James Webb-teleskopet avslører nye detaljer i Løvenåken

Et kosmisk løveansikt i endring

På avstand kan NGC 2392 se ut som et løveansikt med en lysende snute og en støvete man. Men de nye infrarøde bildene fra James Webb-teleskopet viser at Løvenåken er langt mer komplisert enn den først ser ut – og at den fortsatt er under omforming.

En datokorreksjon er verdt å merke seg: NASA publiserte omtalen av de nye bildene 10. august 2026, ikke 17. august.

Slik ble tåken dannet

Løvenåken begynte å ta form for rundt 10 000 år siden. Da var stjernen som ligger i sentrum, i ferd med å dø. Den relativt lavmassive, oksygenrike stjernen kastet av seg de ytre lagene sine og etterlot en ekstremt varm kjerne.

Denne kjernen er nå en hvit dverg. Den intense strålingen fra den ioniserer hydrogenet i gassen rundt seg. Resultatet er en lysende boble av ionisert gass – den delen som gir tåken det karakteristiske løveansiktet.

Webb ser mer enn Hubble gjorde

Hubble-teleskopet fotograferte Løvenåken i synlig lys i 2000. Bildet viste allerede den ansiktslignende formen og en uklar «man» av kometlignende strukturer.

Webb observerer derimot i infrarødt lys. NIRCam, Webbs kamera for nær-infrarødt lys, og MIRI, instrumentet for mellom-infrarødt lys, gjør det mulig å se tåken på en annen måte. Sammen viser de detaljerte skall, hulrom, buer, gass og et langt mer nyansert mønster av støv.

MIRI fremhever særlig varmt støv og hvordan støvet er fordelt i ulike strukturer. Bildene viser også at tette støvklumper kan skjerme materiale mot den harde strålingen fra den sentrale hvite dvergen. Gass og støv påvirkes fortsatt av både stråling og utstrømmer fra stjernen, og tåken er derfor ikke et statisk objekt.

Et kortvarig øyeblikk i stjernens liv

Selv om Løvenåken ser fastfrosset ut på et bilde, er formen bare midlertidig. Den ioniserte gassen fortsetter å utvide seg og bli tynnere. Omtrent 10 000 år fra nå ventes den karakteristiske løveformen å være spredt og langt vanskeligere å kjenne igjen.

Tåken ligger rundt 5 000 lysår fra jorden. Den gir astronomene et innblikk i hvordan stjerner med relativt lav masse avslutter livet sitt, og hvordan restene deres kan forme komplekse skyer av gass og støv.

Et internasjonalt teleskop

James Webb-teleskopet er et internasjonalt samarbeid ledet av NASA, med Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og Canadas romfartsorganisasjon CSA som partnere. De tre organisasjonene har bidratt til observatoriet og dets vitenskapelige instrumenter. Bildene er kreditert NASA, ESA, CSA og Space Telescope Science Institute.