Nokias Kina-retrett akselererer mens AI-nettverk får førsteprioritet

Nokias planlagte avvikling av forskningssenteret i Hangzhou bør forstås som mer enn en vanlig nedbemanning. Senteret skal etter planen trappes ned innen utgangen av 2026, og rundt 1 600 stillinger berøres. Tiltaket passer inn i en bredere reduksjon av Nokias virksomhet i Kina og en mer sentralisert global driftsmodell.

Samtidig flytter selskapet oppmerksomheten mot områdene som skal koble sammen AI-datasentre og skytjenester: optiske nettverk, IP-nettverk, skytilkobling og produksjon av fotoniske brikker i USA. Strategien gir Nokia en tydelig vekstfortelling, men regningen for omstillingen er høy – og gjennomføringen er langt fra ferdig.

Hangzhou er det tydeligste tegnet på Nokias nye Kina-strategi

Senteret i Hangzhou har utviklet radioteknologi for basestasjoner og antenner. Nedleggelsen fjerner dermed en betydelig forsknings- og utviklingsaktivitet fra et marked der Nokia har hatt problemer med å vinne store 5G-kontrakter.

Nedbemanningen kommer heller ikke ut av det blå. Antall ansatte i Stor-Kina falt fra omtrent 13 700 i 2020 til 7 200 i 2025. De planlagte kuttene i Hangzhou vil redusere tilstedeværelsen ytterligere.

Det er også rapportert at Nokias lokasjoner i Beijing, Chengdu, Qingdao og Shanghai kan bli vurdert i den videre omstruktureringen. Dette er ikke bekreftede nedleggelser: Kildene omtaler stedene som under vurdering eller mulige mål for endringer, mens Nokia offentlig har bekreftet tiltaket i Hangzhou.

Full kontroll over Nokia Shanghai Bell gir større handlingsrom

I fjerde kvartal 2025 overtok Nokia fullt eierskap i joint venture-selskapet Nokia Shanghai Bell. I en regulatorisk rapport skrev Nokia at dette gir selskapet større fleksibilitet til å styre virksomheten i regionen.

Eierskiftet betyr ikke i seg selv at flere kontorer skal legges ned. Det gir imidlertid Nokia direkte kontroll over en virksomhet som tidligere hadde en kinesisk partner. I praksis kan det gjøre det enklere å forenkle driftsstrukturen, samle aktiviteter eller flytte ressurser mens selskapet vurderer hvor stor tilstedeværelsen i Kina skal være fremover.

Restruktureringen blir langt dyrere

Nokias anslag for restruktureringskostnader i 2026 har økt kraftig. Selskapet venter nå kostnader på rundt 800 millioner euro, mot tidligere cirka 250 millioner euro. Samtidig anslås kontantutbetalingene knyttet til restruktureringen til mellom 700 og 800 millioner euro i løpet av 2026.

Rundt 350 millioner euro av årets kostnader er i rapporteringen knyttet til Kina. Det tilgjengelige materialet gir likevel ikke et fullt verifisert bilde av de varige besparelsene for hele det utvidede programmet. Det er en viktig forskjell: En stor engangskostnad kan redusere kostnadsbasen over tid, men effekten avhenger av hvor raskt besparelsene faktisk kommer – og om Nokia må kutte mer andre steder.

Nokia har også varslet at ytterligere nedbemanning i Europa kan bli nødvendig. Hangzhou ser derfor ut til å være én del av en bredere kostnadsomlegging, ikke den siste runden med jobbkutt.

Ressurser flyttes mot amerikansk fotonikk og AI-infrastruktur

Det tydeligste motstykket til Kina-retten er Nokias satsing i USA. Selskapet skal investere rundt 30 millioner dollar i å utvide anlegget for avansert testing og pakking av fotoniske halvledere i Allentown i Pennsylvania.

Prosjektet støttes av mer enn 3 millioner dollar fra Pennsylvania, mens annen rapportering anslår den samlede støtten fra delstaten og føderale skattefradrag gjennom CHIPS-programmet til rundt 14 millioner dollar. Utvidelsen skal skape over 250 arbeidsplasser i løpet av tre år og beholde 308 heltidsstillinger.

Nokia sier at Allentown-anlegget skal bidra til produksjon av fotoniske brikker og optiske nettverk for såkalte AI-native nettverk – nettverk bygget med AI-belastninger som utgangspunkt. Satsingen inngår i en flerårig plan om å investere 4 milliarder dollar i amerikansk forskning, utvikling og produksjon for AI-klare forbindelser.

Dette er ikke en direkte erstatning for arbeidsplassene i Hangzhou. Hangzhou har vært rettet mot radioteknologi, mens Allentown fokuserer på testing og pakking av fotoniske halvledere. Tiltakene viser først og fremst et skifte i prioritering: Nokia reduserer kapasiteten i et marked som både krymper og er geopolitisk krevende, samtidig som selskapet bygger opp teknologi og produksjon det forventer skal dra nytte av AI-investeringene.

Kvartalstallene støtter AI-fortellingen – men ikke hele investeringscaset ennå

Nokias resultater for andre kvartal 2026 viste tydelig fremgang i virksomheten for nettverksinfrastruktur. Sammenlignbart salg var 4,8 milliarder euro, opp 9 prosent fra året før målt i faste valutakurser. Sammenlignbar bruttomargin var 46,0 prosent, mens sammenlignbar driftsmargin var 9,0 prosent.

Inntektene fra Network Infrastructure økte 12 prosent i faste valutakurser. Innenfor dette segmentet vokste Optical Networks med 20 prosent og IP Networks med 16 prosent.

Ordreinngangen innen AI og sky nådde 2,8 milliarder euro i kvartalet. Omtrent halvparten ventes å bli omgjort til inntekter de neste tolv månedene. Tallene forklarer hvorfor Nokia prioriterer optisk kapasitet og IP-kapasitet: Selskapet ser etterspørsel etter nettverkslagene som knytter AI-datasentre og skyinfrastruktur sammen.

Sterkere salg og ordreinngang fjerner likevel ikke belastningen på kontantstrømmen. Nokia rapporterte en negativ fri kontantstrøm på rundt 0,7 milliarder euro i andre kvartal. Endringer i arbeidskapital, investeringer og utbetalinger til restrukturering kan skape et betydelig gap mellom bedre driftsresultater og faktisk kontantgenerering.

Resultatprognosen ble justert av tekniske årsaker

Nokias prognose for sammenlignbart driftsresultat i 2026 ligger nå på 2,1–2,6 milliarder euro, mot det tidligere intervallet på 2,0–2,5 milliarder euro.

Justeringen bør tolkes med varsomhet. Nokia sier at den underliggende driftsprognosen er uendret. Intervallet flyttet seg fordi to virksomheter ble presentert som avviklet virksomhet, noe som ga en teknisk endring på 0,1 milliarder euro. Å fremstille dette som en ren, forretningsdrevet oppgradering av utsiktene ville derfor bli misvisende.

Hva strategien betyr for ansatte og investorer

Nokias strategi består av tre deler:

1. Å redusere tilstedeværelsen i Kina, etter flere år med svakere lokal virksomhet og problemer med å vinne store kinesiske 5G-kontrakter.
2. Å forenkle kontroll og drift, etter at Nokia overtok hele Nokia Shanghai Bell.
3. Å bygge rundt forbindelser for AI-æraen, gjennom optiske nettverk, IP-nettverk, skytjenester og amerikansk kapasitet for fotoniske brikker.

Logikken er forståelig. Etterspørselen etter telekomutstyr påvirkes i økende grad av utbyggingen av datasentre, AI-arbeidslaster, energieffektivitet og robuste leverandørkjeder. Nokias resultater for andre kvartal tyder på at selskapets optiske nettverk og IP-nettverk allerede får drahjelp fra denne utviklingen.

Risikoen er at Nokia må betale for Kina-retten før de nye vekstområdene fullt ut kan kompensere for kostnadene. Selskapet må omsette AI- og skyordrer til faktiske inntekter, beskytte marginene mens kapasiteten bygges ut, skape kontantstrøm til tross for store restruktureringsutbetalinger og unngå så mange nye nedbemanningsrunder at gjennomføringsevnen svekkes.

Konklusjon

Nedleggelsen i Hangzhou viser at Nokia ikke lenger forsøker å opprettholde den tidligere driftsmodellen i Kina for enhver pris. Fallet i antall ansatte i Stor-Kina, overtakelsen av Nokia Shanghai Bell og økningen i restruktureringsbudsjettet peker mot en mindre og mer sentralstyrt tilstedeværelse i regionen.

Samtidig flyttes tyngdepunktet mot optiske nettverk, IP-nettverk og amerikansk produksjon av fotonisk teknologi for AI-infrastruktur. De første driftsresultatene gjør retningen troverdig. Den negative kontantstrømmen i andre kvartal og de forventede restruktureringskostnadene på 800 millioner euro viser likevel at transformasjonen blir dyr – og at den fortsatt ikke er fullført.