Hubble-teleskopet fotograferte Løvenåken i synlig lys i 2000. Bildet viste allerede den ansiktslignende formen og en uklar «man» av kometlignende strukturer.
Webb observerer derimot i infrarødt lys. NIRCam, Webbs kamera for nær-infrarødt lys, og MIRI, instrumentet for mellom-infrarødt lys, gjør det mulig å se tåken på en annen måte. Sammen viser de detaljerte skall, hulrom, buer, gass og et langt mer nyansert mønster av støv.
MIRI fremhever særlig varmt støv og hvordan støvet er fordelt i ulike strukturer. Bildene viser også at tette støvklumper kan skjerme materiale mot den harde strålingen fra den sentrale hvite dvergen. Gass og støv påvirkes fortsatt av både stråling og utstrømmer fra stjernen, og tåken er derfor ikke et statisk objekt.
Selv om Løvenåken ser fastfrosset ut på et bilde, er formen bare midlertidig. Den ioniserte gassen fortsetter å utvide seg og bli tynnere. Omtrent 10 000 år fra nå ventes den karakteristiske løveformen å være spredt og langt vanskeligere å kjenne igjen.
Tåken ligger rundt 5 000 lysår fra jorden. Den gir astronomene et innblikk i hvordan stjerner med relativt lav masse avslutter livet sitt, og hvordan restene deres kan forme komplekse skyer av gass og støv.
James Webb-teleskopet er et internasjonalt samarbeid ledet av NASA, med Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og Canadas romfartsorganisasjon CSA som partnere. De tre organisasjonene har bidratt til observatoriet og dets vitenskapelige instrumenter. Bildene er kreditert NASA, ESA, CSA og Space Telescope Science Institute.
Hubble-teleskopet fotograferte Løvenåken i synlig lys i 2000. Bildet viste allerede den ansiktslignende formen og en uklar «man» av kometlignende strukturer.
Webb observerer derimot i infrarødt lys. NIRCam, Webbs kamera for nær-infrarødt lys, og MIRI, instrumentet for mellom-infrarødt lys, gjør det mulig å se tåken på en annen måte. Sammen viser de detaljerte skall, hulrom, buer, gass og et langt mer nyansert mønster av støv.
MIRI fremhever særlig varmt støv og hvordan støvet er fordelt i ulike strukturer. Bildene viser også at tette støvklumper kan skjerme materiale mot den harde strålingen fra den sentrale hvite dvergen. Gass og støv påvirkes fortsatt av både stråling og utstrømmer fra stjernen, og tåken er derfor ikke et statisk objekt.
Selv om Løvenåken ser fastfrosset ut på et bilde, er formen bare midlertidig. Den ioniserte gassen fortsetter å utvide seg og bli tynnere. Omtrent 10 000 år fra nå ventes den karakteristiske løveformen å være spredt og langt vanskeligere å kjenne igjen.
Tåken ligger rundt 5 000 lysår fra jorden. Den gir astronomene et innblikk i hvordan stjerner med relativt lav masse avslutter livet sitt, og hvordan restene deres kan forme komplekse skyer av gass og støv.
James Webb-teleskopet er et internasjonalt samarbeid ledet av NASA, med Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og Canadas romfartsorganisasjon CSA som partnere. De tre organisasjonene har bidratt til observatoriet og dets vitenskapelige instrumenter. Bildene er kreditert NASA, ESA, CSA og Space Telescope Science Institute.