Venezuela og opposisjonen vil hente hjem gull for 4 milliarder dollar fra Bank of England

Venezuelas midlertidige regjering og deler av opposisjonen har ifølge flere rapporter funnet et sjeldent felles standpunkt: De vil sammen forsøke å hente tilbake rundt 31 tonn venezuelansk sentralbankgull som oppbevares i Bank of Englands hvelv. Verdien anslås nå til omtrent 4–4,4 milliarder dollar.

Avtalen skal ha kommet etter nær to uker med amerikanskstøttede forhandlinger. Målet er å bidra til gjenoppbyggingen etter jordskjelvene som rammet landet 24. juni 2026. Det er likevel viktig å skille mellom en politisk enighet om å kreve gullet tilbake og en faktisk utlevering: Gullet er foreløpig ikke frigitt, men fortsatt låst i en britisk juridisk og politisk konflikt.

Dette skal avtalen innebære

Regjeringen og de deltakende opposisjonsgruppene skal opptre samlet for å få tilgang til Venezuelas internasjonale valutareserver i Bank of England. De samme samtalene skal også ha ført til enighet om å starte prosessen med å fornye dommerne i Venezuelas høyesterett på nytt.

Dersom midlene blir frigitt, er de foreslått brukt til humanitære formål og gjenoppbygging. Prioriteringene omfatter blant annet boliger og infrastruktur, økt kapasitet i helsevesenet, rydding etter jordskjelvene og støtte til familier som har mistet hjemmene sine eller blitt fordrevet.

Opposisjonsrepresentanten Ramón López har sagt at midlene kan plasseres på en konto administrert gjennom USAs finansdepartement, med kontroll fra kvalifiserte internasjonale revisjonsselskaper. Det er imidlertid ikke offentlig avklart om dette vil innebære fysisk overføring av gullbarrene, salg av gullet og overføring av inntektene, eller en annen form for forvaltning. Opplysningene om en konto i USAs finansdepartement er heller ikke offentlig bekreftet av Rodríguez-regjeringen.

Hvorfor gullet fortsatt er blokkert i London

Bank of England har oppbevart rundt 31 tonn venezuelansk gull siden før den nåværende konflikten. Tilgangen ble omstridt etter at Storbritannia i 2018 sluttet å anerkjenne Nicolás Maduros regjering. Dermed sto rivaliserende venezuelanske myndigheter mot hverandre i spørsmålet om hvem som kunne instruere Venezuelas sentralbank og kontrollere landets reserver i utlandet.

Saken handler derfor ikke bare om at banken nekter å utlevere gull. Den er blitt en kombinasjon av en strid om politisk anerkjennelse og en langvarig rettsprosess. Britiske domstoler må avgjøre hvilken venezuelansk myndighet som har juridisk rett til å bestemme hva som skal skje med reservene. Verken Bank of England eller det britiske utenriksdepartementet har offentlig forpliktet seg til å frigjøre gullet.

Venezuelanske myndigheter forsøkte også å få tilgang til reservene under koronapandemien. Den gangen foreslo de at inntektene skulle kanaliseres gjennom FN for å finansiere helsehjelp. Ifølge rapportene som ligger til grunn for den nåværende saken, ble forsøket avvist i britiske rettsinstanser.

Jordskjelvene endret den politiske kalkylen

De to jordskjelvene 24. juni 2026 tok livet av mer enn 6 000 mennesker, ifølge samtidige rapporter. Katastrofen førte også til et økonomisk tilbakeslag anslått til rundt 6 prosent av Venezuelas bruttonasjonalprodukt.

Krisen rammet et land som allerede var under kraftig økonomisk press. Venezuelas sentralbank rapporterte en månedlig inflasjon på rundt 20 prosent i juli, mens myndighetene pekte på gjenoppbygging og tilgang til London-gullet som presserende oppgaver.

Det bidrar til å forklare det uvanlige samarbeidet. Regjeringen og opposisjonen er fortsatt uenige om hvem som har den politiske myndigheten i landet, men begge har interesse av å frigjøre ressurser til jordskjelvofrene. Enighet i Venezuela kan likevel ikke alene løse det separate britiske rettsspørsmålet.

Hva betyr en konto i USAs finansdepartement?

En slik konto vil kunne gi en ekstern kontroll- og overvåkingsmekanisme for eventuelle midler som blir hentet ut. Tilhengerne av forslaget framhever internasjonal revisjon som en beskyttelse mot misbruk, og som en måte å skape tillit blant rivaliserende venezuelanske grupper og utenlandske myndigheter.

Samtidig vil ordningen legge enda en venezuelansk statlig ressurs inn i et system med sterk innflytelse fra Washington. Ifølge rapportene har USA allerede kontrollert tidspunkt og beløp for utbetalinger fra venezuelanske eksportinntekter, særlig fra oljesalg. Venezuelanske myndigheter har også bedt om tilgang til rundt 4,5 milliarder dollar i spesielle trekkrettigheter i Det internasjonale pengefondet (IMF), i tillegg til andre statlige kontoer som er fryst i USA og Europa.

Forslaget er derfor politisk følsomt. Det kan gi bedre kontroll med pengene, men kan også styrke USAs innflytelse over hvordan Venezuelas verdier forvaltes.

Hva skjer nå?

Det neste steget er ikke at gullbarrene umiddelbart flyttes. Venezuelas regjering og de deltakende opposisjonsgruppene må først fremme et felles krav om å få tilbake reservene. Deretter må den britiske rettsprosessen avgjøre hvilken venezuelansk myndighet som kan gi gyldige instrukser om verdiene.

Det avgjørende skillet er mellom en avtale om å forsøke å hente gullet hjem og en rettslig godkjent frigivelse av gullet. Det første er rapportert. Det andre har ikke skjedd. Inntil britiske domstoler og forvaltningsspørsmål er avklart, er de 31 tonnene en mulig kilde til finansiering av gjenoppbyggingen – ikke penger Venezuela kan bruke nå.