Hendelsene som utløste reaksjonene

Eksplosjonen nær Crocmaz

9. august eksploderte en drone av missiltypen nær landsbyen Crocmaz i Ștefan Vodă-distriktet i det sørlige Moldova. Vrakdeler ble spredt over et større område, og flere boliger ble skadet. Det ble ikke meldt om dødsfall eller personskader.

Sandu kalte hendelsen en direkte følge av Russlands krig mot Ukraina og sa at faren for mennesker i regionen er reell og økende. Moldovske myndigheter fortsatte samtidig arbeidet med å fastslå nøyaktig hvilken type luftfartøy det var, og hvor det kom fra.

Moldova svarte diplomatisk ved å kalle hjem sin ambassadør i Russland for konsultasjoner. Utenriksdepartementet beskrev hendelsen som et alvorlig brudd på landets suverenitet.

Nye dronekrysninger fra Odesa-regionen

Kort tid senere ble flere droner registrert i forbindelse med russiske angrep mot Ukrainas Odesa-region. Moldovske myndigheter opplyste blant annet at et luftfartøy med egenskaper som lignet en Geran-3- eller Shahed-238-drone, krysset moldovsk luftrom natt til 10.–11. august før det fortsatte nordover.

I en annen hendelse 15.–16. august oppdaget Moldovas overvåkingssystemer en uautorisert drone som kom fra Ukraina. Den fløy over Moldova i omtrent 18 minutter og fortsatte deretter inn i Romania.

Et spansk F/A-18 Hornet-fly, som var på luftpatrulje sammen med NATO-styrker, skjøt dronen ned over rumensk territorium.

Hvorfor flere protester ikke er nok, ifølge Sandu

Moldova har allerede brukt diplomatiske kanaler etter tidligere krenkelser av luftrommet. Sandus vurdering er likevel at tiltak som å utvise Russlands ambassadør eller sende enda en protestnote først og fremst vil være symbolske.

Slike grep kan markere fordømmelse, men de kan ikke fysisk hindre nye oppskytinger eller endre Russlands militære praksis, mener hun. Den reelle løsningen ligger derfor et annet sted: Ukraina må få den militære og politiske støtten landet trenger for å stanse russiske angrep ved kilden, samtidig som europeiske land styrker sitt eget luftforsvar.

Del av et større regionalt mønster

Dronehendelsene i Moldova kommer etter gjentatte meldinger om russiske droner som har krenket luftrommet til Romania og Polen. NATO-landene har omtalt dette som alvorlige og farlige provokasjoner, ikke bare som isolerte navigasjonsfeil.

Det nordatlantiske rådet har diskutert krenkelsene over Romania og Polen og slått fast at Russland bærer ansvaret for dem. Alliansen har samtidig fremhevet behovet for raske og samordnede svar fra NATO og nasjonale myndigheter.

Bekymring for hybridkrigføring

Den bredere bekymringen handler ikke bare om droner som følger krigens geografiske nærområde. Ved Leipzig/Halle-flyplassen i Tyskland ble en drone med et eksplosivt hjelpemiddel funnet nær ukrainske fraktfly. Tyske myndigheter startet en terror- og sikkerhetsetterforskning.

Tysklands innenriksminister beskrev hendelsen som et hybridangrep og advarte om et «nytt farenivå». På det tidspunktet var det likevel ikke offentlig dokumentert en direkte forbindelse til Russland. En mulig russisk rolle var derfor fortsatt en påstand og en del av etterforskningen – ikke et endelig bevist faktum.

Sandus strategiske konklusjon

For Sandu handler dronekrenkelsene dermed om mer enn Moldovas evne til å reagere på hvert enkelt luftromsbrudd. Hun ser dem som en regional sikkerhetsutfordring som følger av Russlands krig mot Ukraina.

Hennes konklusjon er at Europa bør støtte Ukraina militært og politisk, sørge for at landet kan stå imot Russland, og samtidig bygge et sterkere felles forsvar. I dette perspektivet vil Ukrainas evne til å stanse russiske angrep være langt mer effektivt enn nye diplomatiske reaksjoner etter at hver enkelt drone allerede har krysset grensen.

Hendelsene som utløste reaksjonene

Eksplosjonen nær Crocmaz

9. august eksploderte en drone av missiltypen nær landsbyen Crocmaz i Ștefan Vodă-distriktet i det sørlige Moldova. Vrakdeler ble spredt over et større område, og flere boliger ble skadet. Det ble ikke meldt om dødsfall eller personskader.

Sandu kalte hendelsen en direkte følge av Russlands krig mot Ukraina og sa at faren for mennesker i regionen er reell og økende. Moldovske myndigheter fortsatte samtidig arbeidet med å fastslå nøyaktig hvilken type luftfartøy det var, og hvor det kom fra.

Moldova svarte diplomatisk ved å kalle hjem sin ambassadør i Russland for konsultasjoner. Utenriksdepartementet beskrev hendelsen som et alvorlig brudd på landets suverenitet.

Nye dronekrysninger fra Odesa-regionen

Kort tid senere ble flere droner registrert i forbindelse med russiske angrep mot Ukrainas Odesa-region. Moldovske myndigheter opplyste blant annet at et luftfartøy med egenskaper som lignet en Geran-3- eller Shahed-238-drone, krysset moldovsk luftrom natt til 10.–11. august før det fortsatte nordover.

I en annen hendelse 15.–16. august oppdaget Moldovas overvåkingssystemer en uautorisert drone som kom fra Ukraina. Den fløy over Moldova i omtrent 18 minutter og fortsatte deretter inn i Romania.

Et spansk F/A-18 Hornet-fly, som var på luftpatrulje sammen med NATO-styrker, skjøt dronen ned over rumensk territorium.

Hvorfor flere protester ikke er nok, ifølge Sandu

Moldova har allerede brukt diplomatiske kanaler etter tidligere krenkelser av luftrommet. Sandus vurdering er likevel at tiltak som å utvise Russlands ambassadør eller sende enda en protestnote først og fremst vil være symbolske.

Slike grep kan markere fordømmelse, men de kan ikke fysisk hindre nye oppskytinger eller endre Russlands militære praksis, mener hun. Den reelle løsningen ligger derfor et annet sted: Ukraina må få den militære og politiske støtten landet trenger for å stanse russiske angrep ved kilden, samtidig som europeiske land styrker sitt eget luftforsvar.

Del av et større regionalt mønster

Dronehendelsene i Moldova kommer etter gjentatte meldinger om russiske droner som har krenket luftrommet til Romania og Polen. NATO-landene har omtalt dette som alvorlige og farlige provokasjoner, ikke bare som isolerte navigasjonsfeil.

Det nordatlantiske rådet har diskutert krenkelsene over Romania og Polen og slått fast at Russland bærer ansvaret for dem. Alliansen har samtidig fremhevet behovet for raske og samordnede svar fra NATO og nasjonale myndigheter.

Bekymring for hybridkrigføring

Den bredere bekymringen handler ikke bare om droner som følger krigens geografiske nærområde. Ved Leipzig/Halle-flyplassen i Tyskland ble en drone med et eksplosivt hjelpemiddel funnet nær ukrainske fraktfly. Tyske myndigheter startet en terror- og sikkerhetsetterforskning.

Tysklands innenriksminister beskrev hendelsen som et hybridangrep og advarte om et «nytt farenivå». På det tidspunktet var det likevel ikke offentlig dokumentert en direkte forbindelse til Russland. En mulig russisk rolle var derfor fortsatt en påstand og en del av etterforskningen – ikke et endelig bevist faktum.

Sandus strategiske konklusjon

For Sandu handler dronekrenkelsene dermed om mer enn Moldovas evne til å reagere på hvert enkelt luftromsbrudd. Hun ser dem som en regional sikkerhetsutfordring som følger av Russlands krig mot Ukraina.

Hennes konklusjon er at Europa bør støtte Ukraina militært og politisk, sørge for at landet kan stå imot Russland, og samtidig bygge et sterkere felles forsvar. I dette perspektivet vil Ukrainas evne til å stanse russiske angrep være langt mer effektivt enn nye diplomatiske reaksjoner etter at hver enkelt drone allerede har krysset grensen.