30-års statsobligasjoner nådde intradag 5,321 prosent – det høyeste nivået siden midten av 2007. Også tiårsrenten steg. Oppgangen skyldtes mer enn spenningene i Midtøsten. Investorene vurderte samtidig USAs statsfinanser, store mengder nye statsobligasjoner og omfattende selskapsopplåning, blant annet knyttet til investeringer i kunstig intelligens.

Dette er viktig for både husholdninger og selskaper fordi lange statsrenter påvirker lånekostnadene i hele økonomien. Den amerikanske tiårsrenten brukes som referanse for boliglån og andre lån. En varig renteoppgang kan derfor holde finansieringskostnadene høye, selv om markedet blir mindre overbevist om at Fed snart vil øke den kortsiktige styringsrenten.

Japan viste at presset i statsobligasjonsmarkedet ikke bare gjaldt USA. Japans tiårsrente steg til 2,925 prosent etter seks sammenhengende handelsdager med obligasjonssalg – det høyeste nivået på nesten 30 år – til tross for skuffende veksttall. Investorene så fortsatt ut til å regne med at Japans sentralbank kunne heve renten.

Aksjer mistet momentum i Asia, Europa og USA

Asiatiske aksjer ga opp den tidlige oppgangen da våpenhvilefristen utløp og Irans mer offensive holdning økte bekymringen for oljeforsyningen og en regional opptrapping. Den brede MSCI Asia-indeksen snudde ned etter å ha steget tidligere på dagen, mens utviklingen var blandet mellom de enkelte markedene.

Europeiske aksjer falt også svakt. Høyere oljepriser og stigende renter på eurosonens statsobligasjoner forsterket inflasjonsbekymringene. Energiaksjer gjorde det bedre enn markedet ellers, men renten på tyske tiårige statsobligasjoner nådde sitt høyeste nivå siden 2011. Den franske tiårsrenten steg til en topp på 16 år, noe som økte presset på aksjeverdsettelsene.

Amerikanske aksjer var allerede på vei ned da investorene vurderte dyrere olje, stigende lange renter og inflasjonsrisiko. Dow Jones og S&P 500 falt rundt 0,5 prosent hver, mens teknologitunge Nasdaq gikk ned rundt 0,3 prosent i handelen som markedsrapportene beskrev.

Mønsteret handlet dermed mindre om ett enkelt geopolitisk sjokk og mer om strammere finansielle vilkår. Høyere energipriser truer både selskapsresultater og kjøpekraft, mens økte obligasjonsrenter reduserer verdien investorene tillegger fremtidige selskapsinntekter – særlig for selskaper der verdsettelsen bygger på vekst langt frem i tid.

Dollaren falt, mens gull fortsatt hadde støtte

Den amerikanske dollaren falt til sitt svakeste nivå på to måneder mot euroen etter det uventede fallet i amerikansk detaljhandel. Denne gangen veide signalet om svakere amerikansk økonomi tyngre enn den vanlige tendensen til at geopolitisk uro styrker dollaren som trygg havn.

Gull fikk derimot støtte av kombinasjonen av uro rundt Persiabukta og inflasjonsbekymringer, og var tidligere i perioden oppe på sitt høyeste nivå på ni uker. Utviklingen illustrerte markedets motstridende krefter: Investorene ønsket beskyttelse mot geopolitisk risiko, men vurderte samtidig utsiktene for renter og realrenter på nytt.

Svake detaljhandelstall endret Fed-forventningene

De svake detaljhandelstallene fikk markedet til å redusere forventningene om en snarlig renteøkning fra Federal Reserve. Det betyr likevel ikke at inflasjonsrisikoen er borte. Et oljeprissjokk som skyldes forstyrrelser i forsyningene kan presse prisene opp samtidig som forbrukere og bedrifter begynner å bremse pengebruken.

For sentralbanken kan dette ligne et ubehagelig stagflasjonssignal: Etterspørselen kjølner, men energikostnadene kan holde inflasjonen oppe. Referatet fra Feds møte bør gi mer innsikt i hvordan medlemmene veide disse motstridende risikoene, og om svakere forbruk var nok til å holde pengepolitikken uendret.

Hvorfor Walmart, Target og Home Depot blir viktige

De kommende resultatrapportene fra Home Depot, Target og Walmart kan bidra til å avklare om fallet i detaljhandelen skyldes en bredere forbruksbrems eller et midlertidig tilbakeslag. Investorene vil særlig se etter følgende:

• Walmart: Om husholdningene prioriterer nødvendige varer når drivstoff- og transportkostnadene stiger.
• Target: Om forbruket av ikke-nødvendige varer svekkes, og hvor mye prisøkninger kundene fortsatt aksepterer.
• Home Depot: Om høye lånekostnader demper boligrelaterte kjøp og andre større investeringer.
• Alle tre: Utviklingen i kundetrafikk, priser, marginer og prognoser for resten av året. Dette kan vise hvordan selskapene håndterer høyere energi- og finansieringskostnader.

Til sammen kan selskapsresultatene og Fed-referatet skille mellom markedets to hovedfortellinger. Den ene er et inflasjonssjokk som holder rentene høye lenger. Den andre er en etterspørselsbrems som etter hvert gir Fed større rom til å lette pengepolitikken.

Markedets foreløpige dom

Våpenhvilefristen økte usikkerheten, men skapte ikke et helt nytt og entydig markedsregime. Oljeprisene og de lange rentene steg fordi investorene så større geopolitisk og inflasjonsrelatert risiko. Aksjene svekket seg da kostnadene ved denne risikoen spredte seg til verdsettelser og husholdningenes økonomi. Samtidig viste dollarens fall og lavere renteøkningforventninger at svake amerikanske nøkkeltall fortsatt var minst like viktige som overskriftene fra Iran.

Det neste avgjørende signalet blir om diplomatiet kan føre til en troverdig ordning for Hormuzstredet og en bredere avtale mellom USA og Iran. Inntil videre vil markedene trolig fortsette å reagere på samspillet mellom risikoen for oljeforsyningen, statlig lånebehov, inflasjonsforventninger og hvor motstandsdyktig den amerikanske forbrukeren viser seg å være.