Poenget hans er ikke bare at gullprisen har steget. Wilson ser også på gull som et defensivt aktivum: et mulig vern når tradisjonelle aksje- og obligasjonsporteføljer ikke lenger gir den samme beskyttelsen som tidligere.

2022 viste svakheten ved 60/40-modellen

Den klassiske 60/40-porteføljen består av 60 prosent aksjer og 40 prosent obligasjoner. Modellen har lenge vært brukt fordi obligasjoner vanligvis har kunnet dempe fallet når aksjer gikk ned.

I 2022 falt imidlertid aksjer og obligasjoner samtidig. Dermed forsvant den vanlige støtdemperen, noe som særlig kunne ramme pensjonister og andre investorer som var avhengige av obligasjonsdelen for stabilitet. Wilson viste til at fallet i en 60/40-portefølje kunne sammenlignes med langt mer alvorlige aksjebjørnemarkeder, selv om selve aksjenedgangen var mindre ekstrem.

Wilson mener ikke at løsningen er å kvitte seg med obligasjoner. I stedet bør investorer vurdere kortere løpetid, slik at porteføljen blir mindre utsatt for tap når rentene stiger. Han trekker også frem gull og potensielt bitcoin eller andre råvarelignende aktiva som alternative diversifiseringsmuligheter og mulige inflasjonssikringer.

En bredere råvarerotasjon

Wilson beskrev 2026 som en bred rotasjon mot råvarerelaterte investeringer. Ifølge ham begynte bevegelsen med gull- og sølvgruveselskaper, før den spredte seg til sjeldne jordarter og andre metaller, energi og halvledere. Fellesnevneren er at investorer ser ut til å søke eksponering mot råvarelignende aktiva for å balansere risiko som ellers ligner aksjerisiko.

Hva kan velte gullmålet på 5 200 dollar?

Morgan Stanleys mål for gullprisen på 5 200 dollar per unse i andre halvår forutsetter blant annet at pengestrømmer tilbake til gullbaserte ETF-er tar seg tydelig opp. Sentralbankenes kjøp kan fortsette, men ETF-investorer reagerer ofte raskt på forventninger til amerikansk pengepolitikk, realrenter og dollarens utvikling.

Flere forhold kan derfor trekke gullprisen ned:

• En mer haukete Fed, færre forventede rentekutt eller nye rentehevinger vil øke alternativkostnaden ved å eie gull, som ikke gir løpende renteinntekter.
• Høyere realrenter på amerikanske tiårsobligasjoner har allerede vært knyttet til utstrømninger fra gull-ETF-er og svakere gullpris.
• Sterkere økonomiske nøkkeltall eller vedvarende inflasjon kan få markedet til å vente strammere pengepolitikk. Det gjelder særlig hvis høyere oljepriser holder inflasjonen oppe.
• En sterkere dollar vil normalt være en motvind for gull. Motsatt kan svakere nøkkeltall, lavere rentehevingsforventninger, fallende realrenter, en svakere dollar og nye ETF-kjøp støtte prisen.
• Geopolitisk uro er ikke automatisk positivt for gull. Uro kan øke etterspørselen etter såkalte trygge havner, men dersom den samtidig løfter oljeprisen og får Fed til å utsette rentekutt, kan renteeffekten bli sterkere enn trygg-havn-effekten.

Også sølv kan få større utslag

Det kortsiktige bildet for edelmetaller er positivt dersom svakere økonomiske data igjen øker håpet om rentekutt, realrentene faller, dollaren svekkes og ETF-investeringene tar seg opp.

Motstykket er en situasjon der inflasjon og geopolitisk uro i energimarkedene holder pengepolitikken stram, realrentene høye og investorstrømmene negative. Det kan holde gullprisen under Morgan Stanleys mål og samtidig skape større svingninger i sølv.

Påstander om at sølv kan stige mot 75–100 dollar eller mer, er prognoser – ikke resultater som følger av dokumentasjonen her. Sølv kan få større prosentvis oppside enn gull i en ny råvare- og edelmetallrally, men fallene kan også bli tilsvarende kraftigere.

UBS har også et optimistisk syn, men bankens tall må ses som analytikerprognoser og ikke som sikre utfall. Banken omtaler gull som en attraktiv sikring og har hevet sine mål for 2026 til 6 200 dollar per unse i mars, juni og september, fra tidligere 5 000 dollar. Mot slutten av 2026 venter UBS en moderering til 5 900 dollar.

Det samlede bildet støtter dermed en positiv langsiktig tese for gull. Samtidig er utviklingen langt fra bestemt av inflasjon eller geopolitisk risiko alene. Pengepolitikk, realrenter, dollaren og investorenes pengestrømmer vil være avgjørende for hvor langt oppgangen faktisk kan gå.

Poenget hans er ikke bare at gullprisen har steget. Wilson ser også på gull som et defensivt aktivum: et mulig vern når tradisjonelle aksje- og obligasjonsporteføljer ikke lenger gir den samme beskyttelsen som tidligere.

2022 viste svakheten ved 60/40-modellen

Den klassiske 60/40-porteføljen består av 60 prosent aksjer og 40 prosent obligasjoner. Modellen har lenge vært brukt fordi obligasjoner vanligvis har kunnet dempe fallet når aksjer gikk ned.

I 2022 falt imidlertid aksjer og obligasjoner samtidig. Dermed forsvant den vanlige støtdemperen, noe som særlig kunne ramme pensjonister og andre investorer som var avhengige av obligasjonsdelen for stabilitet. Wilson viste til at fallet i en 60/40-portefølje kunne sammenlignes med langt mer alvorlige aksjebjørnemarkeder, selv om selve aksjenedgangen var mindre ekstrem.

Wilson mener ikke at løsningen er å kvitte seg med obligasjoner. I stedet bør investorer vurdere kortere løpetid, slik at porteføljen blir mindre utsatt for tap når rentene stiger. Han trekker også frem gull og potensielt bitcoin eller andre råvarelignende aktiva som alternative diversifiseringsmuligheter og mulige inflasjonssikringer.

En bredere råvarerotasjon

Wilson beskrev 2026 som en bred rotasjon mot råvarerelaterte investeringer. Ifølge ham begynte bevegelsen med gull- og sølvgruveselskaper, før den spredte seg til sjeldne jordarter og andre metaller, energi og halvledere. Fellesnevneren er at investorer ser ut til å søke eksponering mot råvarelignende aktiva for å balansere risiko som ellers ligner aksjerisiko.

Hva kan velte gullmålet på 5 200 dollar?

Morgan Stanleys mål for gullprisen på 5 200 dollar per unse i andre halvår forutsetter blant annet at pengestrømmer tilbake til gullbaserte ETF-er tar seg tydelig opp. Sentralbankenes kjøp kan fortsette, men ETF-investorer reagerer ofte raskt på forventninger til amerikansk pengepolitikk, realrenter og dollarens utvikling.

Flere forhold kan derfor trekke gullprisen ned:

• En mer haukete Fed, færre forventede rentekutt eller nye rentehevinger vil øke alternativkostnaden ved å eie gull, som ikke gir løpende renteinntekter.
• Høyere realrenter på amerikanske tiårsobligasjoner har allerede vært knyttet til utstrømninger fra gull-ETF-er og svakere gullpris.
• Sterkere økonomiske nøkkeltall eller vedvarende inflasjon kan få markedet til å vente strammere pengepolitikk. Det gjelder særlig hvis høyere oljepriser holder inflasjonen oppe.
• En sterkere dollar vil normalt være en motvind for gull. Motsatt kan svakere nøkkeltall, lavere rentehevingsforventninger, fallende realrenter, en svakere dollar og nye ETF-kjøp støtte prisen.
• Geopolitisk uro er ikke automatisk positivt for gull. Uro kan øke etterspørselen etter såkalte trygge havner, men dersom den samtidig løfter oljeprisen og får Fed til å utsette rentekutt, kan renteeffekten bli sterkere enn trygg-havn-effekten.

Også sølv kan få større utslag

Det kortsiktige bildet for edelmetaller er positivt dersom svakere økonomiske data igjen øker håpet om rentekutt, realrentene faller, dollaren svekkes og ETF-investeringene tar seg opp.

Motstykket er en situasjon der inflasjon og geopolitisk uro i energimarkedene holder pengepolitikken stram, realrentene høye og investorstrømmene negative. Det kan holde gullprisen under Morgan Stanleys mål og samtidig skape større svingninger i sølv.

Påstander om at sølv kan stige mot 75–100 dollar eller mer, er prognoser – ikke resultater som følger av dokumentasjonen her. Sølv kan få større prosentvis oppside enn gull i en ny råvare- og edelmetallrally, men fallene kan også bli tilsvarende kraftigere.

UBS har også et optimistisk syn, men bankens tall må ses som analytikerprognoser og ikke som sikre utfall. Banken omtaler gull som en attraktiv sikring og har hevet sine mål for 2026 til 6 200 dollar per unse i mars, juni og september, fra tidligere 5 000 dollar. Mot slutten av 2026 venter UBS en moderering til 5 900 dollar.

Det samlede bildet støtter dermed en positiv langsiktig tese for gull. Samtidig er utviklingen langt fra bestemt av inflasjon eller geopolitisk risiko alene. Pengepolitikk, realrenter, dollaren og investorenes pengestrømmer vil være avgjørende for hvor langt oppgangen faktisk kan gå.