Fra drivstoffeksportør til importør: Russlands raffinerikrise vokser

Russland mangler bensin – og må se mot India

Ukrainas vedvarende droneangrep mot russisk energiinfrastruktur har skapt en utvikling som for få måneder siden ville ha virket svært usannsynlig: Russland, en stor oljeprodusent og tidligere eksportør av raffinerte drivstoffprodukter, må hente bensin fra utlandet.

Minst én bensinlast fra India gikk inn på det russiske hjemmemarkedet i august, ifølge bransjekilder og data fra skipsfartsovervåkingen LSEG. Lasten skal ha blitt produsert ved Vadinar-raffineriet, som drives av Nayara Energy. Det indiske raffineriselskapet er delvis eid av Rosneft, Russlands statlige oljegigant.

Dette er likevel ikke nødvendigvis en formell kursendring i indisk politikk. India har avvist at landet har solgt drivstoff direkte til Russland. Ifølge opplysningene ble lasten kjøpt og videresolgt av handels­selskaper, mens omlasting fra skip til skip og fartøy knyttet til Russland gjorde den direkte handelsruten vanskeligere å følge.

Angrep, reparasjoner og sanksjoner

Russlands raffinerikapasitet er blitt stadig mer sårbar. Droneangrepet mot Orsknefteorgsintez 11. august førte til full stans i produksjonen. Regionale myndigheter har sagt at reparasjonene kan ta opptil seks måneder. Viktige anleggsdeler ble skadet, og importert utstyr er vanskeligere å erstatte på grunn av sanksjoner og eksportkontroll.

Når spesialiserte raffinerienheter blir satt ut av drift, hjelper det ikke nødvendigvis at Russland fortsatt har tilgang til råolje. Problemet er å omdanne oljen til bensin, diesel og flydrivstoff i tilstrekkelige mengder.

Køer og strengere salgsregler

For russiske bilister har forstyrrelsene gitt seg utslag i tomme pumper, lange køer, høyere priser og begrensninger på hvor mye drivstoff som kan kjøpes. I midten av august hadde myndighetene i minst ti regioner igjen strammet inn salget av drivstoff. Det ble også meldt om bensinmangel ved enkelte stasjoner i Moskva-regionen.

Myndighetene har svart med flere krisetiltak:

• eksportforbud eller andre begrensninger på salg av drivstoff til utlandet
• import av bensin på jernbane fra blant annet Belarus og Kasakhstan
• økt bruk av leveranser fra Belarus
• tillatelse til å produsere enkelte drivstofftyper med svakere miljøspesifikasjoner for det russiske markedet

Tiltakene kan avhjelpe lokale flaskehalser, men de erstatter ikke den raffinerikapasiteten som er gått tapt.

En global krise for raffinerte produkter

Dette er først og fremst en mangel på raffinerte produkter – ikke nødvendigvis på råolje. Russiske produksjonsproblemer kommer samtidig med forstyrrelser knyttet til Iran-krigen. Begrensninger på oljetransport gjennom Hormuzstredet og angrep mot raffinerier i Midtøsten har presset det globale markedet ytterligere. Lagrene er lave, mens etterspørselen etter diesel er høy i en periode med stor aktivitet i landbruket.

Reuters har rapportert at angrep knyttet til krigene i Ukraina og Iran de siste månedene har satt nær ni prosent av verdens raffinerikapasitet ut av spill.

Et tydelig tegn på presset kom 17. august, da den amerikanske diesel-cracken nådde rekordhøye 102,20 dollar per fat. Dette er forskjellen mellom dieselprisen og råoljeprisen – et mål på hvor lønnsomt og verdifullt det er å foredle råolje til diesel. Tallet betyr ikke at dieselprisen ved pumpen steg med 100 dollar.

Hva saken ikke beviser

Opplysningene dokumenterer lavere tilgjengelighet av russiske oljeprodukter, redusert eksportkapasitet, import fra India og Belarus samt regionale salgsbegrensninger.

De beviser derimot ikke nødvendigvis at russisk raffineriproduksjon er på et historisk bunnivå, eller at et bestemt tallfestet fall i bensinsalget i St. Petersburg skyldes angrepene alene. Det finnes heller ikke tilstrekkelig solid dokumentasjon til å slå fast at drivstoffmangelen har ført til et målbart fall i Vladimir Putins oppslutning.

Drivstoffmangel kan skape politisk press, men en slik årsakssammenheng krever uavhengige meningsmålinger og en metodisk analyse som skiller effekten fra andre forhold.