Zelenskyjs argument er at hver forsyningsrute som ikke blir stengt, kan bidra til å opprettholde Russlands evne til å gjennomføre angrep. Han ba derfor partnerne rette tiltakene ikke bare mot russiske forsvarsbedrifter, men også mot personer og selskaper som bidrar til missilproduksjon, leverer utskytningsramper eller skaffer de nødvendige komponentene.
Å tette smutthull betyr i praksis å gjøre det vanskeligere å omgå sanksjonene som allerede finnes. Det kan innebære bedre sporing av innkjøpsnettverk, strengere kontroll med reeksport og identifisering av selskaper eller mellommenn som fortsatt knytter russiske produsenter til utenlandsk teknologi. Kildematerialet dokumenterer bekymringen rundt håndhevingen, men fastslår ikke at hver komponent i et russisk våpen ble solgt med viten og vilje til militær bruk av den opprinnelige produsenten.
Zelenskyj sa at Ukraina hadde samordnet arbeidet mellom etterretningstjenestene, utenriksdepartementet og spesialtjenestene. Målet var å avklare to ting: Når Ukraina kunne vente nye sanksjonsvedtak fra bestemte partnere, og hvilke presspunkter som mest effektivt kunne redusere Russlands aktive militære kapasitet.
Beskrivelsen peker mot en målrettet strategi, snarere enn et ønske om å føye flest mulig navn til sanksjonslistene. Kyiv samlet etterretning om innkjøpsruter og prioriterte selskaper, og delte forslag med partnerland som kan forstyrre disse nettverkene. Ukraina hadde også beordret forberedelser til en egen sanksjonsoperasjon rettet mot bestemte sektorer og selskaper i Russlands militærindustri.
Det forelå ingen offentlig tidsplan, land for land, for framtidige sanksjonsvedtak i den tilgjengelige rapporteringen. Koordineringen Zelenskyj beskrev, var derfor et forsøk på å samordne etterretning, diplomati og håndhevingsprioriteringer – ikke en kunngjøring om at alle tiltakene allerede var vedtatt.
Zelenskyjs utspill kom samtidig med nyheten om at EUs utenrikssjef Kaja Kallas planlegger å foreslå det hun beskrev som unionens mest omfattende sanksjonslister siden starten på fullskalainvasjonen. Dersom pakken blir vedtatt, vil det samlede antallet russiske personer, selskaper og organisasjoner under sanksjoner øke med rundt en tredel.
EU-diplomater som Reuters snakket med, sa at forslaget kan omfatte rundt 1 600 personer og selskaper, hovedsakelig knyttet til Russlands militærindustri. Tallet gjelder en foreslått pakke, ikke en endelig liste. Kallas hadde ikke offentlig redegjort for alle oppføringene eller nøyaktig når de skulle legges fram.
En eventuell utvidelse vil bygge videre på EUs tiltak fra juli. Unionens 21. sanksjonspakke la til 218 oppføringer – 48 personer og 170 selskaper eller andre enheter. De som står på listene, omfattes blant annet av frys av eiendeler og forbud mot å gjøre penger eller økonomiske ressurser tilgjengelige for dem. Personer på listene får også innreiseforbud til EU.
Julipakken rammet dessuten deler av Russlands finanssystem, blant annet banker og kryptonettverk.
Utviklingen viser forskjellen mellom å vedta sanksjoner og å gjøre dem effektive. Nye oppføringer kan øke det juridiske og økonomiske presset, men Russlands fortsatte tilgang til utenlandsproduserte komponenter viser hvorfor grensekryssende håndheving og kontroll med mellommenn fortsatt er avgjørende.
Zelenskyj ber G7- og EU-landene knytte sanksjonspolitikken tettere til de fysiske forsyningskjedene som holder missil- og våpenproduksjonen i gang. EUs varslede høstpakke kan utvide antallet mål betydelig, mens Kyivs etterretningsstyrte arbeid skal bidra til å finne rutene og aktørene som bredere restriksjoner må nå.